De finner sann lykke i «paradiset»

PARADISET! Dette ordet dukker ofte opp når folk tenker på Hawaii — og det med god grunn. Her er det et behagelig klima, blå himmel, svaiende palmetrær, forfriskende bris og sandstrender — slikt som mange kanskje forbinder med et paradis.

Disse trekkene ved Hawaii har virket tiltalende på mennesker fra fjern og nær. De er kommet hit fra Asia, Stillehavet og Nord- og Sør-Amerika og til og med fra Karibia og Europa. Mange har flyttet hit på grunn av det milde klimaet året rundt. Andre er kommet på jakt etter økonomisk sikkerhet — og naturligvis etter lykke. Resultatet er en smeltedigel av nasjonaliteter og etniske grupper med en fargerik variasjon i kultur og religiøse oppfatninger.

Medaljen har imidlertid en bakside. Som så mange andre vakre steder på jorden er også Hawaii plaget av kriminalitet, narkotika, mangel på respekt for loven, forurensning og de mange andre problemene som hjemsøker den menneskelige familie uansett hvor man måtte bo. På grunn av menneskelig forsømmelighet og selviskhet blir Hawaii-øyene gradvis ribbet for sin naturlige skjønnhet. Folk ønsker seg et paradis, men det er ikke alle her som er tilstrekkelig interessert i å gjøre disse øyene til et paradis, eller i det minste å bevare det som er igjen av det. Et paradis består av mer enn vakker natur og et behagelig klima.

Blant dem som bor her, finnes det imidlertid en voksende gruppe mennesker som gleder seg over sann lykke i disse paradisiske omgivelsene. De er mennesker som tar imot Bibelens sannhet, og som legger seg Guds vidunderlige løfte på hjertet: «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer.» Disse menneskene ser framtiden i møte med glede, mens de tenker på apostelen Peters ord: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13) Hvem er disse menneskene? Hvordan fikk de kjennskap til det vidunderlige håpet som Bibelen holder fram? Og hvilke forandringer har skjedd i deres liv?

Frykten for døden overvunnet

Isabel og hennes mann, George, er av filippinsk avstamning. Hun ble oppdratt til å holde seg til foreldrenes romersk-katolske religion, men hun hadde aldri sett i en bibel. Isabel hadde fått lære at menneskesjelen er udødelig. Hvordan reagerte hun på denne falske læresetningen? Jo, hun grudde seg for å dø fordi hun forestilte seg at hun da for alltid ville være levende begravd i en kiste. Hun antok nemlig at sjelen ikke var i stand til å komme seg ut av kisten. I 1973 begynte imidlertid Isabel å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Da hun fikk vite at menneskesjelen ikke er udødelig, og at Gud vil oppheve virkningen av døden ved hjelp av oppstandelsen, ble hun henrykt og følte seg svært lettet. (Esekiel 18: 4, 20, NW; se også gammel norsk oversettelse av 1904; Johannes 5: 28, 29.) Bibelens sannhet gjorde så sterkt inntrykk på henne at hun gjorde raske framskritt.

Hva med George? Han var også til stede under de bibelske drøftelsene, men bare med det for øye å bevise at vitnene tok feil. Han kunne imidlertid ikke finne noe å utsette på det han og hans kone fikk lære. Tvert imot, for kort tid etter at de hadde begynt å studere, oppstod spørsmålet om blod. Fram til da hadde George likt å spise blodmat, men da han fikk se at Bibelen tydelig fordømmer det å spise blod, sluttet han med det. (1. Mosebok 9: 3, 4; 3. Mosebok 17: 10—12; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Han fortsatte å ta del i bibelstudiet og var svært glad for at han endelig hadde funnet sannheten. I dag erfarer George, Isabel og de fire barna deres sann lykke fordi de lever i samsvar med Guds normer.

Tiltrukket av sann kristendom

En japansk mann som heter George, og hans portugisiske kone, Lillian, er i 60-årene. De er begge født og oppvokst på Hawaii. Ettersom George ikke fikk noen religiøs opplæring av sine foreldre, tok han aldri religion alvorlig. Likevel har han alltid trodd på Gud. Lillian ble på den annen side oppdratt som katolikk av sine foreldre.

Selv om George ikke var noen ivrig bibelleser, hadde han lest bladene Vakttårnet og Våkn opp! i omkring 30 år. På den måten hadde han lært en god del om Bibelen. Men ettersom han var storrøyker og drakk mye, var han sen til å gjøre forandringer i sitt liv. Mens årene gikk, fortsatte George å lese bladene, og han gikk av og til på kristne møter i Rikets sal. Hvorfor? Jo, fordi, som han sa, «de andre religionene er så hyklerske». De ser gjennom fingrene med mange dårlige vaner som blir fordømt i Bibelen. Han kunne se at Jehovas vitner var annerledes.

Hva var det som gjorde at Guds Ords sannhet virket tiltalende på Georges kone, Lillian, selv om hun var sterkt påvirket av foreldrenes religion? Jo, hennes kjødelige søster innbød henne til møtene i Rikets sal. «Jeg likte den gode familieatmosfæren og de vennlige smilene,» fortalte Lillian. Den ekte kjærlighet som ble vist blant Jehovas folk, overbeviste henne om at dette er sannheten. (Johannes 13: 34, 35) Hun tok imot tilbudet om et bibelstudium og innviet med tiden sitt liv til Jehova Gud, og hun ble døpt bare noen få måneder etter sin mann.

George har sluttet å røyke og drikker seg ikke full, og Lillian har kvittet seg med alle de religiøse bildene sine. Med hjertet fylt av kjærlighet deler de det de har lært, med andre, deriblant sine 25 barnebarn og fire oldebarn. Se bare på ansiktene deres hvor lykkelige George og Lillian er!

De har oppnådd fred og lykke

Patrick, som er en middelaldrende ire, og hans jødiske kone, Nina, flyttet begge til Hawaii fra den sørvestlige delen av De forente stater. Tidligere hadde de hatt en såkalt fri livsstil med narkotika, eksperimentering på det religiøse område og en løssluppen seksualmoral. De var også i mange år medlemmer av en kult hvor de strebet etter å oppnå en høyere bevissthet ved hjelp av narkotiske stoffer, meditasjon og sin egen, private guru. Med tiden fikk Patrick nok av misunnelsen, striden og den konstante kranglingen blant medlemmer av kulten som hevdet at de hadde oppnådd et ’høyere bevissthetsnivå’. Han forlot gruppen og reiste tilbake til Hawaii, hvor han en gang hadde bodd, i håp om å få fred i sinnet. Deretter fikk han overtalt Nina, som da var kjæresten hans, til å komme og besøke ham. Langt om lenge ble de gift og slo seg ned på Hawaii.

Lite visste Patrick og Nina at deres søken etter fred og lykke ville føre til at de til slutt begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Nina, som hele sitt liv hadde vært en overbevist ateist, begynte å finne tilfredsstillende bibelske svar på slike vanskelige spørsmål som hvorfor det onde eksisterer, og hvorfor gode mennesker blir utsatt for lidelser. Patricks søken etter sannheten, som hadde vart i ti år, fikk likeledes en lykkelig slutt. Det som han og Nina fikk lære ut fra Bibelen, førte snart til en forandring i deres syn på moral. Etter en lang og hard kamp greide Patrick å overvinne sin sterke avhengighet av tobakk. Nå har han og hans kone levd et rent moralsk liv i samsvar med Guds normer i nesten ti år. Med et rent hjerte og en ren samvittighet gleder de seg over den fred som de har søkt etter og funnet.

Offer og lønn

«Anstreng dere kraftig for å komme inn gjennom den trange dør, for mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke være i stand til det.» (Lukas 13: 24) Denne uttalelsen som Jesus Kristus kom med, viser tydelig at det ikke er lett å tjene Gud og leve etter Bibelens normer. Enhver som ønsker å gjøre det, må ikke bare gjøre seg de nødvendige anstrengelser, men også bringe de nødvendige ofre. Dette har virkelig vært tilfellet med dem som er nevnt her. Men for en fantastisk lønn de har fått!

Tenk for eksempel på Patrick og Nina, som nettopp er nevnt. De gjorde store forandringer. Fra å ha en livsstil hvor de tjente mye penger, begynte de å ta del i den kristne heltidstjeneste og forsørget seg ved å ha deltidsjobb ved siden av. De er overbevist om at det de tjener på dette åndelig sett, langt oppveier alle de materielle ofre de har brakt. Og de er virkelig lykkelige.

For George og Lillian har det ikke vært lett å gjøre forandringer ettersom de er såpass gamle. Det å delta i møtene og i tjenesten krever tid, oppmerksomhet og fysiske anstrengelser. Til deres store glede har de imidlertid fått bedre helse, og det livet de nå lever, kan bare beskrives som aktivt, fullstendig og lykkelig.

Den største utfordringen George og Isabel står overfor, er å lære opp barna sine og hjelpe dem til å begynne å gå på livets vei. Det krever mye tid og store anstrengelser å gjøre fire barn klar til kristne møter eller å ta dem med ut i den kristne tjeneste. Det konstante presset fikk en gang George og Isabel til å forsømme foreldreansvaret. Men et bibelsk foredrag med tittelen «Forny selvoppofrelsens ånd» tilskyndte dem til å øke sin innsats betraktelig for å gi de fire barna all den oppmerksomhet og opplæring som var nødvendig for å «oppdra dem i Jehovas tukt og formaning». Det er unødvendig å si at disse anstrengelsene er blitt rikt belønnet. — Efeserne 6: 4.

Det er ikke vakker natur, et behagelig klima eller et bedagelig tempo som bringer disse menneskene og andre sann lykke, men vissheten om at de bruker sitt liv i samsvar med Guds vilje og lever etter de normene som han har fastsatt i sitt Ord, Bibelen. (Forkynneren 12: 13) Dessuten føler de sann lykke når de tenker på den glederike tiden da et verdensomfattende paradis vil bli gjenopprettet på jorden. — Lukas 23: 43.

[Bilde på side 25]

George, Isabel og de fire barna deres liker å lese i Bibelen

[Bilde på side 26]

George og Lillian er lykkelige i den kristne tjeneste

[Bilde på side 27]

Patrick og Nina erfarer virkelig fred i tjenesten for Jehova