Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w92 15.3. s. 13–18
  • Stå fast for den gudgitte frihet!

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Stå fast for den gudgitte frihet!
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Frihet fra trelldommen
  • Et fengslende symbolsk drama
  • Vi kan slippe å bære et trelldomsåk
  • Ta standpunkt for den gudgitte frihet
  • Stå fast!
  • Overse ikke formålet med vår gudgitte frihet
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
  • Et folk som har frihet under ansvar
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
  • Frihet
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 1
  • «Et symbolsk drama» av betydning for oss
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2006
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1992
w92 15.3. s. 13–18

Stå fast for den gudgitte frihet!

«Til en slik frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk.» — GALATERNE 5: 1.

1, 2. Hvordan gikk den gudgitte frihet tapt?

JEHOVAS folk er et fritt folk. Men de trakter ikke etter å bli uavhengige av Gud, for det ville bety at de kom i trelldom under Satan. De verdsetter høyt sitt nære forhold til Jehova og gleder seg over den frihet han gir dem.

2 Våre første foreldre, Adam og Eva, mistet sin gudgitte frihet ved å synde og bli slaver av synden, døden og Djevelen. (1. Mosebok 3: 1—19; Romerne 5: 12) Ja, Satan fikk hele verden inn på den syndige vei som fører til tilintetgjørelse. Men de som står fast for den gudgitte frihet, går på veien til evig liv. — Matteus 7: 13, 14; 1. Johannes 5: 19.

Frihet fra trelldommen

3. Hvilket håp holdt Gud fram i Eden?

3 Det var Jehova Guds hensikt at mennesker som æret hans navn, skulle bli frigjort fra trelldommen under Satan, synden og døden. Han holdt fram dette håpet da han sa til den slangen som Satan brukte i Eden: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» (1. Mosebok 3: 14, 15) Jesus Kristus, Ætten fra Jehovas himmelske organisasjon, fikk hælen knust da han døde på pælen. Men derved skaffet Gud til veie et gjenløsningsoffer for å utfri den troende menneskehet av synden og døden. (Matteus 20: 28; Johannes 3: 16) Når tiden er inne, skal Jesus knuse Satans, den opprinnelige slanges, hode. — Åpenbaringen 12: 9.

4. Hvilken frihet hadde Abraham, og hva lovte Jehova ham?

4 Omkring 2000 år etter at løftet var blitt gitt i Eden, adlød «Jehovas venn» Abraham Jehova Gud og forlot byen Ur for å dra til et annet sted. (Jakob 2: 23; Hebreerne 11: 8) Han fikk derved gudgitt frihet og levde ikke lenger som en slave av Satans verden, som består av falsk religion, korrupt politikk og grådig kommersialisme. Gud føyde nye løfter til profetien i Eden og lovte at alle slekter og nasjoner skulle bli velsignet ved hjelp av Abraham og hans Ætt. (1. Mosebok 12: 3; 22: 17, 18) Abraham var fri for fordømmelse fordi ’han trodde Jehova, som regnet ham som rettferdig’. (1. Mosebok 15: 6) I dag fører likeledes et nært forhold til Jehova til at en får gudgitt frihet fra fordømmelse og fra trelldommen under verden, som ligger i Satans makt.

Et fengslende symbolsk drama

5. Hvilke omstendigheter var knyttet til Isaks fødsel?

5 For at Abraham skulle få en ætt, gav hans ufruktbare kone, Sara, ham sin tjenestepike Hagar, for at han skulle få barn med henne. Abraham fikk da Ismael, men Gud valgte ikke ham som den lovte Ætt. Nei, da Abraham var 100 år og Sara 90, gjorde Jehova det mulig for dem å få sønnen Isak. Da Ismael gjorde narr av Isak, ble Hagar og hennes sønn sendt bort. Abrahams sønn med den frie kvinnen, Sara, var da Abrahams ubestridelige ætt. I likhet med Abraham viste også Isak tro og gledet seg over den gudgitte frihet. — 1. Mosebok 16: 1—16; 21: 1—21; 25: 5—11.

6, 7. Hva hadde noen falske lærere overbevist noen av de kristne galaterne om, men hva forklarte Paulus?

6 Disse begivenhetene var et forbilde på ting som er av vesentlig betydning for dem som elsker sin gudgitte frihet. Det viste apostelen Paulus i det brevet han skrev til menighetene i Galatia mellom år 50 og 52 e.Kr. På det tidspunkt hadde det styrende råd bestemt at omskjærelse ikke var et krav til de kristne. Men falske lærere hadde overbevist noen av galaterne om at omskjærelse var et nødvendig trekk ved kristendommen.

7 Paulus sa til galaterne: En blir erklært rettferdig ved tro på Kristus, ikke ved gjerninger som Moseloven foreskriver. (1: 1 til 3: 14) Moseloven gjorde ikke det løftet som var knyttet til Abrahamspakten, ugyldig, men gjorde overtredelsene kjent og tjente som en oppdrager som ledet til Kristus. (3: 15—25) Ved sin død frigjorde Jesus dem som var under Loven, og gjorde det mulig for dem å bli Guds sønner. Det å vende tilbake til en ordning hvor en gav akt på dager, måneder, tidsperioder og år, ville følgelig bety det samme som å vende tilbake til trelldommen. (4: 1—20) Paulus skrev så:

8, 9. a) Forklar kort med egne ord det Paulus sa i Galaterne 4: 21—26. b) Hvem eller hva var Abraham og Sara et bilde på i dette symbolske dramaet, og hvem er den lovte Ætt?

8 «Si meg, dere som vil være under lov: Hører dere ikke Loven? Det står for eksempel skrevet at Abraham fikk to sønner, én [Ismael] med tjenestepiken [Hagar] og én [Isak] med den frie kvinnen [Sara]; men den med tjenestepiken ble i virkeligheten født på kjødets måte, den med den frie kvinnen, derimot, ved et løfte. Disse ting står som et symbolsk drama; for disse kvinnene betyr to pakter — den ene [lovpakten] fra Sinai-fjellet [hvor Gud inngikk denne pakten med israelittene], som føder barn til trelldom; det er Hagar. [Den andre pakten var den som ble inngått med Abraham angående hans Ætt.] Denne Hagar betyr altså Sinai, et fjell i Arabia, og hun svarer til det nåværende Jerusalem, for det er i trelldom med sine barn [etterkommerne av Abraham, Isak og Jakob]. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» — Galaterne 4: 21—26.

9 I dette symbolske dramaet var Abraham et bilde på Jehova. «Den frie kvinnen», Sara, var et bilde på Guds «kvinne», hans hellige universelle organisasjon. Den frambrakte Kristus, denne symbolske kvinnens og den større Abrahams Ætt. (Galaterne 3: 16) For å vise folk hvordan de kunne bli utfridd av uren tilbedelse, synden og Satan, forkynte Jesus sannheten og avslørte falsk religion, men byen Jerusalem og dens barn forkastet ham og forble derfor i religiøs trelldom. (Matteus 23: 37, 38) Jesu jødiske etterfølgere ble fri fra Loven, som avslørte deres trelldom under ufullkommenheten, synden og døden. De som virkelig er fri, er alle de som godtar Jesus som den som Guds «kvinne» frambrakte, han som skulle være den messianske konge og den frigjører som ’roper ut frihet for fangene’. — Jesaja 61: 1, 2; Lukas 4: 18, 19.

Vi kan slippe å bære et trelldomsåk

10, 11. Hvilket trelldomsåk frigjorde Kristus sine etterfølgere fra, og hvilke paralleller har vi til dette i vår tid?

10 Paulus sier til dem som utgjør Abrahams ætt sammen med Kristus, den større Isak: «Det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. . . . vi, brødre, er barn som hører løftet til, slik som Isak var. Men liksom den som ble født på kjødets måte [Ismael], den gang begynte å forfølge den som ble født på åndens måte [Isak], slik er det også nå. . . . vi [er] barn, ikke av en tjenestepike, men av den frie kvinne. Til en slik frihet [fra Loven] har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk.» — Galaterne 4: 26 til 5: 1.

11 En etterfølger av Jesus ville ha vært spent til et trelldomsåk hvis han hadde underkastet seg Loven. Falsk religion er et trelldomsåk i vår tid, og kristenheten tilsvarer det gamle Jerusalem og Jerusalems barn. Men de salvede er barn av det Jerusalem som er der oppe, Guds frie himmelske organisasjon. De og deres trosfeller som har et jordisk håp, er ingen del av denne verden og er ikke i trelldom under Satan. (Johannes 14: 30; 15: 19; 17: 14, 16) Sannheten og Jesu offer har frigjort oss. Måtte vi derfor stå fast for vår gudgitte frihet.

Ta standpunkt for den gudgitte frihet

12. Hvilken kurs følger de troende, og hva skal vi nå drøfte?

12 Millioner av mennesker gleder seg nå over sann frihet som Jehovas vitner. Millioner av andre studerer Bibelen, og mange av dem er «rett innstilt for evig liv». Når de blir troende, vil de ta standpunkt for den gudgitte frihet ved å bli døpt. (Apostlenes gjerninger 13: 48; 18: 8) Men hvilke skritt går forut for den kristne dåp?

13. Hvilken forbindelse er det mellom kunnskap og dåp?

13 Før en person blir døpt, må han tilegne seg nøyaktig bibelkunnskap og handle i samsvar med den. (Efeserne 4: 13) Jesus sa derfor til sine etterfølgere: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.

14. Hvilken kunnskap må en ha for å bli døpt i Faderens, Sønnens og den hellige ånds navn?

14 Å bli døpt i Faderens navn vil si å anerkjenne Jehovas stilling og myndighet som Gud, Skaper og den universelle Overherre. (1. Mosebok 17: 1; 2. Kongebok 19: 15; Åpenbaringen 4: 11) Dåp i Sønnens navn innebærer å anerkjenne Kristi stilling og myndighet som en opphøyd åndeskapning, den messianske konge og den som Gud har skaffet til veie en «tilsvarende løsepenge» ved hjelp av. (1. Timoteus 2: 5, 6; Daniel 7: 13, 14; Filipperne 2: 9—11) En som blir døpt i den hellige ånds navn, er klar over at den hellige ånd er Guds virksomme kraft, som Han blant annet brukte til å skape og til å inspirere bibelskribentene. (1. Mosebok 1: 2; 2. Peter 1: 21) Det er selvfølgelig mye mer å lære om Gud, Kristus og den hellige ånd.

15. Hvorfor må en vise tro før en kan bli døpt?

15 Før en person blir døpt, må han vise tro på grunnlag av nøyaktig kunnskap. «Uten tro er det umulig å behage [Jehova].» (Hebreerne 11: 6) En som viser tro på Gud, Kristus og Guds hensikt, ønsker å være et av Jehovas vitner. Han ønsker å leve i samsvar med Guds Ord og ha en meningsfylt andel i forkynnelsen av det gode budskap. Han vil tale om Jehovas herlige kongedømme. — Salme 145: 10—13; Matteus 24: 14.

16. Hva er anger, og hvilken sammenheng er det mellom anger og den kristne dåp?

16 Anger er en annen forutsetning for dåp. Å angre vil si å ’føle sorg eller bedrøvelse over noe en har gjort eller unnlatt å gjøre’, å føle «beklagelse». Jødene i det første århundre trengte å angre de synder de hadde begått mot Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 3: 11—26) Noen av de troende i Korint angret at de hadde vært utuktige, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere, homoseksuelle, tyver, griske, drankere, spottere og utpressere. Fordi de angret, ble de «vasket rene» i Jesu blod, de ble «helliget» som personer som var satt til side for Jehovas tjeneste, og ble «erklært rettferdige» i Jesu Kristi navn og med Guds ånd. (1. Korinter 6: 9—11) Anger er derfor et skritt i retning av en god samvittighet og i retning av gudgitt frihet fra en vond skyldfølelse som kommer av synder en har begått. — 1. Peter 3: 21.

17. Hva vil det si å omvende seg, og hva innebærer det for en som har tenkt å la seg døpe?

17 En må også omvende seg før en kan bli døpt som et av Jehovas vitner. En angrende persons omvendelse finner sted etter at han har forkastet sin urette livsførsel og har bestemt seg for å gjøre det som er rett. Hebraiske og greske verb som har med omvendelse å gjøre, betyr rett og slett å «vende tilbake, å vende om». Når disse ordene blir brukt positivt i åndelig forstand, sikter de til det å vende om til Gud fra en urett handlemåte. (1. Kongebok 8: 33, 34) Omvendelse krever «gjerninger som passer for anger», at vi gjør det Jehova Gud befaler, forlater falsk religion og vender hjertet til ham for å tjene ham urokkelig. (Apostlenes gjerninger 26: 20; 5. Mosebok 30: 2, 8, 10; 1. Samuelsbok 7: 3) Dette krever «et nytt hjerte og en ny ånd»; det krever endret tankegang, sinnelag og mål i livet. (Esekiel 18: 31) Den nye personlighet det fører til, erstatter ugudelige trekk med gudlignende egenskaper. (Kolosserne 3: 5—14) Ja, ekte anger får en virkelig til å ’vende om’. — Apostlenes gjerninger 3: 19.

18. Hvorfor bør en innvie seg til Gud i bønn, og hvilken betydning har dette skrittet?

18 Før en blir døpt, må en innvie seg til Gud i bønn. (Jevnfør Lukas 3: 21, 22.) Innvielse vil si å bli satt til side for et hellig formål. Dette skrittet er så viktig at vi bør si til Gud i bønn at vi har bestemt oss for å vise ham udelt hengivenhet og tjene ham i all evighet. (5. Mosebok 5: 8, 9, NW; 1. Krønikebok 29: 10—13) Det er selvfølgelig ikke et arbeid vi innvier oss til, men til Gud selv. Det ble understreket i begravelsen til Selskapet Vakttårnets første president, Charles Taze Russell. Ved den anledningen i 1916 sa Selskapets sekretær-kasserer, W. E. Van Amburgh: «Dette store, verdensomspennende arbeidet er ikke ett menneskes gjerning. Det er altfor stort til det. Det er Guds gjerning, og det forandrer seg ikke. Gud har brukt mange tjenere i fortiden, og han vil uten tvil bruke mange i framtiden. Vi har ikke innviet oss til et menneske, eller til et menneskes gjerning, men til å gjøre Guds vilje, slik han vil åpenbare den for oss gjennom sitt Ord og sin ledelse. Gud står fremdeles ved roret.» Men hva mer innebærer en innvielse til Gud?

19. a) Hvordan viser en offentlig at en har innviet seg til Jehova? b) Hva er vanndåpen et symbol på?

19 En viser offentlig at en har innviet seg til Jehova, når en blir døpt. Dåpen er et symbol på at den som blir døpt i vann, ubetinget har innviet seg til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. (Jevnfør Matteus 16: 24.) Når en dåpskandidat blir begravet av vannet og så blir løftet opp igjen, dør han billedlig talt fra sin tidligere livsførsel og blir reist opp til en ny livsførsel, til nå å gjøre Guds vilje uforbeholdent. (Jevnfør Romerne 6: 4—6.) Da Jesus ble døpt, framstilte han seg for sin himmelske Far på en uforbeholden måte. (Matteus 3: 13—17) Og Bibelen viser gjentatte ganger at troende som er skikket til å bli døpt, bør bli det. (Apostlenes gjerninger 8: 13; 16: 27—34; 18: 8) For å bli et av Jehovas vitner i vår tid må en derfor være en troende som virkelig viser tro og blir døpt. — Jevnfør Apostlenes gjerninger 8: 26—39.

Stå fast!

20. Nevn noen bibelske eksempler som viser at vi vil bli velsignet hvis vi tar standpunkt for den gudgitte frihet som døpte vitner for Jehova.

20 Hvis du har tatt et fast standpunkt for den gudgitte frihet ved å bli et døpt vitne for Jehova, vil han velsigne deg, akkurat som han velsignet sine tjenere før i tiden. Jehova velsignet for eksempel Abraham og Sara, som var kommet opp i årene, med den gudfryktige sønnen Isak. Ved tro valgte profeten Moses å bli dårlig behandlet sammen med Guds folk «framfor å ha den midlertidige nytelse av synd, ettersom han anså Kristi vanære [den vanære som fulgte med det å være et forbilde på Kristus, Guds salvede] for en større rikdom enn Egypts skatter». (Hebreerne 11: 24—26) Moses hadde det privilegium å bli brukt av Jehova til å føre israelittene ut av trelldommen i Egypt. Fordi han tjente Gud trofast, vil han dessuten bli oppreist fra de døde og tjene som en av ’fyrstene på den hele jord’ under den større Moses, Jesus Kristus. — Salme 45: 17, EN; 5. Mosebok 18: 17—19.

21. Nevn noen oppmuntrende eksempler på gudfryktige kvinner som levde i gammel tid.

21 Innviede kristne i vår tid kan også bli oppmuntret av å tenke på kvinner som virkelig ble fri og fylt av glede. En av dem var moabittinnen Rut, som både opplevde den sorg å bli enke og den glede å få gudgitt frihet fra falsk religion. Hun forlot sitt folk og sine guder og holdt seg til svigermoren, No’omi, som også var enke. «Dit du går, vil jeg gå,» sa Rut, «og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.» (Rut 1: 16) Da hun hadde giftet seg med Boas, ble hun mor til Davids bestefar Obed. (Rut 4: 13—17) Jehova gav denne ydmyke, ikke-israelittiske kvinnen «fullt vederlag» ved å la henne bli en av Jesu, Messias’, aner. (Rut 2: 12) Så glad Rut kommer til å bli når hun blir oppreist og får vite at hun hadde dette privilegiet! Den tidligere skjøgen Rahab, som ble utfridd av umoral og falsk tilbedelse, og Batseba, som handlet galt, men som angret, kommer til å erfare den samme glede når de blir oppreist, for de kommer også til å få vite at Jehova lot dem få bli Jesu Kristi aner. — Matteus 1: 1—6, 16.

22. Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?

22 Vi kunne bare fortsette å ramse opp personer som har fått gudgitt frihet. Vi har for eksempel de troens menn og kvinner som blir nevnt i Hebreerne, kapittel 11. De gjennomgikk trengsler og ble utsatt for dårlig behandling, «og verden var dem ikke verd». I tillegg kommer Kristi lojale etterfølgere i det første århundre og andre trofaste personer som har levd siden den gang, deriblant de millioner som nå tjener Jehova som hans vitner. Som vi skal se i den neste artikkelen, kan også du ha mange grunner til å glede deg hvis du i likhet med disse har tatt standpunkt for den gudgitte frihet.

Hva svarer du?

◻ Hvilket håp holdt Gud fram da den gudgitte frihet gikk tapt?

◻ Hvilket «trelldomsåk» frigjorde Kristus sine etterfølgere fra?

◻ Hvilke skritt må en ta før en kan bli døpt som et av Jehovas vitner?

◻ Hvilke bibelske eksempler viser at vi vil bli velsignet hvis vi tar standpunkt for den gudgitte frihet?

[Bilde på side 16]

Vet du hvilke skritt en må ta før en kan bli døpt som et av Jehovas vitner?

    Norske publikasjoner (1950-2026)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2026 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del