Scener fra det lovte land
Besøk landet, bli kjent med sauene!
TUSENER av kristne har besøkt det lovte land fordi de mente at det å se de stedene der begivenhetene fant sted, ville hjelpe dem til å forstå Bibelen og gjøre den mer meningsfylt for dem. Og det har det gjort.
Enten du har besøkt landet rent bokstavelig eller i tankene ved å lese bøker og artikler, kan vi spørre: Hva med å bli kjent med sauene? ’Hva har sauer å gjøre med det lovte land?’ spør du kanskje. Faktisk var sauer en så viktig del av livet i bibelsk tid at et besøk i det lovte land i en viss forstand er ufullstendig hvis det ikke omfatter sauene.
Bildene du ser her, kan være en del av ditt besøk, siden sauer som kan ses i området i dag, ligner mye på dem som var alminnelige i bibelsk tid.a De brede halene deres er tunge av fett. (3. Mosebok 7: 3; 9: 19) Den tykke ullen er vanligvis hvit. Men husk at den store buskapen til Jakob innbefattet «flekkete og spraglete dyr» og «alle de svarte sauene». — 1. Mosebok 30: 32.
Den samme beretningen viser at en mann som hadde en stor buskap, ble ansett som velstående. (1. Mosebok 30: 43) Vi leser om Job: «Han eide sju tusen sauer, tre tusen kameler, fem hundre par okser og fem hundre eselhopper. . . . Han var den mektigste mannen i landet der øst.» (Job 1: 3; 42: 12) Eller tenk på at Nabal hadde 3000 sauer og 1000 geiter. Hvilken status og innflytelse tror du han hadde på Davids tid? (1. Samuelsbok 25: 2) Men hvorfor var egentlig en svær buskap ensbetydende med stor velstand?
Det var fordi sauer forsynte sin hyrde eller eier med verdifulle produkter. Selve ullen var et gode som stadig ble fornyet. Ordspråkene 31: 13, 21, 22 hjelper oss til å se hvordan en forstandig og flittig kone kunne bruke den til å lage klær til familien sin eller klesplagg som kunne selges. (Job 31: 20) Ull var en viktig handelsvare. Det framgår av det som sies om en moabittisk konge som «hadde mye småfe. Han pleide å betale Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer [uklipte værer, NW] i skatt». (2. Kongebok 3: 4) Ja, værene var «uklipte»; den rikelige ullen økte deres verdi.
Værene kunne ha imponerende horn, som dem du ser på bildet øverst til høyre på neste side. Får det deg til å tenke på at værhorn ble brukt til å kunngjøre jubelåret? (3. Mosebok 25: 8—10) Lignende horn ble brukt til å blåse alarm eller lede krigsmanøvrer. — Dommerne 6: 34; 7: 18, 19; Joel 2: 1.
Forståelig nok var det slik at den som eide en saueflokk, hadde en sikker næringskilde, fordi sauer var blant de rene dyr som israelittene kunne spise. (5. Mosebok 14: 4) Kjøtt av sau eller lam kunne kokes eller stekes. Stekt lam var en viktig del av det som ble spist ved den årlige påskehøytiden. (2. Mosebok 12: 3—9) Sauer var også en alminnelig melkekilde. Melken kunne brukes som drikke og til ysting. — 1. Samuelsbok 17: 17, 18; Job 10: 10; Jesaja 7: 21, 22.
Et besøk hos sauene ville ikke være fullendt uten å merke seg det nære båndet mellom hjorden og dens hyrde. En trofast hyrde tok seg av sauene sine. Som Jesus nevnte, ville de kjenne igjen hyrdens stemme og reagere når han kalte på dem ved navn. (Johannes 10: 3, 4) Hvis én sau manglet, ville den oppmerksomme hyrden lete etter den. Når han fant den bortkomne sauen, ville han legge den på skuldrene sine og bære den tilbake til hjorden. — Lukas 15: 4, 5.
David brukte sine personlige erfaringer med en saueflokk da han sammenlignet seg med en sau som hadde Jehova som Hyrde. David ble beskyttet, som sauer ble vernet mot angripende dyr. Sauene kunne følge sin omsorgsfulle hyrdes ledelse. Hvis de ble skadet, forbandt han sårene deres, kanskje med lindrende olje. For en kontrast til den selviske handlemåten Israels ledere fulgte, og som er beskrevet i Esekiel 34: 3—8!
Bibelen inneholder tallrike profetiske og symbolske henvisninger til sauer. Å bli kjent med sauene i det lovte land kan derfor utvide din forståelse av uttrykk som den «lille hjord», «Guds Lam» og de «andre sauer». — Lukas 12: 32; Johannes 1: 36; 10: 16.
[Fotnote]
a Bildet ovenfor av sauer i Juda ødemark kan studeres nærmere i Jehovas vitners kalender 1992.
[Bilderettigheter på side 24]
Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.
[Bilderettigheter på side 25]
Garo Nalbandian