Den ’store trengsel’

DA JESUS besvarte disiplenes spørsmål om hva som skulle være tegnet på hans nærvær og på avslutningen på tingenes ordning, nevnte han «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli». (Matteus 24: 3, 21) Når vi jevnfører Matteus 24: 15—22 med Lukas 21: 20—24, ser vi at dette først siktet til en trengsel som skulle komme over Jerusalem. Oppfyllelsen kom i år 70 e.Kr., da de romerske hærstyrker under general Titus beleiret byen. Det førte til alvorlig hungersnød og til at mange menneskeliv gikk tapt. Over en million jøder døde eller ble drept, mens 97 000 overlevde og ble ført i fangenskap. En slik «stor trengsel» har ikke rammet Jerusalem siden den gang.

Jesus nevnte også denne trengsel i forbindelse med sitt komme i herlighet: «Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himlenes krefter skal bli rokket. Og da skal Menneskesønnens tegn vise seg i himmelen, og da skal alle stammene på jorden slå seg selv i jammer, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. Og han skal sende ut sine engler med en kraftig trompetlyd, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra himlenes ene ytterste ende til deres andre ytterste ende.» (Matteus 24: 29—31) Ordet «straks» her utelukker ikke at det kan være et betydelig tidsrom mellom den trengsel som kom over Jerusalem i år 70 e.Kr., og de begivenheter som skulle inntreffe deretter. Den greskkyndige A. T. Robertson skriver: «Dette ordet, euthus, som er vanlig i Markusevangeliet, byr på problemer hvis en legger vekt på tidsfaktoren. Spørsmålet er hvor lang tid som går mellom ’de dagers trengsel’ og det som så levende blir symbolsk framstilt i vers 29. Bruken av ordene en tachei [snart] i Åp. 1: 1 bør få en til å tenke seg godt om før en trekker noen konklusjon. Her har vi et profetisk panorama som er perspektivisk forkortet. De apokalyptiske bildene i vers 29 [i Matteus, kapittel 24] krever også en nøktern vurdering. . . . Det er ikke riktig å oppfatte denne apokalyptiske eskatologi bokstavelig.» — Word Pictures in the New Testament, 1930, bind 1, sidene 192, 193.

En lignende uttalelse om bruken av det greske ordet som er gjengitt med «straks» i Matteus 24: 29, finner vi i en fotnote til dette skriftstedet i The Westminster Version of the Sacred Scriptures: «’Straks’ er her trolig et profetisk, ikke historisk, uttrykk og betyr derfor ikke at noe følger umiddelbart . . . Lignende uttrykk er vanlige i apokalyptisk litteratur for å innlede en ny scene i en rekke syn som raskt skifter: jf. Apok. xi. 14: xxii. 12.»

Bibelen antyder at den trengsel som kom over Jerusalem i år 70 e.Kr., pekte fram mot en langt større trengsel. Omkring 30 år etter Jerusalems ødeleggelse ble det sagt til apostelen Johannes i forbindelse med en stor skare av mennesker fra alle nasjoner, stammer og folkeslag: «Disse er de som kommer ut av den store trengsel.» (Åpenbaringen 7: 13, 14) Tidligere hadde Johannes sett «fire engler» holde tilbake fire ødeleggende vinder for at beseglingen av Guds 144 000 tjenere kunne bli fullført. Denne beseglingen er øyensynlig knyttet til den ’innsamlingen av de utvalgte’ som Jesus forutsa skulle finne sted etter trengselen over det jordiske Jerusalem. (Matteus 24: 31) Den ’store trengsel’ må følgelig komme etter at de utvalgte er blitt samlet inn og beseglet, og når de fire engler slipper løs de fire vinder. (Åpenbaringen 7: 1—4) Det at en stor skare «kommer ut av den store trengsel», viser at den overlever.

Apostelen Paulus omtalte fullbyrdelsen av Guds dom over de ugudelige som en trengsel. Han skrev: «Det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld, men dere som lider trengsel, lindring sammen med oss ved Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, når han bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.» (2. Tessaloniker 1: 6—8) Åpenbaringsboken viser at «Babylon den store» og «villdyret» har ført trengsel over Guds hellige. (Åpenbaringen 13: 3—10; 17: 5, 6) Det er derfor logisk å trekke den slutning at den trengsel som skal komme over «Babylon den store» og «villdyret», kommer inn under den ’store trengsel’. — Åpenbaringen 18: 20; 19: 11—21.