Kan religiøse bilder bringe deg nærmere Gud?

STORE mengder av egyptiske, babylonske og greske kultbilder fyller i dag mange museer. Statuer som en gang ble dyrket med lidenskap, betraktes nå bare som kunstgjenstander fra fortiden. Deres makt eksisterte bare i fantasien til de menneskene som dyrket dem. Da de som viste dem ære, etter hvert ble borte, forsvant også disse kultbildenes antatte makt. Bildene viste seg å være virkningsløse — noe de faktisk alltid hadde vært — livløse gjenstander av tre, stein eller metall.

Hva så med de religiøse bildene som blir æret og dyrket av folk i vår tid? Har disse bildene noen større makt enn de gamle egyptiske, babylonske og greske kultbildene? Har de egentlig bidratt til å hjelpe menneskene til å komme nærmere Gud?

Det ser ut til at menneskeheten driver lenger og lenger vekk fra Gud for hver generasjon. Og hva kan all verdens religiøse bilder gjøre med det? Hvis ingen tar seg av dem, samler de støv og forgår til slutt av rust eller råte. De kan ikke ta vare på seg selv, langt mindre gjøre noe for menneskene. Men det som betyr mer, er hva Bibelen har å si om dette spørsmålet.

Kostbare og kunstferdige, men gagnløse

Det er ingen overraskelse at Bibelen avslører at religiøse bilder er gagnløse og helt uten evne til å hjelpe mennesker som er hengitt til dem, til å komme Gud nærmere. Selv om religiøse bilder vanligvis er både kostbare og kunstferdige, har Bibelen følgende å si om hva de egentlig er verd: «Folkenes gudebilder er av sølv og gull, et verk av menneskehender. De har munn, men kan ikke tale, de har øyne, men kan ikke se. De har ører, men kan ikke høre, de har nese, men kan ikke lukte. De kan ikke gripe med sine hender og kan ikke gå med sine føtter; de har ikke mål i strupen. Slik blir også de som lager dem, og alle som setter sin lit til dem.» — Salme 115: 4—8.

Bibelen viser ikke bare at gudebilder er maktesløse, men den omtaler også både bildene og dem som tilber dem, med forakt: «Gudebildene ligner fugleskremslene i en agurkåker; de kan ikke snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Frykt ikke for dem! De gjør ingen skade, men kan heller ikke gjøre noe godt. Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over sine gudebilder; hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem. Gagnløse er de, et verk som spottes.» — Jeremia 10: 5, 14, 15.

Den katolske oppfatning

Det er nok så at mange som bøyer seg ned for religiøse bilder og ber og tenner lys foran dem og kysser dem, ikke betrakter seg selv som avgudsdyrkere eller billeddyrkere. Katolikkene hevder for eksempel at de ærer bilder av Kristus og Maria av hensyn til de personene som bildene representerer, og ikke fordi bildene i seg selv på noen måte er guddommelige. I et leksikon heter det: «I den romersk-katolske kirke æres bilder som symboler på de personene som de representerer.» (The World Book Encyclopedia) Katolske prester har forkynt at det er riktig å vise et bilde ære så sant denne ære ikke kommer opp imot den ære Gud selv har krav på.

Faktum er at disse bildene vises ære. Til og med det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia medgir at det å vise slik ære er «en tilbedelseshandling». Men Jesus stilte seg helt avvisende til det å bruke bilder som hjelpemidler til å nærme seg Gud da han sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) Det er derfor ingen overraskelse at de kristne i det første århundre tok avstand fra å bruke bilder i tilbedelsen.

Likevel overgår kristenhetens religioner i dag alle andre religioner når det gjelder antall religiøse bilder. Ja, til tross for alle de historiske og bibelske vitnesbyrdene som viser hvor tåpelig det er å vise et bilde ære, fortsetter såkalte kristne over hele verden å bøye seg ned for og be foran religiøse bilder i en oppriktig søken etter Gud. Hvorfor gjør de det?

Ført bak lyset av en fiende

Profeten Jesaja forklarte hvorfor billeddyrkerne på hans tid ikke oppfattet dårskapen i sine handlinger: «Deres øyne er klint igjen, så de ikke kan se; deres hjerter er sløvet, så de ikke forstår.» (Jesaja 44: 18) Hvem kunne øve en slik påvirkning på menneskene? Ved ikonoklastenes kirkemøte i 754 e.Kr. ble det hevdet at billeddyrkelsen var blitt innført av Satan i den hensikt å lokke menneskene bort fra den sanne Gud. Var denne oppfatningen riktig?

Ja, for den harmonerer med Guds inspirerte Ord, Bibelen, som flere hundre år tidligere opplyste at Guds største fiende, Satan Djevelen, «har blindet» folks sinn, så sannhetens lys «ikke skal skinne igjennom». (2. Korinter 4: 4) De som viser et bilde ære, kommer derfor ikke Gud nærmere, men tjener derimot demonenes interesser. — 1. Korinter 10: 19, 20.

Hvordan det er mulig å komme Gud nærmere

Religiøse bilder kan ikke hjelpe oss til å komme Gud nærmere. Den store Skaper, Jehova Gud, avskyr billeddyrkelse. (5. Mosebok 7: 25) «Jehova er en Gud som krever udelt hengivenhet.» (Nahum 1: 2, NW) Han sier: «Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» (Jesaja 42: 8) Derfor kommer også Bibelen med den advarsel at de som driver med billeddyrkelse eller avgudsdyrkelse, ’ikke skal arve Guds rike’. — Galaterne 5: 19—21.

Men Jehova er også en barmhjertig Gud som er villig til å tilgi. Bibelen forteller om folk som vendte om til Gud fra sine gudebilder og ble erklært rettferdige etter at de sluttet med sin avgudsdyrkelse. (1. Korinter 6: 9—11; 1. Tessaloniker 1: 9) De gav akt på Jesu ord: «Gud er en Ånd, og de som tilber ham, må tilbe med ånd og sannhet.» — Johannes 4: 24.

De som studerer Bibelen i oppriktighet, vil oppdage at det ikke er vanskelig å komme i et nærere forhold til Gud. (Apostlenes gjerninger 17: 26—28) Han er varm og kjærlig og tilnærmelig, og han oppfordrer oss til å utvikle et nært forhold til ham, ja, han venter at vi skal gjøre det. — Jesaja 1: 18.

Jehovas vitner oppfordrer deg til å lære vår himmelske Far å kjenne som person og til å lære om hans navn, Jehova, og om hans egenskaper og hans handlinger overfor menneskene. Gjennom hans Ord, Bibelen, vil du lære å forstå hvorfor du ikke trenger synlige hjelpemidler som statuer og malerier for å komme Gud nærmere. Ja, «nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere». — Jakob 4: 8.

[Ramme på side 6]

Historikere kan fortelle:

◻ «Buddhismen ble jo grunnlagt i det sjette århundre før Kristus, men det er et velkjent faktum at det første bilde av buddhismens grunnlegger ikke ble introdusert før omkring det første århundre etter Kristus.»

I flere hundre år var den hinduiske tradisjon i det vesentlige anikonisk [uten ikoner eller kultbilder].»

«Hinduismen og buddhismen var begge fra begynnelsen av anikoniske, og religiøse bilder ble først gradvis akseptert i tilbedelsen. Det samme skjedde i kristenheten.» — The Encyclopedia of Religion av Mircea Eliade.

◻ «Av forskjellige bibelske beretninger framgår det tydelig at religiøse bilder manglet helt i den sanne tilbedelse av Gud. . . . Også i NT [Det nye testamente] forbys tilbedelse av fremmede guder og gudebilder.» — New Catholic Encyclopedia.

◻ «Religiøse bilder var ukjent i de første kristnes tilbedelse.» — Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature av McClintock og Strong.

◻ «Verken i Det nye testamente eller i noen ekte skrifter fra kristendommens første tid er det mulig å finne den minste antydning til bruk av statuer eller bilder i de kristnes offentlige eller private tilbedelse.» — A Concise Cyclopedia of Religious Knowledge av Elias Benjamin Sanford.

◻ «Hvis noen hadde så mye som antydet at det skulle anbringes religiøse bilder i kirkene, ville det ha vakt bestyrtelse blant de første kristne, og de ville ha betraktet det som intet mindre enn avgudsdyrkelse å bøye seg ned for dem eller be foran dem.» — History of the Christian Church av John Fletcher Hurst.

◻ «Det å framstille og ære portretter av Kristus og de hellige møtte konsekvent motstand i urkirken.» — The New Encyclopædia Britannica.

◻ «Selv om urkirken ikke var motstander av kunst, hadde den ingen bilder av Kristus.» — Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge.

[Bilde på side 7]

Jesus la vekt på at Gud er interessert i dem som ’tilber Faderen med ånd og sannhet’