En innhøstning av tilbedere
APOSTELEN Johannes fikk et syn av begivenheter som ville ryste hele verden «på Herrens dag». Han så den himmelske Herre Jesus Kristus ri ut i rettferdig krigføring, fremstilt ved en hvit hest — «seirende og for å fullføre sin seier». Det første han gjør, er å kaste Guds erkefiende, Satan, ut av himmelen og ned til jordens nærhet. Satan reagerer med å føre plager over menneskene i form av en nedslakting som er uten sidestykke, og i form av hungersnød og sykdom, fremstilt ved de symbolske rytterne og deres hester — rød, svart og gulblek av farge. (Åpenbaringen 1: 10; 6: 1—8; 12: 9—12) Disse veene kom plutselig til syne i 1914, og de har bare økt i styrke siden den gang. Om kort tid vil de nå sitt klimaks i det Jesus omtalte som «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli». — Matteus 24: 3—8, 21.
Hvordan vil Jehovas tjenere klare seg når dette inntreffer? Åpenbaringen, kapittel 7, versene 1 til 10, omtaler engler som holder ødeleggelsens vinder tilbake inntil Guds tjenere er blitt samlet inn. I tiden etter 1914 er de siste av det åndelige Israel, som i alt teller 144 000, blitt samlet inn, og deretter «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». Denne store skare teller allerede flere millioner. De befinner seg i en godkjent stilling foran Guds trone fordi de viser tro på Jesu gjenløsende blod, som ble utgytt da Jesus ble slaktet likt et uskyldig lam. «Og de fortsetter å rope med høy røst og si: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.’» Disse nidkjære tilbederne fortsetter å si «Kom!» til enda flere, som i sin tur blir samlet inn for å bli frelst gjennom «den store trengsel». — Åpenbaringen 7: 14—17; 22: 17.
«Deres røst gikk ut»
Om disse lojale tilbederne kan det sies: «Deres røst gikk ut til hele jorden, og deres uttalelser til den bebodde jords ytterste ender.» (Romerne 10: 18) Deres iherdige arbeid er blitt velsignet med fantastiske resultater. Her følger noen eksempler:
Mexico rapporterer at det nå er 335 965 aktive tilbedere av Jehova der i landet, noe som representerer en økning på nesten 100 000 i løpet av bare tre år! Hva er årsaken til denne store framgangen? Den følgende beretningen kan kanskje hjelpe oss til å få svar på det. En ung mann som heter Aurelio, var kirketjener i en katolsk kirke. Hver gang Jehovas vitner besøkte landsbyen hans, ringte han med kirkeklokkene for å få folk til å la være å lytte til dem. Etter en tid kjøpte han en katolsk bibel og begynte å lese i den, men han forstod ikke noe av det han leste. Så en dag fikk han se en av vennene sine med New World Translation under armen. Aurelio skjente på ham og sa at det var en falsk bibel, og han tok vennen med seg hjem for å vise ham den «virkelige» Bibelen. Vennen sa bare: «Les 2. Mosebok 20», og så gikk han.
Aurelio begynte med kapittel 1 i 2. Mosebok og leste til han kom til kapittel 20, versene 4 og 5. Han ble sjokkert over det hans katolske bibel sa om gudebilder. Etter messen neste søndag konfronterte han presten med det disse versene sier. Til å begynne med sa presten at han for sin del bare viste ærbødighet for gudebildene; han tilbad dem ikke. Men da han så at Aurelio ikke slo seg til ro med dette, anklaget han ham for å studere med Jehovas vitner. Aurelio benektet det, men sa: «Fra nå av kommer jeg til å gjøre det!»
Neste gang vitnene kom til landsbyen, kontaktet Aurelio dem og begynte å studere Bibelen sammen med dem. Han sluttet å arbeide i kirken, og etter tre måneder var han blitt kvalifisert til å delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet sammen med Jehovas vitner. Den første han besøkte, var presten, som ikke ville tro sine egne øyne da han så at den tidligere kirketjeneren var blitt en Rikets forkynner. Presten truet ham med ekskommunikasjon, men Aurelio sa til ham at det ikke ville være nødvendig, ettersom han allerede hadde meldt seg ut av kirken. Hans modige handlemåte var til oppmuntring for mange av landsbyboerne som allerede studerte sammen med Jehovas vitner. Aurelio og 21 andre fra landsbyen ble døpt på det neste områdestevnet. Økningen i dette området foregår så raskt at det bare var én eldste tilgjengelig som kunne gjennomgå spørsmålene til dåpskandidater med denne gruppen.
«Til hele jorden»
Det går ikke an å slippe unna forkynnelsen av Riket. En italiensk katolikk ble irritert hver gang han fikk besøk av Jehovas vitner. Da firmaet hans forflyttet ham til Singapore, trodde han at han endelig ville være kvitt dem. Men til hans overraskelse var vitnene der også. Han skaffet seg da to aggressive hunder for at de skulle gå løs på de neste vitnene som kom. Da to søstre ringte på hos ham, stormet hundene fram. Søstrene ble skrekkslagne og løp for livet, og de sprang i hver sin retning i et veikryss. Da en av hundene tok igjen den ene søsteren, grep hun desperat to brosjyrer fra vesken sin og stappet dem inn i den åpne hundekjeften. Hunden sluttet da å løpe etter henne, snudde og trasket hjemover.
Uken etter foretok de samme to vitnene et gjenbesøk i huset tvers over gaten. Hundenes eier var ute i hagen, og overraskende nok hilste han på søstrene og inviterte dem inn. Han fortalte dem at han aldri hadde snakket med Jehovas vitner eller lest noe av deres litteratur. Men til sin forbløffelse hadde han oppdaget at en av hundene hans hadde to brosjyrer i kjeften. Han hadde lest brosjyrene samme kveld, og det som stod i dem, gjorde dypt inntrykk på ham. Selv om han hadde vært katolikk hele livet, sa han at han nå gjerne ville studere Bibelen sammen med Jehovas vitner.
Denne mannen ble etter en tid forflyttet tilbake til Italia, og det ble da ordnet med at Jehovas vitner kunne studere med ham der. Han og hans kone begynte å overvære møtene, noe som fikk sognepresten til å komme med trusler mot dem. Da noen satte fyr på hagen deres, brøt de alle forbindelser med kirken. Denne mannen sier nå: «Jeg har allerede forkynt for mange i familien min fordi jeg gjerne vil at de skal vite at Jehova er den eneste sanne Gud.»
«Til den bebodde jords ytterste ender»
En annen opplevelse fra en av jordens ytterste ender viser hvordan budskapet om Riket blir satt pris på og kan forandre menneskers liv. Et av Jehovas vitner i Australia gikk på et svangerskapskurs og traff der en kvinne som hadde mange dårlige vaner; hun nektet til og med å slutte å røyke under svangerskapet. Søsteren ble svært foruroliget over hennes innstilling. Tilfeldigvis fødte de samtidig og på samme avdeling, slik at de fikk sjansen til å prate med hverandre. Det viste seg at denne kvinnen hadde opplevd mye vondt som barn, og nå var ekteskapet hennes i ferd med å gå i oppløsning. Etter at de kom hjem fra sykehuset, besøkte derfor søsteren denne kvinnen og startet et bibelstudium med henne, basert på boken Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv.
Kvinnens mann hadde bedt til Gud om å få hjelp til å finne den sanne religion, men tok følgende forbehold: «Så lenge det ikke er Jehovas vitner!» Da han fant ut at hans kone studerte sammen med vitnene, begynte han likevel å stille spørsmål, og han ble innbudt til å være med på studiet. Den innbydelsen tok han imot, og han begynte snart å overvære menighetsmøtene. Nå er begge to blitt døpt, og de har åpenbart et mye lykkeligere ekteskap.
Hjemmebibelstudier som er basert på slik litteratur, har resultert i at mange nye tilbedere er blitt samlet inn. I land hvor Jehovas vitner har opplevd vanskeligheter på grunn av revolusjoner, borgerkrig eller restriksjoner fra myndighetene, har antall hjemmebibelstudier økt. I Angola raste det borgerkrig i mange år, og vitnene led mye under forfølgelse og vanskelige livsvilkår. I begynnelsen av fjoråret viste rapportene at hver forkynner i gjennomsnitt ledet nesten tre hjemmebibelstudier, men forkynnerne hadde ikke særlig mye bibelsk litteratur å hjelpe seg med. Reisende tilsynsmenn besøkte en ny gruppe hver eneste dag; de arrangerte felttjeneste om dagen og møter om kvelden. For en glede det var da fiendtlighetene opphørte og det ankom 42 tonn hardt tiltrengt litteratur fra Sør-Afrika! Disse brødrenes kjærlighet vil utvilsomt bli «mer og mer rik på nøyaktig kunnskap og full skjelneevne», når de nå kan «forvisse [seg] om de viktigere ting». (Filipperne 1: 9, 10) Dette skulle virkelig anspore dem som har en overflod av hjelpemidler til bibelstudium for hånden, slik at de sørger for å dra full nytte av det Jehova i sin store godhet skaffer til veie. — 1. Timoteus 4: 15, 16.
Den lykke disse trofaste tilbederne erfarer, minner oss om det Jesus sa i Bergprekenen: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til. . . . Lykkelige er de som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike hører dem til. . . . Fryd dere og hopp av glede, for deres lønn er stor i himlene.» (Matteus 5: 3—12) Hvilken stor innhøstning finner ikke allerede sted i Angola!
Andre steder i verden blir også restriksjoner som er blitt lagt på Jehovas vitners arbeid, enten lempet på eller opphevet. Da Jesus var på jorden, sa han: «Ja, høsten er stor, men arbeiderne få.» (Matteus 9: 37) Hvor sant er ikke dette i dag! Behovet for flere arbeidere er alltid til stede. Vi er glad for at vår tilbedelse innbefatter å høste inn grøden. Det finnes ikke noe på jorden i dag som kan gi oss større glede enn den fruktbærende tjeneste vi med iver utfører for Jehova Gud.
Men hva er det som får Jehovas tjenere til å vise slik glede og nidkjærhet? La oss se.