Flere misjonærer tar del i det verdensomfattende innhøstningsarbeidet

SEPTEMBER er en måned da bøndene høster inn grøden sin, men et mye viktigere innhøstningsarbeid fikk mange mennesker til å komme til Jehovas vitners stevnehall i Jersey City, som ligger like overfor New York, på den andre siden av Hudsonelven, den 8. september 1991. Det skulle holdes en avslutningshøytidelighet for den 91. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Det var 4263 innbudte gjester og medlemmer av Betel-familien til stede, og ytterligere 1151 kunne høre programmet på hovedkontoret i Brooklyn i New York og på farmene i Wallkill og Patterson ved hjelp av telefonoverføring.

Gilead-skolens rektor, Frederick W. Franz, som er nesten 98 år gammel, innledet avslutningshøytideligheten med en gripende og svært ærbødig bønn. Albert D. Schroeder, som er et medlem av det styrende råd og tidligere lærer og sekretær ved skolen, tjente som ordstyrer. Han minnet tilhørerne om Salme 2: 1, 2 og andre profetier som forutsier denne tiden med rystelser og uroligheter blant nasjonene. Oppløsning og sammenbrudd har ført til at mange nye marker er blitt åpnet for innhøstningsarbeidet.

Dagens første tale ble holdt av George M. Couch, som er et medlem av Betel-utvalget. Den hadde temaet «Tell dine velsignelser». Han minnet Gilead-elevene om at det aldri er for tidlig å begynne med dette. Han sa at de virkelig var blitt velsignet, men at disse velsignelsene først hadde kommet etter mange harde anstrengelser. Den 97 år gamle Jakob hadde på lignende måte kjempet med en engel en hel natt — nettopp for å få en velsignelse. (1. Mosebok 32: 24—32) Bror Couch bad elevene om ikke å dvele ved negative tanker, men i stedet å være til velsignelse for andre ved å framelske fred i sinnet ved hjelp av bønn og besluttsomhet.

John E. Barr, et medlem av det styrende råd, talte deretter over temaet «Ha kjærlighet til hverandre». Jesu etterfølgere var villige til å dø for hverandre. «Føler dere at den slags kjærlighet strømmer ut fra deres hjerte?» spurte han elevene. Han sa videre: ’Uten slik kjærlighet er vi ingenting. Så enkelt er det.’ (1. Korinter 13: 3) Bror Barr fortalte hvordan en kan vise kjærlighet i praksis. Han oppfordret elevene til å legge respekt for dagen overfor andre misjonærer og alltid si ting på en taktfull måte. «Glem bagatellene,» sa han og siterte 1. Peter 4: 8. Han sa også at til og med de dagene misjonærene hadde kjøkkentjeneste, var anledninger da de kunne vise kjærlighet ved å unnlate å se på disse pliktene på en likegyldig måte. Elevene fikk denne påminnelsen: «Vi slutter aldri å skylde våre brødre og søstre kjærlighet.» — Romerne 13: 8.

«Hvor tillitsfull er du?» var det interessante temaet som ble behandlet av David A. Olson, som er et medlem av tjenesteavdelingens utvalg. Han henledet oppmerksomheten på to områder hvor vi kan ha tillit: Vi kan ha tillit til Jehova og hans organisasjon, for det har vi utallige grunner til (Ordspråkene 14: 6; Jeremia 17: 8), og vi kan ha tillit til oss selv. Misjonærer kan ha et visst mål av selvtillit på grunn av sin bakgrunn som forkynnere og på grunn av den tillit Jehova og hans organisasjon har fylt dem med. Apostelen Paulus la slik tillit for dagen av lignende grunner. (1. Korinter 16: 13; Filipperne 4: 13) Bror Olson advarte imidlertid mot denne verdens selvsikkerhet, som illustreres ved det en kjent forfatter skal ha sagt: «Jeg siterer ofte meg selv. Det krydrer det jeg sier.» Tillit som er kombinert med ydmykhet, kan derimot inngi tillit hos andre. Det var virkelig sant i Paulus’ tilfelle. — Filipperne 1: 12—14.

Lyman A. Swingle, et medlem av det styrende råd, gav deretter elevene denne formaningen: «Av sted til markene, dere Gilead-elever!» Han sa at dette var en dag med innhøstning for Gilead-skolen og for hele det verdensomspennende brorskapet, ettersom de nye misjonærene ville dra ut og slutte seg til tusenvis av tidligere Gilead-elever som fremdeles tjener som misjonærer — noen av disse gikk i de aller første klassene fra 1940-årene. Bror Swingle bemerket at det den gang ikke var noen som visste at misjonærtjenesten ville fortsette i 50 år, og at nazismen, fascismen og andre politiske hindringer for forkynnelsesarbeidet ville falle sammen. «Hvis vi gripes av ærefrykt på grunn av alt det Jehova har gjort i fortiden,» spurte han, «hva da med framtiden?» Han avsluttet med denne inntrengende oppfordringen: «Av sted til feltet!»

Skolens to lærere talte så til den 91. klassen for siste gang. Jack D. Redford talte over temaet «Tilegn dere visdom». Han sa til elevene at Gilead-skolen hadde gitt dem kunnskap og forståelse, men at de selv måtte tilegne seg visdom, som er evnen til å bruke kunnskapen på en riktig måte. Han bad dem om å forkaste den oppfatning at de hadde lært alt de trengte, på Gilead. «Det er det dere lærer etter at dere er ferdig på Gilead-skolen, som teller.» Det er mange ting de fortsatt må lære: å opptre fredsommelig overfor folk og kunne be en venn, en annen misjonær og lokale brødre og søstre om unnskyldning; å være forsiktig med å stole på førsteinntrykk og å innse at ethvert problem har flere sider, noe som krever at en har en dypere forståelse av situasjonen før en kommer med gode råd. Dessuten må de respektere de lokale brødrene for deres evne til å klare seg under vanskelige omstendigheter. — Ordspråkene 15: 28; 16: 23; Jakob 1: 19.

Ulysses V. Glass, Gilead-skolens sekretær, talte over Filipperne 3: 16. Han roste elevene for de fremskritt de hadde gjort, og tilskyndte dem til å fortsette å handle i samsvar med dette skriftstedet. Han sa at selv om de hele tiden burde tilegne seg nøyaktig kunnskap, ville de aldri komme til å vite alt. Han illustrerte dette med et digitalur. En som har et slikt ur, vet kanskje hvordan han skal bruke det, uten å vite nøyaktig hvordan det fungerer. På lignende måte bør ikke misjonærene se ned på slike som ikke har like mye kunnskap som dem selv, men som vet hva som er viktig — hvordan de skal frykte Jehova. (Ordspråkene 1: 7) Han minnet klassen om hvor viktig det er å holde ’øyet klart’. (Matteus 6: 22, NW) Det åndelige øye kan i likhet med et bokstavelig øye også bli svekket. Noen har for eksempel tunnelsyn — de er for konsentrert om enkelte detaljer til at de ser helheten — mens andre på sin side bare ser uvesentlige ting og blir stadig avledet fra å rette sin oppmerksomhet mot viktige og sentrale spørsmål.

Den siste talen på formiddagens program hadde temaet «Hvordan vi kan identifisere Jehovas organisasjon og samarbeide med den», og den ble holdt av Theodore Jaracz, som er et medlem av det styrende råd. Bror Jaracz sa at selv om det er tusenvis av organisasjoner og selskaper rundt om på jorden, er det bare én organisasjon som ikke skriver seg fra denne verden. Hvordan er det mulig å identifisere den som representerer Jehova? Guds Ord hjelper oss med dette. Bibelen viser at Guds himmelske skaperverk er godt organisert. (Salme 103: 20, 21; Jesaja 40: 26) Jehovas jordiske organisasjon kan også identifiseres ved dens gode orden, og ved at den holder seg atskilt fra verden, at den holder seg strengt til Bibelen, at den holder en høy moralsk standard, og at dens medlemmer har kjærlighet til hverandre. Bror Jaracz oppfordret Gilead-elevene til å hjelpe så mange som mulig på de stedene der de skal tjene, til å forstå ut fra Bibelen hva som er Jehovas organisasjon. I den forbindelse kom han med en spennende kunngjøring: Gilead-skolen vil snart ta imot dobbelt så mange elever som nå; i den 93. klassen vil det være omkring 50 elever! En vil samtidig også kalle inn elever til en avdeling av Gilead-skolen i Tyskland. Applausen var langvarig og kraftig.

Formiddagens høydepunkt fant sted da de 24 nye misjonærene fikk sine avgangsvitnesbyrd. Snart ville de være på vei til 12 forskjellige land rundt om på jorden. Klassen la fram en inderlig resolusjon, hvor de takket det styrende råd og Betel-familien. Etter lunsj ledet bror Charles J. Rice, et medlem av utvalget ved Watchtower Farms, et forkortet Vakttårn-studium. Så fremførte elevene et livfullt program som viste noen av de opplevelsene de hadde hatt i felttjenesten i løpet av dette fem måneder lange kurset i Wallkill i staten New York. Deretter fremførte forkynnere fra forskjellige lokale menigheter et skuespill med tittelen «Ungdommer som husker sin Skaper nå».

Bror George Gangas, et 95 år gammelt medlem av det styrende råd, avsluttet programmet med en svært ansporende bønn til Jehova. Tilhørerne forlot stevnehallen i et strålende humør, og alle var uten tvil blitt oppmuntret til å ha en enda større andel i det verdensomfattende innhøstningsarbeidet.

[Ramme på side 22]

Statistikk over klassen

Antall land elevene kommer fra: 6

Antall land de ble sendt til: 12

Antall elever: 24

Antall ektepar: 12

Gjennomsnittsalder: 33,4 år

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 16,13

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 11,3

[Bilde på side 23]

Den 91. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

(1) A. McDowell; L. Youngquist; B. Skokan; N. Wargnier; Y. Miller; M. Muñoz. (2) M. Bales; D. Perez; E. Attick; A. Vainikainen; K. Mostberg. (3) D. DePriest; T. DePriest; R. Perez; J. Wargnier; J. Muñoz; J. Miller. (4) S. McDowell; D. Bales; M. Skokan; C. Attick; W. Youngquist; J. Vainikainen; S. Mostberg.