Er en hvilken som helst religion god nok?

«Vår tids skjebne er tragisk. Vi trenger en religion, men ikke noe sted kan vi finne en Gud som passer.» — Lucian Blaga, rumensk dikter og filosof

«Religionen og presteskapet har vært, og vil kanskje i lang tid fortsette å være, blant de største fiender av fremskritt og frihet.» — Khristo Botev, bulgarsk dikter

SITATENE til venstre er typiske uttrykk for det dilemma mange oppriktige mennesker befinner seg i. Innerst inne føler de et religiøst behov, men den mystiske Gud presteskapet skildrer, er ikke en Gud de kan forstå og ha kjærlighet til. De er dessuten klar over at presteskapet og deres religion har gjort mye for å hindre fremskritt og frihet. Ja, det religiøse behov blir stadig mer akseptert, men ærlige mennesker vil ikke slå seg til ro med en hvilken som helst religion.

En viktig forskjell

Religionen spiller en nøkkelrolle når det gjelder menneskenes egenart og historie. The New Encyclopædia Britannica omtaler religionen «som en realitet i menneskelig erfaring, kultur og historie» og tilføyer: «Beviser på religiøse holdninger og religiøs troskap finnes på ethvert område i den menneskelige tilværelse.» Men historien viser at ingen av verdens store religioner har vært til velsignelse for menneskeheten.

Den indiske statsmannen Jawaharlal Nehru sa en gang: «Det vi har sett av det som kalles religion, eller i hvert fall organisert religion, i India og andre steder, har fylt oss med avsky.» Når du tenker over de krigene som er blitt ført og de forbrytelsene som er blitt begått i religionens navn, kan du da med hånden på hjertet si deg uenig med ham?

I det 18. århundre framholdt den franske filosofen Voltaire en interessant forskjell. Han skrev: «Religion, sier du, har vært årsak til utallige skjenselsgjerninger. Du burde heller si overtro, den overtro som har herredømmet over vår triste klode. Overtro er den grusomste fiende av den rene tilbedelse vi skylder det høyeste Vesen.» Voltaire kjempet mot sin tids religiøse intoleranse, men han bevarte sin tro på Gud som universets Skaper. Han så at det var forskjell på sann og falsk religion.

Nødvendigheten av å foreta et valg

Ikke alle er enig med Voltaire. Noen hevder at det er noe godt i alle religioner; derfor føler de ikke noe virkelig behov for å søke den sanne religion. Slike personer bør gi akt på den advarselen profeten Jesaja gav. Den lyder: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!» (Jesaja 5: 20) Falsk religion har vært til skade for menneskene. Den har frembrakt et åndelig mørke og gitt oppriktige mennesker en bitter smak i munnen.

Valget står derfor ikke mellom det å være ateist og det å tro på en hvilken som helst religion. Det er ikke så enkelt. Når en person først har erkjent at han trenger Gud, må han søke den sanne religion. Som forskeren Émile Poulat så treffende sa det i Le Grand Atlas des Religions (det store religionsatlas): «De ting [religionene] lærer og krever, er så forskjellige at det er umulig å tro på alle sammen.» I tråd med dette sier det franske oppslagsverket Encyclopædia Universalis: «Hvis menneskene i det 21. århundre virkelig vender tilbake til religionen, . . . vil de bli nødt til å finne ut hvorvidt de hellige ting som tilbys dem, er sanne eller falske.»

Hvordan vi kan finne den sanne religion

Hva vil hjelpe oss til å finne den sanne religion? Encyclopædia Universalis har rett når det legger vekt på betydningen av sannhet. En religion som forfekter løgn, kan ikke være sann. Den største profet som noen gang har levd på jorden, sa: «Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» — Johannes 4: 24.

Denne profeten var Jesus Kristus, og han sa også: «Vokt dere for de falske profeter [falske religiøse lærere, Phillips’ oversettelse]! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. . . . Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.» (Matteus 7: 15—17) Mange oppriktige mennesker ser den dårlige frukt som blir frembrakt av verdens store religioner og også av sekter og religiøse grupper som har oppstått i den senere tid, og de anser dem derfor for å være ’dårlige trær’, som rett og slett ikke er gode nok. Men hvordan kan de finne den sanne religion?

Det vil selvfølgelig være umulig å studere alle de tusenvis av religioner som finnes i og utenfor kristenheten, før man treffer et valg. Men hvis vi — slik Jesus sa — bruker sannhet og frukter som prøvesteiner, vil det være mulig å identifisere sann religion.

Sannhet og frukter

Jesus nevnte sannhet. På bakgrunn av det kan vi spørre: Hvilken gruppe av troende er det som forkaster de religiøse løgner som stammer fra gammel mytologi og gresk filosofi, løgner som gjennomsyrer de fleste religioner? Én slik løgn er læren om menneskesjelens iboende udødelighet.a Denne læren har vært opphav til den gudsbespottelige læresetningen om et brennende helvete.

Jesus nevnte også frukter. Da blir spørsmålet: Kjenner du en religion som har frembrakt et ekte internasjonalt brorskap, der rasemessige, språklige og nasjonalistiske barrierer er overvunnet ved hjelp av kjærlighet og gjensidig forståelse? Kjenner du et verdensomspennende religiøst samfunn som består av mennesker som heller vil oppleve forfølgelse enn å la seg egge av politiske og religiøse ledere til å hate sine brødre og søstre og drepe dem i nasjonalismens og religionens navn? Vil ikke det at en religion forkaster slike religiøse løgner og frembringer slike frukter, være et kraftig vitnesbyrd om at denne religionen er den sanne religion?

Sann religion blir utøvd i dag

Finnes det en slik religion? Ja, det gjør det. Men det må innrømmes at dette ikke er noen av verdens store religioner. Burde det overraske oss? Nei. I sin berømte bergpreken sa Jesus: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» — Matteus 7: 13, 14.

Hvor finnes så den sanne religion? I all ydmykhet og oppriktighet må vi si at Jehovas vitner danner et internasjonalt samfunn som går på denne ’trange og smale vei’. De tradisjonelle religioner omtaler riktignok hånlig Jehovas vitner som en sekt. Men det er nøyaktig det samme som frafalne religiøse ledere i det første århundre kalte de første kristne. — Apostlenes gjerninger 24: 1—14.

Hvorfor er Jehovas vitner så sikre på at de utøver den sanne religion? Jo, de utgjør et internasjonalt brorskap som finnes i over 200 land, og som overvinner nasjonalistiske, rasemessige, språklige og sosiale skillelinjer. Og de nekter å tro på læresetninger — uansett hvor gamle de er — som er klart i strid med det Bibelen sier. Men hvordan kom de i en slik misunnelsesverdig stilling? Og hva innebærer det å utøve sann religion i dag? Disse og andre spørsmål som har med religion å gjøre, vil bli drøftet i de neste to artiklene.

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

Korstogene var en del av falsk religions dårlige frukt

[Rettigheter]

Bibliothéque Nationale, Paris

[Bilde på side 8]

Sann religion frembringer god frukt