Dommedag

«NÅR du dør, vil din sjel alene bli pint; det vil være et helvete for den; men på dommens dag vil ditt legeme bli forent med sjelen, og da vil du være i et dobbelt helvete; din sjel vil svette dråper av blod, og ditt legeme vil bli fylt med den forferdeligste smerte.»

DEN engelske predikanten C. H. Spurgeon, som levde i det 19. århundre, beskrev på denne måten presteskapets syn på dommedag og de fortaptes lidelser. Den italienske kunstneren Michelangelo hadde en like skremmende oppfatning, slik man kan se av freskomaleriet Dommedag (et utsnitt av dette maleriet er gjengitt ovenfor) i Det sixtinske kapell i Roma. The New Encyclopædia Britannica sier om dette maleriet: «Den Kristus som dømmer, er snarere en anklagende og truende gud enn de kristnes frelser, mer opptatt av å fordømme menneskeslekten enn av å ønske de hellige velkommen inn i himmelen.»

Kristenhetens læresetning

I tidligere århundrer var dommens dag og helvetes ild et yndet tema i prekenene. Predikanter som C. H. Spurgeon tordnet fra talerstolen og gav malende beskrivelser av de fryktelige pinsler som ventet syndere. Nå for tiden er det sjelden å høre den typen prekener. Men forestillingen om et brennende helvete og om dommedag hører fremdeles med til den offisielle lære i de fleste kirkesamfunn.

Flertallet av kristenhetens kirkesamfunn er i hovedsak enig i den romersk-katolske kirkes lære om at Guds dommer har to faser. Først kommer den «særskilte dom». Når noen dør, blir hans såkalte udødelige sjel straks dømt til et evig opphold i enten helvete eller himmelen.a Så kommer den siste eller alminnelige dom i endetiden, hvor de dødes legemer står opp og blir gjenforent med sine udødelige sjeler.

På denne dommens dag blir de sjelene som befinner seg i himmelen, værende der de er, og blir gjenforent med legemer som er blitt gjort uforgjengelige. De som blir pint i helvete, blir også værende der de er, og sjelene deres blir også forent med oppstandne, uforgjengelige legemer. Ifølge noen fører dette til at pinen i helvete blir enda mer intens. De som på dommens dag fremdeles lever som mennesker på jorden, dør ikke. De dømmes mens de fremdeles er i live, og kommer rett til himmelen eller til helvete med både sjel og legeme.

Muligheten for å bli utsatt for ubeskrivelige pinsler i et brennende helvete har gjort hele emnet om den endelige dom for Jesu Kristi hånd til noe som det er skremmende å tenke på. På bakgrunn av dette kan vi spørre: Vil du bli overrasket over å få vite at Guds dommer ofte er årsak til stor glede, og at dommens dag vil bli en av de lykkeligste tider i menneskenes historie? Hvordan kan dette ha seg?

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 3]

Random/Sipa Icono