Dødehavsrullene — det verdifulle funnet

CIRKA to og en halv mil sørøst for Jerusalem går Wadi En-Nar, et øde, tørt elveleie østover ned til Dødehavet. En ujevn rad med klipper strekker seg opp bak strandlinjen. På sletten langs bredden, hvor det ved høsttider er stekende hett om dagen og kaldt om natten, gjeter ta’amirehbeduinene sauene og geitene sine.

I 1947 kastet en ung beduinergutt som gjette geiter, en stein inn i en liten åpning på en smuldrende fjellskrent. Til sin forskrekkelse hørte han det klirret, som om en keramikkrukke ble knust. Han ble så redd at han løp sin vei, men to dager senere kom han tilbake og klatret omkring 100 meter for å komme inn gjennom en større åpning høyere opp. Da øynene hadde vent seg til mørket, kunne han se ti høye krukker som stod på rekke og rad langs veggene i hulen. En mengde potteskår lå strødd utover gulvet sammen med grus som hadde falt ned.

De fleste av krukkene var tomme, men én av dem inneholdt tre skriftruller. To av rullene var svøpt inn i tøystrimler. Han tok med seg håndskriftene til beduinleiren og hadde dem der en måneds tid i en pose som hang på en teltstang. Til slutt tok noen beduiner med seg skriftrullene til Betlehem for å finne ut hvor mye de kunne få for dem. Beduinene ble kort avvist ved et kloster, hvor de fikk vite at rullene ikke var verd noe som helst. En kjøpmann sa at håndskriftene ikke hadde noen arkeologisk betydning, og han hadde mistanke om at de var blitt stjålet fra en jødisk synagoge. Som han tok feil! Omsider, ved hjelp av en syrisk lappeskomaker som fungerte som megler, ble det fastslått at rullene var verdifulle. Snart ble andre håndskrifter vurdert.

Noen av disse gamle skriftene gjorde at en kunne få en helt ny innsikt i virksomheten til jødiske religiøse grupper på Kristi tid. Men det var et bibelhåndskrift til Jesajas profeti som gjorde verden opprømt. Hvorfor?

Den store skatten

Den nyoppdagede Jesaja-rullen var opprinnelig cirka sju og en halv meter lang. Den bestod av 17 stykker omhyggelig bearbeidet dyrehud, nesten så fin kvalitet som pergament. Den hadde 54 spalter og gjennomsnittlig 30 linjer i hver spalte. Den dyktige skriveren hadde skrevet tekstens bokstaver slik at de dannet pene, rette linjer, og teksten var delt inn i avsnitt. — Se bilde.

Rullen hadde ikke vært rullet rundt stokker, og den var mye mørkere i midten, hvor mange leserhender hadde holdt den. Den var slitt, og man kunne se pene reparasjoner og forsterkninger. Den var blitt så godt bevart fordi den hadde vært omhyggelig forseglet i en krukke. Hvor verdifull er den for bibelforskeren og for alle oss andre?

Dette håndskriftet til profeten Jesaja er omkring 1000 år eldre enn noen annen avskrift vi har. Likevel er ikke innholdet særlig annerledes. Professor Millar Burrows, utgiveren av den teksten som ble offentliggjort i 1950, sa: «Jesaja-teksten i dette håndskriftet, som har betydelige avvik når det gjelder stavemåte og grammatikk og mange avvikende lesemåter av mer eller mindre interesse og betydning, er i alt vesentlig den samme som den som ble presentert betydelig senere i MT [den massoretiske hebraiske tekst].»a Det er også verdt å merke seg at håndskriftet konsekvent bruker tetragrammet, יהוה, Guds hellige navn, Jehova, på hebraisk.

Andre verdifulle håndskrifter

Guds navn forekommer også i andre håndskrifter fra den samme hulen, som nå er kjent som hule nr. 1. I en kommentar til Habakkuks bok forekommer tetragrammet fire ganger med gammelhebraiske bokstaver, en eldre skriftform som gjør at bokstavene skiller seg ut fra resten av teksten, som er skrevet med den mer kjente kvadratskriften. — Se fotnoten til Habakkuk 1: 9, NW, referansebibelen.

Hulen inneholdt deler av en annen Jesaja-rull og også lærfragmenter av den bibelske boken Daniel. Ett av disse går over fra hebraisk til arameisk i Daniel 2: 4, akkurat som håndskrifter som er 1000 år yngre.

Små deler av håndskriftene som er godt bevart, kan nå ses i Jerusalem, på et museum som heter Bokens helligdom. Dette museet ligger under bakken, så de som kommer dit, får inntrykk av at de går inn i en hule. Den øverste delen av museet har form som lokket på den krukken som Jesaja-rullen ble funnet i. Men en får bare se en faksimile av Jesaja-håndskriftet. Den dyrebare originalen ligger trygt forvart på lagerrommet i nærheten.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 10]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

Med velvillig tillatelse av British Museum

[Bilderettigheter på side 11]

Israel Antiquities Authority; Bokens helligdom, Israel Museum; D. Samuel and Jeanne H. Gottesman Center for Biblical Manuscripts