Bevar troen på Gud og Kristus

Punkter fra Kolosserne

DET er nødvendig å tro på Jehova Gud og Jesus Kristus for å bli frelst. Men det er en utfordring å bevare en slik tro. Det var det også for de kristne i Kolossæ, en by som lå øst for Efesos i Lilleasia. Hvorfor var det en utfordring? Fordi falske lærere i byen feilaktig hevdet at frelsen avhang av om man var omskåret, av hva man spiste, og av hvorvidt man holdt visse skikker.

Det er derfor forståelig at apostelen Paulus var bekymret for de kristne i Kolossæ og var opptatt av deres åndelige ve og vel, for han ønsket naturligvis at de skulle bevare troen på Gud og Kristus. Mot slutten av Paulus’ første fengselsopphold i Roma (omkring år 60—61 e.Kr.) skrev han derfor et brev til kolosserne som imøtegikk feilaktige synspunkter og bygde opp deres tro. La oss se hvordan vi kan høste gagn av de kjærlige ord han skrev.

Verdsett Kristi stilling

I begynnelsen av brevet understreker Paulus hvor nødvendig det er å verdsette Jesu stilling. (1: 1 til 2: 12) Han roste kolosserne for deres tro på Kristus og for deres kjærlighet til sine medtroende. Han kommer inn på den høye stilling Kristus hadde som menighetens hode, den førstefødte av de døde og den som alt er skapt ved. Det er gjennom Kristus vi kan bli forsont med Gud. I Kristus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. I betraktning av alt dette bør de kristne fortsette å «vandre i forening med» (NW) Kristus og ikke la noen ’bortføre dem som sitt bytte’ (NW) gjennom menneskelagde ’filosofier’ (NW).

Gud tok loven bort gjennom Kristus. (2: 13—23) Den ble billedlig talt naglet til den torturpælen Jesus døde på. Lovens krav var bare «en skygge av de ting som skal komme, men virkeligheten hører Kristus til» (NW). Hvis de holdt fast ved Kristus, ville de ikke la noe menneske berøve dem seierskransen, udødelig liv i himmelen.

Verdsett Gud og Kristus

Deretter tilskyndte Paulus kolosserne til å ikle seg «den nye personlighet» (NW) og underordne seg under Jesu Kristi myndighet. (3: 1—17) Når de lot sitt sinn være vendt mot det som er der oppe, ville de prioritere åndelige interesser i sitt liv. Det krevde at de endret på gale holdninger og la av urett tale. Hvis de ikledde seg slike egenskaper som medfølelse, ydmykhet og kjærlighet, ville de virkelig bli velsignet. Hvis de lot alt det de gjorde, skje i Jesu navn og takket Gud gjennom ham, ville Kristi fred råde i deres hjerte.

Verdsettelse av Jehova Gud og Jesus Kristus bør også ha innvirkning på de kristnes forhold til andre. (3: 18 til 4: 18) Hustruer, ektemenn, barn og slaver og deres herrer skulle oppfylle sine forpliktelser i frykt for Gud og i anerkjennelse av Kristus. Det er dessuten absolutt nødvendig å være utholdende i bønn og å leve forstandig.

Paulus’ brev til kolosserne kan hjelpe oss til å holde oss borte fra falske læresetninger som vil kunne berøve oss et evig liv. Paulus legger stor vekt på å anerkjenne Jehovas og hans Sønns myndighet, noe som kan ha en god innvirkning på oss når vi har med andre å gjøre. Dessuten vil vi bli rikt velsignet hvis vi bevarer vår tro på Gud og Kristus.

[Ramme/bilde på side 26]

Brevet til Laodikea: «Når dette brevet er lest opp hos dere,» skrev Paulus til kolosserne, «så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at dere leser det brevet mitt som dere får fra Laodikea.» (Kolosserne 4: 16) Laodikea var en rik by som lå vest i Lilleasia. Den hadde veiforbindelse med slike byer som Filadelfia og Efesos. Det er sannsynlig at Paulus’ virksomhet var kjent i Laodikea, selv om han ikke virket som en Ordets tjener der. Han sendte imidlertid et brev til de kristne i Laodikea. Noen lærde tror at dette brevet var en kopi av det han sendte til efeserne. Brevet til laodikeerne er ikke tatt med i Bibelen, kanskje fordi det ikke inneholdt opplysninger som vi har behov for i dag, eller fordi det drøftet punkter som allerede var godt nok dekket i andre kanoniske brev.

[Bilde]

Ruiner i Laodikea