Den sanne kristendom forbedrer livskvaliteten i Sverige
SVENSKENE har en levestandard som er blant de høyeste i verden. Når folk i land med knappe ressurser får høre om Sveriges overflod av mat og den lave folketettheten, om alle bilene, lystbåtene, TV-apparatene og de personlige datamaskinene og om alderspensjonene og uførepensjonene, barnebidragene og den praktisk talt frie legehjelpen, tror de kanskje at livet ikke kan bli stort bedre i et slikt land.
Men det de kanskje ikke hører om, er at Sverige til tross for sin materielle velstand også har sine problemer å stri med: skilsmisser, alkoholisme, narkotikamisbruk, kriminalitet og selvmord. Den svenske kirke har mistet sin moralske innflytelse. Selv om over 90 prosent av svenskene står i statskirken, er det bare 2,1 prosent som jevnlig går i kirken. En prest sa: «Kirken lever et tilbaketrukket liv. . . . Den har mistet livskraften og er kommet på avstand fra folks behov.»
Det at kirken har mislykkes i å forbedre folks livskvalitet i Sverige, betyr på ingen måte at kristendommen har mislykkes. Over 22 000 Jehovas vitner i 335 menigheter lykkes i å hjelpe andre til å anvende Bibelens prinsipper for å gjøre livet bedre. Dette arbeidet har ikke gått upåaktet hen.
«Man må beundre Jehovas vitner for deres iver etter å gå ut med sitt budskap,» skriver en religionslærer i pinsevennenes riksavis Dagen og tilføyer: «Jehovas vitner er jo den gruppe som vinner flest nye medlemmer hvert år, og som har de største ungdomsskarene . . . Vi i kirken og frikirken har mye å lære av Jehovas vitner.»
De som virkelig vil lære av Jehovas vitner, kommer til å gjøre en stor oppdagelse. Hvilken oppdagelse? At Bibelens sannheter dramatisk kan forbedre deres livskvalitet.
Bibelkunnskap er til hjelp for en
En ung, ugift mor skrev til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sverige: «Jeg vil gjerne få uttrykke min takknemlighet for den tilværelse jeg har hatt siden jeg begynte å studere med Jehovas vitner. Jeg føler meg roligere og har et røykfritt hjem. Jeg har lært hvor viktig det er å bruke tid på å være sammen med datteren min. Min økonomi er også blitt bedre, selv om jeg har omtrent samme lønn som før. Jeg har færre søvnproblemer. Jeg har også fått sanne venner som jeg kan glede meg over. Jeg vil ikke bytte min nåværende livsstil mot den jeg hadde før.»
Et annet eksempel dreier seg om skilsmisseproblemet, som er så vanlig i Sverige. Bibelen har vært til hjelp for et par som heter Arne og Ketie. De hadde vært gift i 13 år og hadde to barn da personlige uoverensstemmelser fikk dem til å gå til skilsmisse. De hatet hverandre.
Arne, som flyttet for seg selv, ble kontaktet av Jehovas vitner og begynte å studere Bibelen. Han ble så begeistret for det han lærte, at han en dag skyndte seg av gårde til Ketie og prøvde å tvinge henne og barna til også å studere. Da hun nektet, kastet han henne mot veggen og sa: «Studer, ellers dreper jeg deg!» Ketie kontaktet Jehovas vitner og beklaget seg. «Hva slags grusom Gud er han der Jehova egentlig?» spurte hun.
Ketie ble rolig fortalt at Jehova er en kjærlig Gud som ikke tvinger noen. Hun ble nysgjerrig og ville lære mer. Etter hvert som Arne fikk mer kunnskap om guddommelige prinsipper, roet han seg ned, og han og Ketie kunne begynne å snakke sammen igjen. De traff hverandre regelmessig på møtene i Rikets sal. Hvordan gikk det? Etter at de begge to var blitt døpt som Jehovas vitner, giftet de seg med hverandre igjen! Nå har de vært gift i ni år, og Arne tjener som eldste i menigheten. Sønnen er også døpt, og datteren studerer sannheten. «Vårt ekteskap har aldri vært bedre enn det er nå,» sier de. «Vi har så mye å takke Jehova for.»
Bibelens sannheter hjelper også unge mennesker til å forbedre sin livskvalitet. En ung mann som heter David, forteller: «Foreldrene mine var skilt, og det virket som om alt gikk på tverke for meg. Jeg brydde meg ikke om noen ting. Jeg skulket skolen ofte, og de tre siste årene gjorde jeg ikke lekser. Noen ganger syntes jeg ikke engang at livet var verdt å leve. Jeg gikk i fillete jeans og gamle sko. Håret rakk halvveis ned på ryggen. Jeg prøvde forskjellige måter å leve på, som punker og hardrocker. Jeg røykte og drakk og kom på kant med loven.
I 1986 fikk jeg besøk av et av Jehovas vitner. ’Enda en sånn skummel religiøs type,’ tenkte jeg. ’Jeg skal jammen stille ham noen spørsmål som han ikke kan svare på.’ Men til min forbauselse svarte han på dem. Jeg ble med på et av bibelstudiene hans og syntes at han hadde svar på nesten alt — at det ikke var noen huller i sannheten. Jeg ble med på et stevne, og alle de ordentlige og vennlige menneskene gjorde inntrykk på meg. Jeg begynte å gå på Jehovas vitners møter og ble overrasket over at så mange kom bort og håndhilste på meg. For en enhet det var blant disse menneskene!»
Halvannet år senere ble David døpt som et av Jehovas vitner. Hans slektninger, tidligere venner, lærere og andre kunne knapt tro at denne unge mannen som var så velstelt og pent kledd, var den samme David som de hadde kjent tidligere.
Som ringer i vannet
Å forkynne fra dør til dør i Sverige kan noen ganger være en prøve på ens tålmodighet. Svensken passer nøye på sitt privatliv. Når det ringer på døren, ser han ofte gjennom kikkhullet i døren, og mange lar være å åpne for Jehovas vitner. Men vitnene mister ikke motet. De vet at englene kan lede dem til rettsindige mennesker. (Åpenbaringen 14: 6; jevnfør Matteus 13: 41.) Når sannheten først har fått fotfeste i en slik persons liv, sprer den seg ofte som ringer i vannet til slekt og venner.
En kvinne i Stockholm forteller at hun en dag satt ved kjøkkenbordet og gråt fordi livet var så miserabelt. «Jeg var helt fortvilt,» sa hun. «Plutselig begynte jeg å be: ’Gud, jeg vil snakke med deg om livet.’ Da ringte det på døren. Gjennom kikkhullet så jeg en velkledd mann, så jeg åpnet. Han sa han ville fortelle meg noe oppmuntrende fra Guds Ord. Han var et av Jehovas vitner. Jeg spurte om han hadde besøkt andre familier i min etasje. ’Nei,’ sa han, ’jeg var på vei hjem fra et bibelstudium da jeg bestemte meg for å foreta noen besøk. Tilfeldigvis begynte jeg her.’ Jeg ble helt forbløffet, for jeg bodde et par etasjer opp. Jeg likte det han viste meg.»
Snart begynte denne kvinnen å studere Bibelen. Begeistret fortalte hun slekt og venner det hun hadde lært. Hun leverte 34 bibler og 94 bøker. Hva førte det til? Mannen hennes, to av søstrene hennes, en niese, en nevø, svogeren hennes og foreldrene hennes, mannens sønn fra et tidligere ekteskap, en kollega av henne og en kollega av mannen hennes og hans kone og noen til — til sammen 17 personer — begynte å studere Bibelen og fikk på den måten mulighet til å forbedre sin livskvalitet. Tre av disse, foruten kvinnen selv, er nå døpte Jehovas vitner. Alt dette er en følge av et eneste besøk som et av Jehovas vitner foretok. Denne kvinnen sier: «Det at vi har innrettet vårt liv etter Jehovas vilje, har betydd så mye godt i vårt liv at vi burde takke ham på våre knær hver dag.»
Forkynnelse på skolen
På mange skoler i Sverige har man alvorlige problemer med disiplinen. Men det viser seg at unge Jehovas vitner øver en positiv innflytelse ved å fortelle lærere og skolekamerater om Bibelens sannheter. Jørgen er en som åpent fortalte lærerne og klassekameratene at han var et av Jehovas vitner. Han ble respektert for sin oppriktighet og gode oppførsel. Han svarte alltid på en høflig måte, også når han fikk provoserende spørsmål, og ved å vise til Bibelen. Det gjorde et godt inntrykk på de andre i klassen. Jørgen forteller:
«Et år etter at jeg hadde sluttet skolen, traff jeg Peter, som hadde gått i klassen min. Etter noen drøftelser begynte jeg å studere Bibelen med ham. Siden moren hans var imot det, studerte vi på stranden. Peter ble døpt i mars 1988. Moren hans la merke til at han hadde forandret seg til det bedre, så hun begynte også å studere. Etter en tid ble hun døpt.
En annen som hadde gått i klassen min, Torbjørn, begynte å studere Bibelen. Det gjorde moren hans også. Nå er de døpt begge to.» En tredje klassekamerat, David, er døpt, en fjerde studerer, og en femte har vist interesse. «Jeg håper denne opplevelsen vil oppmuntre unge vitner på skolen til ikke å holde seg tilbake,» sier Jørgen. «Deres kristne oppførsel og faste standpunkt for sannheten kan så frø som siden kan bære god frukt.»
Kamp for religionsfriheten
Jehovas vitner har også spilt en nøkkelrolle når det gjelder å forsvare den grunnleggende religionsfrihet i Sverige. Det har vært til nytte for alle.
Som i alle andre land har for eksempel hver enkelt av Jehovas vitner truffet en personlig avgjørelse om å bevare sin kristne nøytralitet. (Johannes 17: 16) Som følge av det er mange blitt dømt til lange fengselsstraffer. Men i 1966 ble det slått et slag for religionsfriheten da myndighetene bestemte at de etter individuell prøving inntil videre ikke skulle innkalle Jehovas vitner til militærtjeneste. (Jesaja 2: 2—4) Sveriges religiøse toleranse har vært et forbilde for myndighetene i andre land.
En annen sak har dreid seg om pasienters rettigheter. Jehovas vitner tar Bibelens befaling om å ’holde seg borte fra blod’ alvorlig og nekter derfor blodoverføring. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Selv om ikke alle leger og alt sykehuspersonale har respektert dette bibelske standpunktet, skrev Svensk Läkartidning, det mest fremtredende legetidsskriftet i Sverige, nylig i en overskrift: «Nei til blodoverføring bør respekteres hvis pasienten er klar over følgene.»
Disse ordene var tittelen på en rapport fra et møte som ble holdt av helsedirektoratet og den svenske legeforenings delegasjon for medisinsk etikk. Etter at disse autoritetene hadde drøftet Jehovas vitners situasjon, besluttet de å oppfordre alle leger til å respektere en klart uttrykt vilje hos en rettslig kompetent pasient — som er 15 år eller eldre — som nekter blodoverføring. De framholdt at man nå er mer tilbakeholden enn tidligere med å gi blodoverføring på grunn av risikoen for å overføre smitte. Men noe som er viktigere, er at deres klare beslutning fremmer den enkelte pasients grunnleggende rett til å nekte en bestemt medisinsk behandling.
De fleste som bor i Sverige, har det godt materielt. Men mange trenger å bli moralsk og åndelig oppbygd. De sanne kristne i dette landet hjelper utvilsomt dem som er villig til å lære om Guds Ord og anvende det de lærer, til å forbedre sin livskvalitet. Slike mottagelige personer får også utsikter til å leve evig i Guds kommende, nye verden. — Johannes 17: 3; 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 3, 4.
[[Kart på side 22]
(Se den trykte publikasjonen)
NORGE
SVERIGE
FINLAND
SOVJETUNIONEN
DANMARK
VEST-TYSKLAND
ØST-TYSKLAND
POLEN