Babylons fall kunngjort i Japan
«FALT, falt er Babylon den store, hun som med sitt horeliv har skjenket vin til alle folkeslag, en vredens vin.» Denne dramatiske kunngjøringen, som ble gitt av en engel, ble hørt for første gang av apostelen Johannes i det første århundre av vår tidsregning. Men i vår tid, på «Herrens dag», er kunngjøringen blitt gjentatt av kristne vitner for Jehova i påhør av hele menneskeheten. — Åpenbaringen 1: 10; 14: 8.
Babylon den store er det verdensomfattende system av falsk religion, som kristenheten er den mest klanderverdige del av. I hele «endetiden» har Jehovas vitner verden over fryktløst forkynt Jehovas dommer over dette systemet. (Daniel 12: 4) Numrene av Vakttårnet for april og mai i fjor inneholdt for eksempel artikler som på en kraftfull måte avslørte den falske religions skyld og fortalte om dens kommende ødeleggelse. Over 50 millioner eksemplarer av disse numrene ble distribuert verden over — en mektig kunngjøring om Babylon den stores undergang!
Japan øker innsatsen
Et eksempel som viser hvor begeistret Jehovas vitner var for disse spesialnumrene, har vi i Japan, som er et senter for den shinto-buddhistiske sektor av Babylon den store. I Japan ble menighetene underrettet i Vår tjeneste for Riket for desember 1988 om at det var planlagt en spesiell kampanje for felttjenesten i månedene april og mai 1989. I senere numre av Vår tjeneste for Riket kom det oppfordringer om å slutte opp om denne spesielle virksomheten med bladene, og det skjedde også gjennom brev til menighetene og eldsterådene.
Oppslutningen var enestående. Ved Jehovas hjelp ble det i disse to månedene i fjor avlagt et vitnesbyrd i Japan som landet aldri før har opplevd maken til.
Hjelpepionertjeneste
I kunngjøringen i desember 1988 het det blant annet: «Vi oppfordrer deg til å sette deg som mål å være hjelpepioner i april og mai, spesielt i april.» Denne oppfordringen ble gjentatt i Vår tjeneste for Riket for februar 1989, der brødrene ble oppmuntret til å ’justere sin timeplan slik at så mange innviede Ordets tjenere som mulig kunne være hjelpepionerer i april’.
Vitnene la seg disse påminnelsene på sinne. Hva ble resultatet? Jo, det ble et alle tiders høydepunkt i antall hjelpepionerer. I mars 1989 var tallet på hjelpepionerer alt kommet opp i et høydepunkt på 24 115. I april ble dette tallet nesten fordoblet, da det kom opp i 41 055. Virkelig litt av en innsats!
I mange menigheter tok alle eller nesten alle forkynnerne del i en eller annen form for heltidstjeneste i løpet av de to månedene den spesielle kampanjen varte. Dette krevde ofte en omhyggelig organisering. En husmor tvilte på at hun kunne være med på det, for hun bor i et fjellområde nesten 900 meter over havet. Det finnes begrensede muligheter for offentlig transport i dette området, men hun ønsket virkelig å være hjelpepioner. Dermed ordnet de eldste med transport for henne, og sammen med alle de andre forkynnerne i menigheten kunne hun glede seg over en måneds pionertjeneste.
Et fint eksempel ble satt av de eldste i Otsuka menighet i Takatsuki i prefekturet Osaka. Menigheten har 77 forkynnere, og alle eldste og menighetstjenere var blant de 73 som deltok i en eller annen form for pionertjeneste. Denne gruppen av pionerer innbefattet også alle de unge, døpte forkynnerne som fremdeles går på skolen. Den pionerånd som disse unge vitnene viste, var typisk for den man kunne finne i mange menigheter. Av de 23 døpte tenåringene i menigheten i Heiwadai i prefekturet Tokyo er for eksempel 11 alminnelige pionerer, og i tillegg var 11 hjelpepionerer i april. I den menigheten var det i alt 93 forkynnere som tjente som pionerer i den måneden.
En spesiell aksjonsdag
I den japanske utgaven av Vår tjeneste for Riket for mars ble brødrene oppmuntret med disse ordene: «Det er blitt utført bladarbeid ikke bare den andre og fjerde lørdagen i måneden, men hver lørdag i måneden. Den nidkjærhet brødrene viser, er virkelig rosverdig. I april har vi også planlagt bladarbeid hver lørdag, men dere oppfordres til å gjøre dere spesielle anstrengelser for å sette av 8. april som bladdag, slik at alle kan ta del i bladarbeidet den dagen. For at det skal kunne gis en advarsel til alle som vil høre, er det nødvendig å få distribuert disse aktuelle numrene vidt og bredt.» — Jesaja 61: 2; Åpenbaringen 18: 4, 5.
Vår tjeneste for Riket for februar hadde lagt stor vekt på dette viktige arbeidet. Det het: «Den andre lørdagen i måneden, den 8. april, bør samtlige Jehovas vitner i Japan — som nå teller over 130 000 — ta del i bladarbeidet.» De eldste ble oppfordret til å planlegge forskjellig slags bladarbeid i løpet av hele dagen, slik at så mange som mulig kunne ta del i virksomheten. Takket være de eldstes positive reaksjon og de øvrige forkynnernes helhjertete støtte ble dagen en formidabel suksess. Vi kan si at den dagen fikk Japan oppleve et høydepunkt i proklamasjonen av Jehovas dommer over Babylon den store.
I Ushioda menighet i Yokohama arrangerte for eksempel de eldste frammøter som gjorde det mulig med en kontinuerlig tjeneste i 13 timer, fra klokken sju om morgenen til klokken åtte om kvelden. Arrangementet omfattet to perioder med gatearbeid. Det ble også satt av tid til besøk hos folk som tidligere ikke hadde vært hjemme, og til vanlig hus-til-hus-forkynnelse. De fleste forkynnerne var i stand til å være med på i hvert fall én av de former for tjeneste som var arrangert, og mange deltok i nesten alle trekk av den virksomhet det var lagt opp til.
Også i Jonan menighet i Fukuoka ble det tilrettelagt en kontinuerlig tjeneste. Der omfattet arrangementene timene fra klokken åtte om morgenen til klokken ni om kvelden, med en kort pause midt på dagen. Arrangementene omfattet hus-til-hus-forkynnelse, besøk i forretningsstrøk og shoppingsentre og forsøk på å treffe folk som tidligere ikke hadde vært hjemme. Noen av vitnene i den menigheten rapporterte opptil åtte timers forkynnelse den dagen!
Brødrenes helhjertete reaksjon kom også til uttrykk i prefekturet Wakayama, der alle de 55 forkynnerne i Kainan menighet forkynte på den spesielle aksjonsdagen. En søster der, som er alminnelig pioner, fødte et barn den 7. april. Hindret det henne i å være med på vitnearbeidet den 8. april? Nei. Hun tilbød bladene der hun var — på sykehuset! En bror i Osaka viste en lignende innstilling da han ble nødt til å ta seg av en del saker på sin verdslige arbeidsplass den 8. april. Hvordan kunne han ha del i den spesielle virksomheten? Jo, han gjorde arbeidsplassen til sitt distrikt og tegnet fem abonnementer.
En søster i Saitama hadde sett fram til å være med på den spesielle aksjonsdagen, men hun ble nødt til å være med sin ikke-troende ektemann til Asahikawa, nesten 130 mil unna. Men hun gav ikke opp. I Asahikawa gikk hun sammen med de to små barna sine til jernbanestasjonen, og der fant hun utenfor stasjonen nettopp det hun hadde håpet på — en gruppe forkynnere fra menigheten på stedet som var opptatt i felttjenesten. Hun fikk på den måten anledning til å ta del i dagens virksomhet sammen med dem.
Gatearbeid
Vår tjeneste for Riket hadde spesielt oppfordret de eldste til å arrangere gatearbeid den 8. april, og dette ble et iøynefallende trekk ved den spesielle dagen. Dagen kom med kraftige regnskyll landet over, men det la ingen demper på brødrenes begeistring. De fleste la den samme innstilling for dagen som tre handikappede søstre i Minamata menighet i Kumamoto. Til tross for sin alder — 65, 80 og 85 — trosset de det stygge været og var til stor oppmuntring for resten av menigheten, og de tiltrakk seg også oppmerksomhet fra mange av dem som gikk forbi.
En søster som utførte gatearbeid i Kashiwa, spurte en mann: «Har De noen gang hørt om Babylon den store?» Da hun tilbød ham aprilnumrene av bladene, sa han: «Er ikke interessert» og gikk videre. Men da han kom fram til en jernbaneovergang og måtte vente der, mumlet han for seg selv: «Hva er Babylon den store?» En bror som stod like ved med bladene, hørte hva han sa, og gikk sammen med ham bortover gaten mens han forklarte hva Babylon den store er. Mannen tok imot bladene.
Noen menigheter hadde aldri tidligere utført gatearbeid. Men etter den 8. april har de gjort det til en fast del av sin virksomhet. Og det er ikke så rart! Gatearbeid er en fin måte å komme i kontakt med mennesker på som det ellers er vanskelig å treffe. En søster i Naha på Okinawa utførte gatearbeid utenfor en kontorbygning som Jehovas vitner ikke får komme inn i og forkynne. Hun leverte 12 blad i løpet av en time ved å henvende seg til dem som gikk inn i eller forlot bygningen.
En søster i Muroran på Hokkaido utførte gatearbeid utenfor varemagasiner i sentrum av byen. Hun sa til en ung mann som tok imot bladene: «Hvis De gjerne vil vite mer, kan vi besøke Dem hjemme.» Han gav henne sin adresse, sitt telefonnummer, et kart som viste veien til huset, og fortalte når det ville være mulig å treffe ham hjemme. Uken etter besøkte hun ham sammen med en bror, og de oppdaget at han bodde i en leiegård som er stengt for Jehovas vitner. På grunnlag av det han selv hadde lest i Bibelen, var han blitt overbevist om at kristenheten ikke har Guds gunst. Han søkte etter den sanne kristendom og var glad for å få et regelmessig hjemmebibelstudium.
En forkynner i Kawasaki deltok i gatearbeidet om ettermiddagen den 8. april. Da den tiden hun hadde satt av til denne tjenesten, var i ferd med å løpe ut, henvendte hun seg til en ung dame som sa at hun tidligere hadde studert Bibelen sammen med Jehovas vitner. Men hun hadde fått motstand fra foreldrene. Senere hadde hun begynt på universitetet og flyttet inn på et studenthjem, og dermed ble det slutt på studiet. Takket være gatearbeidet kunne hun nå gjenoppta bibelstudiet, noe hun gjorde med glede, og hun er allerede begynt å komme på møtene.
Mange blad ble levert
I og med at så mange sluttet opp om den spesielle virksomheten, ble det levert en enorm mengde blad, og da særlig av de numrene som fortalte om dommen over Babylon den store. En menighetsforkynner i Osaka leverte 205 blad i april. I Østre menighet i Kagoshima leverte 14 forkynnere over 100 blad hver, mens den isolerte gruppen på 12 forkynnere i Ogawa i prefekturet Ibaraki leverte i alt 1388 blad i april.
Ja, i hele Japan ble det levert 3 293 266 blad i april i fjor — 92 prosent flere enn i april 1988! Jehovas domsbudskaper mot Babylon den store ble virkelig kunngjort på en kraftig måte!
En kraft som er over det normale
Ja, Jehovas vitner i Japan var virkelig, i likhet med sine brødre i alle andre deler av verden, positive og nidkjære våren 1989. Det de opplevde, viste tydelig at Jehova velsignet deres nidkjærhet og støttet deres bestrebelser på å få kunngjort hans dommer over falsk religion. For enkelte var det ikke så lett å ha en andel i virksomheten, men de var fast bestemt på å være med, og Jehova velsignet deres nidkjærhet. Mange bor i distrikter som ofte blir gjennomarbeidet, men de viste samme begeistring og iver som deres brødre andre steder. I alle tilfelle viste Jesajas ord seg å være sanne: «Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.» — Jesaja 40: 29.
De erfaringer de høstet, minnet dem utvilsomt også om det apostelen Paulus skrev: «Vi har denne skatt i leirkar, for at den kraft som er over det normale, kan være Guds og ikke vår egen.» (2. Korinter 4: 7, NW) Ja, når en person setter «denne skatt», den kristne tjeneste, først i sitt liv, erfarer han den gudgitte «kraft som er over det normale». Måtte Jehova fortsette å bruke sine tjenere i Japan og i alle andre land til å avlegge et grundig vitnesbyrd før enden kommer. — Matteus 24: 14.
I år vil Vakttårnet i numrene for april og mai inneholde artikkelserier over emnene «Hvem kommer til å føre menneskeheten til fred?», «Verdensfred — hva vil det virkelig bety?», «Millioner som nå er døde, skal få leve igjen» og «Harmageddon — når?» Kan du planlegge å gjøre naboene dine delaktig i disse opplysningene? Sørg for at så mange som mulig blir gjort oppmerksom på det vidunderlige gode budskap som Gud har bevart i Bibelen med tanke på vår tid.