«Adhonai» i den hebraiske tekst

NÅR endelsen -ai er føyd til det hebraiske ordet ’a·dhohnʹ, uttrykker det en form for majestetsflertall. Når ordet ’Adho·naiʹ forekommer på hebraisk uten en ekstra endelse, brukes det utelukkende om Jehova og viser at han er den suverene Herre. Ifølge The International Standard Bible Encyclopedia (1986, bind 3, side 157) «henleder denne formen oppmerksomheten på Jahves makt og suverenitet som ’Herre’». Det at mennesker bruker denne formen når de tiltaler ham, viser at de ydmykt erkjenner dette betydningsfulle faktum. — 1. Mosebok 15: 2, 8; 5. Mosebok 3: 24; Josva 7: 7.

I begynnelsen av vår tidsregning begynte jødiske rabbinere tydeligvis å betrakte det guddommelige navnet JHVH som altfor hellig til å bli uttalt. De erstattet det med ’Adho·naiʹ (av og til med ’Elo·himʹ) når de leste høyt fra Skriften. Soferim eller de skriftlærde gikk enda lenger ved at de erstattet det guddommelige navnet i den skrevne tekst med ’Adho·naiʹ 134 ganger (133 ganger i Biblia Hebraica Stuttgartensia). Fra omkring det femte til det niende århundre av vår tidsregning laget massoretene nøyaktige avskrifter av teksten. De forsynte den med anmerkninger i margen (masora) på de stedene hvor de skriftlærde hadde gjort slike forandringer. Det er derfor vi kjenner til disse 134 forandringene. (Se oversikten i New World Translation, referansebibelen, side 1562.) Når vi tar dette i betraktning, har ’Adho·naiʹ opprinnelig forekommet 306 ganger i teksten.

Tittelen ’Adho·naiʹ blir mest brukt av profetene, og Esekiel bruker den oftere enn noen andre. Han knytter den nesten alltid sammen med det guddommelige navnet i sammenstillingen ’Adho·naiʹ Jehwihʹ, «suverene Herre Jehova». En annen sammenstilling med denne tittelen, som forekommer 16 ganger, er ’Adho·naiʹ Jehwihʹ tseva’ohthʹ, «suverene Herre, hærstyrkers Jehova», og bortsett fra to ganger (Salme 69: 7, NW; Amos 9: 5, NW) forekommer den bare i Jesaja og i Jeremia. Tittelen brukes for å vise at Jehova er den som har makt og besluttsomhet til ikke bare å hevne sitt undertrykte folk, men også til å straffe dem for deres troløshet.