«Griskhetens tidsalder»

HVIS menneskene har problemer med å utrydde en ganske alminnelig forkjølelse, hvor stor er da sannsynligheten for at de vil kunne fjerne griskheten, et langt mer komplisert onde?

Det ser til og med ut til at det å være grisk og selvisk ikke er tillært, men tilsynelatende medfødt. Du kan bare betrakte to smårollinger som leker med hverandre, for å få det bekreftet.

Den griskhet som kjennetegner det enkelte menneske, er ille nok i seg selv, men når det gjelder den griskhet som gjør seg gjeldende på det nasjonale og det internasjonale plan, så berører den millioner av mennesker og påfører dem skade. Et eksempel er den internasjonale narkotikahandelen. Et spansk blad hevder at narkotikahandelen er verdens største forretningsforetagende, med en omsetning på over 300 milliarder dollar årlig. Millioner av mennesker får livet sitt ødelagt og utallige andre dør en for tidlig død på grunn av narkotikamisbruk. Hva er hovedårsaken til den skremmende økningen i narkotikahandelen? Det er uten tvil griskhet.

Dette motivet, griskhet, blir fremhevet i bladet World Press Review. Det siterer bladet Cambio 16, som kommer ut i Madrid, og som hevder at «knapt 10 til 20 prosent av overskuddet fra narkotikahandelen går til opprinnelseslandet. Ti prosent kan spores tilbake til salgsapparatet i form av reinvesteringer i laboratorier, kjøretøy og våpen. . . . Resten havner i mottagerlandene eller . . . i verdens banksystem».

Det slår bena under den oppfatning at nød skaper griskhet, at det bare er de fattige eller samfunnets stebarn som er griske. Griskhet er åpenbart en utbredt svakhet ved menneskene som berører alle samfunnslag, også de som i virkeligheten har alt det de trenger. Og griskheten er snikende — selv folk som vanligvis er tilfreds med livet, vil legge griskhet for dagen hvis de uforvarende står overfor muligheten.

Spaltisten Meg Greenfield kommer med følgende beklagelse: «Hver eneste dag man åpner en avis, kan man lese om storjuryer, spesielle anklagere og tvilsomme krav, om smartinger, bedragere og svindlere — det er ganske deprimerende. Selv om jeg aksepterer at noen av anklagene er grunnløse, og at andre er overdrevne, synes jeg det er tydelig at folk gang på gang ustraffet gjør ting som de aldri burde ha fått lov til å gjøre. . . . Så langt er vi altså kommet: selv mye av vår altruisme er basert på nytelsessyke og griskhet.»

Hvor utbredt?

Det er ikke noe nytt at mennesker er griske, selv om griskheten uten tvil har økt som følge av det press folk er utsatt for nå i det 20. århundre. Den er blitt så utbredt at en lederartikkel i bladet The Christian Century gav 1980-årene et navn i samsvar med det. Mens 1950-årene ble kalt «Angstens tidsalder» og 1970-årene «Meg først-tiåret», ble 1980-årene kalt «Griskhetens tidsalder».

I dag ser man griskhet overalt hvor folk er samlet — på arbeidsplassen, på skolen og i samfunnet generelt. Griskhetens korrumperende innflytelse har gjort seg gjeldende i finansverdenen, politikken, ja, til og med i denne verdens religiøse hovedstrømninger.

At griskhet gir seg utslag i slike lovbrudd som korrupsjon og svindel, er snarere regelen enn unntaket. Avisen The Canberra Times gir for eksempel Australia den tvilsomme æren å toppe listen over land som driver med bilforsikringssvindel. Law Society Journal, som kommer ut i Australia, ser ut til å støtte dette og sier: «Uærlige påstander/uttalelser som forsikringstagere kommer med, koster forsikringsselskapene, og indirekte forsikringstagerne, millioner av dollar hvert år.» Bladet tilføyer at forsikringssvindel «er et alvorlig problem som bare blir større og større, spesielt i forbindelse med brannforsikring og tyveriforsikring av havnelagre, biler og løsøre».

Det er derfor lett å forstå hvorfor mange avviser tanken om at griskhet vil bli fjernet. De mener at det alltid vil finnes griske mennesker, og at en verden fri for griskhet bare er en uoppnåelig drøm.

Griskheten vil bli fjernet

På hvilket grunnlag kan vi komme med den tilsynelatende umulige påstand at griskheten vil bli fjernet? Vi kan si det fordi det allerede er noen som har klart å fjerne griskheten fra sitt liv. De er ikke fullkomne, men de viser at med den rette opplæring og motivasjon er det mulig å bli kvitt griskhet. Den neste artikkelen vil vise hvordan det kan bli en verden uten griskhet.