Opptøyer kan ikke stanse det gode budskap
EN FEBRUARDAG i fjor ble Venezuelas nye økonomiske tiltak kunngjort, slik man lenge hadde ventet. Prisene på slike viktige næringsmidler som melk, mel og brød steg med over hundre prosent. Bensinprisene ville stige med 90 prosent. Det ble godkjent at prisene på transport ble satt opp med 30 prosent. Landet var lamslått. Plutselig, mandag den 27. februar, reagerte folk med landsomfattende opptøyer.
Neste morgen hadde ødeleggelsene og plyndringen nådd et høydepunkt. Flere steder hørtes det pistolskudd. Unge og gamle raste gjennom gatene og etterlot seg så store ødeleggelser at hele området lignet en krigsherjet slagmark.
Samme ettermiddag erklærte landets president unntakstilstand og satte alle grunnlovsmessige rettigheter ut av kraft i ti dager. Det ble innført portforbud i tidsrommet mellom kl. 18.00 og kl. 6.00. Dagen etter opplyste forsvarsministeren at portforbudet skulle gjelde inntil videre. Det militære brukte sin myndighet til å overta kontrollen i gatene, gå inn i husene uten bemyndigelse og til å stanse og ransake folk. En avis rapporterte: «To hundre døde og 1000 skadet etter tre dager med uroligheter.»
Hvordan klarte menighetene av Jehovas vitner seg gjennom denne kritiske situasjonen? Brødrene fikk følgende råd: Vær forsiktige og unngå urolige områder. Juster møtetidene slik at dere kan etterkomme portforbudet, og unngå å forkynne i store grupper. Til tross for situasjonen fortsatte forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
Fordi den ikke-troende ektemannen til en kristen kvinne var bekymret for hennes sikkerhet dersom hun gikk ut av huset for å forkynne, forbød han henne å gå ut. «Du forstår ikke at jeg har en forpliktelse jeg må oppfylle,» sa hun. «Kom nå her! Jeg skal studere Bibelen med deg!»
For første gang på de 22 årene hun hadde vært et av Jehovas vitner, gav mannen uttrykk for at han var villig til å studere Bibelen. Men han tok et forbehold: «Det er i orden, bare du lover meg ikke å gå ut. Men ikke still spørsmål, bare les for meg.» Ikke desto mindre studerte denne søsteren med ham i én og en halv time. «Det var et mønsterstudium, det beste studiet jeg noen gang har hatt i de 22 årene jeg har vært i sannheten,» sa hun med tårer i øynene.
I et annet tilfelle holdt en alminnelig pioner på med å feie fortauet utenfor der hun bodde, da en kvinne, som vanligvis ikke ville høre på vitnene når hun fikk besøk av dem, kom bort til henne. «Jeg har ikke sett dere Jehovas vitner forkynne i det siste,» sa kvinnen. «Du vil vel ikke si at dere har sluttet å forkynne?»
Søsteren fortalte at det bare var under opptøyene at de hadde sluttet å forkynne fra hus til hus. «Men det vil komme en dag da vi ikke lenger kommer til å forkynne for folk, og det vil bety at det er slutten for denne verden,» sa søsteren. «Du skulle benytte anledningen nå og ta imot et bibelstudium i ditt eget hjem.»
«Når kan vi gjøre en avtale om dette?» spurte kvinnen straks. Avtalen om å starte et hjemmebibelstudium ble truffet der og da.
Heldigvis tok urolighetene slutt, slik at forholdene i landet igjen ble normale. I slike spente situasjoner er det likevel betryggende å vite at en ny verden med fred og sikkerhet snart vil være her. Guds Ord lover: «Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2. Peter 3: 13) Og så lenge Gud tillater det, vil Jehovas vitner fortsette å forkynne det gode budskap om Riket.
[Bilder på side 31]
Urolighetene stanset ikke Rikets forkynnere
[Rettigheter]
Foto: Publicaciones Capriles, Caracas, Venezuela.