’Vi vet at de skal stå opp i oppstandelsen’

DEN allmektige Gud gav menneskene livet. Han kan også gi det tilbake til mennesker som har dødd. Han har gitt oss den mest pålitelige kilden til opplysninger om livet og døden: de hebraiske og de kristne greske skrifter, som til sammen utgjør Bibelen. Den sier at de fleste av dem som er døde, kan og vil få liv igjen. Det er basert på fakta. — Johannes 5: 28, 29.

Tenk for eksempel på den historiske beretningen om Lasarus fra Betania, en mann som Jesus Kristus kjente godt. Lasarus hadde vært syk, og så døde han. Etter Lasarus’ død sa Jesus til hans søster Marta: «Din [døde] bror skal stå opp.» Hun svarte: «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.» (Johannes 11: 23, 24) Ja, hun visste det. Hun hadde fått pålitelige opplysninger som gjorde at hun ikke tvilte på at hennes kjære bror Lasarus skulle komme tilbake «på den siste dag».

Når du leser igjennom den historiske beretningen i Johannes, kapittel 11, finner du detaljerte opplysninger om hva som skjedde. Jesus oppreiste denne mannen, som hadde vært død i fire dager, til liv igjen. Denne oppstandelsen er et bevis for at Gud kan oppfylle sine løfter om å oppreise de døde «på den siste dag». Men hvor regnet Marta med å få se Lasarus igjen? Hvor forestilte andre trofaste jøder seg at den kommende oppstandelsen skulle finne sted?

’Et land som en ikke vender tilbake fra’?

Gud valgte jorden som det naturlige stedet for menneskene å bo på. Salmisten uttrykker det med disse ordene: «Himmelen er [Jehovas] himmel, men jorden gav han til menneskene.» (Salme 115: 16) Det er ingenting i Bibelen som tyder på at Adam og Eva ville ha fått evig liv et annet sted enn her på jorden, hvis de hadde vært trofaste mot Gud. Stod ikke «livets tre» her på jorden, i det paradiset som det første menneskepar var i før de ble ulydige mot Gud? (1. Mosebok 2: 9; 3: 22) Ettersom Gud ikke hadde sagt noe annet, ville hans trofaste tjenere utenfor Edens hage (fra Adams gudfryktige sønn Abel og framover) nødvendigvis ha forbundet en oppstandelse med det eneste hjem de visste om for menneskene — jorden.

Noen som er kjent i Bibelen, vil kanskje innvende at Job i kapittel 16, vers 22, sier at han skulle ’vandre den veien som aldri fører tilbake’. Og i Job 7: 9 påpekte han: «Den som går til dødsriket, han stiger aldri opp igjen.» Job tilføyde i vers 10: «Han får ikke vende tilbake til sitt hus, hans hjemsted ser ham aldri mer.»

Viser ikke disse versene og lignende uttalelser at Job betraktet døden som ’et land som en ikke vender tilbake fra’, som noen teologer hevder? Viser slike uttalelser at Job ikke trodde på en framtidig oppstandelse? For å svare på det må vi se på disse ordene i den sammenheng de står i, og i lys av andre tanker om dette emnet som Job gav uttrykk for.

Job visste ikke hvorfor han led. En tid trodde han feilaktig at det var Gud som stod bak trengslene hans. (Job 6: 4; 7: 17—20; 16: 11—13) Nedslått som han var, følte han at det eneste stedet som kunne gi umiddelbar lindring, var graven. (Job 7: 21; 17: 1; jevnfør 3: 11—13.) Der, fra hans samtidiges synspunkt, ville han ikke bli sett, ikke vende tilbake til sitt hus og ikke ha noen utsikter til å vende tilbake før Guds fastsatte tid. Overlatt til seg selv, uten Guds inngripen, kunne verken Job eller noen andre av Adams etterkommere stå opp fra de døde.a — Job 7: 9, 10; 10: 21; 14: 12.

Troen på oppstandelsen

Jobs usikkerhet med hensyn til hva han gjennomgikk, og hans dystre uttalelser om sin umiddelbare framtid, bør ikke oppfattes dit hen at han ikke trodde på oppstandelsen. At han trodde på en framtidig oppstandelse, fremgår av Job 14: 13—15. Der sa Job at han ønsket å bli «skjult i dødsriket» og etterpå bli ’husket på’ av Gud. I Job 19: 25—27 snakket denne ulastelige troens mann om en «gjenløser» og om senere å «skue Gud». Jo, Job trodde på en oppstandelse. Han trodde at Gud kunne og ville gi ham livet igjen, akkurat om Abraham hadde vært overbevist om at Gud kunne «vekke opp døde». — Hebreerne 11: 10, 16, 19, 35.

Helt fram til vår tid har jødene trodd på en framtidig oppstandelse til liv på jorden. Encyclopædia Judaica (1971) sier: «Troen på at de døde til slutt vil bli gjenopplivet i sitt legeme og leve igjen på jorden», er «en viktig læresetning» i jødedommen. Oppslagsverket sier videre: «Denne tanken er blitt tatt så alvorlig og bokstavelig at fromme jøder ofte er opptatt av hvilke klær de skal gravlegges i, at alle organer blir fullstendig begravd, og at de blir gravlagt i Israel.»

Det er interessant å merke seg at Bibelen ikke sier at Gud i oppstandelsen vil sette sammen igjen de avdødes legeme, som har gått i oppløsning. Atomene fra dem som har vært døde lenge, er blitt spredt over hele jorden og er ofte deretter blitt opptatt i plante- og dyrelivet, ja, til og med i andre mennesker, som deretter har dødd. Det er klart at i oppstandelsen kan ikke de samme atomene bli brukt til mer enn ett menneske som blir oppreist. Gud vil isteden, slik det behager ham, gi menneskene liv med et passende legeme som ikke har de mangler eller andre svakheter som det hadde før døden. — Jevnfør 1. Korinter 15: 35—38.

Vil disse oppstandne menneskene bli gjenkjent av sine venner og slektninger, som også blir oppreist til liv igjen? Det er rimelig, for hvis vi ikke visste hvem de oppstandne var, og de ikke visste hvem vi var, hvordan kunne vi da vite at våre nærmeste som vi hadde mistet, virkelig var oppstått? Selv om kroppen til Lasarus hadde begynt å gå i oppløsning, ble han gjenkjent av slektninger og bekjente etter at Jesus hadde oppreist ham. Vi kan derfor vente at Jehova Gud i sin kjærlighet vil la dem som blir oppreist til liv på jorden, få treffe og kjenne igjen sine slektninger og venner.

Et himmelsk håp for noen få

Som vi har vært inne på, er jorden det hjem Gud har gitt menneskene. Men Jesus Kristus kastet lys over utsiktene til at et antall utvalgte mennesker skulle bli oppreist til uforgjengelig, udødelig liv som ånder for å være sammen med ham i himmelen. (2. Timoteus 1: 10) I løpet av en tidsperiode etter at Jesus hadde innviet den ’nye og levende vei’ til himmelsk liv, fikk alle de kristne muligheten til å få dette håpet. (Hebreerne 9: 24; 10: 19, 20) Hvor mange ville til slutt få denne lønnen? Den inspirerte ’åpenbaring, som Gud gav Jesus for at han skulle vise sine tjenere det som skal skje’, viser at tallet er 144 000, de «som er frikjøpt fra jorden». — Åpenbaringen 1: 1; 7: 4—8; 14: 1, 3.

Hvorfor er det så forholdsvis få som er «frikjøpt fra jorden» til et liv i himmelen? Den samme boken, Åpenbaringen, gir oss grunnen til at tallet er begrenset. Vi leser i kapittel 20, versene 5 og 6: «Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.» — Se også Åpenbaringen 5: 9, 10, UO.

Kongens jordiske undersåtter

Det er innlysende at ikke alle mennesker skal herske som konger og prester, for hvem skulle de «herske» over hvis alle var konger? Denne spesielt utvalgte gruppen, som er bygd opp rundt Jesu trofaste apostler, skal herske over en jord som blant annet er befolket av den ’store skare’ som blir beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17. Millioner av disse ser nå fram til «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», som raskt nærmer seg, og som skal rense jorden for all urettferdighet. Ved Guds ufortjente godhet vil de overleve den store trengsel uten noen gang å måtte dø. — Åpenbaringen 16: 14; 21: 14; Ordspråkene 2: 21, 22.

’Men hva med dem som har dødd, for eksempel mine nærmeste?’ spør du kanskje. Jesus selv sa til Marta at andre skal ’leve [bli levende, NW] om de enn dør’. (Johannes 11: 25) Det vil skje i en jordisk oppstandelse. Når Kristus og hans 144 000 medkonger og medprester i himmelen hersker, vil de mange millioner som Jehova Gud husker med velvilje, bli oppreist og få full anledning til å lære om den sanne tilbedelse av ham. Hvis de er trofaste, vil de oppnå lønnen evig liv i et paradis som omfatter hele jorden. Det vil bli i løpet av «den siste dag» som Marta snakket om da hun sa til Jesus at hun også mente at hennes bror Lasarus kom til å bli oppreist til liv igjen. — Johannes 5: 28, 29; 11: 24; Lukas 23: 43, NW.

Et håp som det er garantier for

De oppstandelser som Bibelen forteller har funnet sted, er mønster og garantier for at det oppstandelseshåp Bibelen framholder, er pålitelig. Bibelen forteller om mennesker som ble oppreist til liv på jorden av profetene Elia og Elisja i førkristen tid, av Guds Sønn (for eksempel Lasarus) og av apostlene Peter og Paulus. Spesielt merker vi oss Jesu oppstandelse, som ble foretatt av Jehova Gud. Du kan lese slike beretninger i din egen bibel, i 1. Kongebok 17: 17—24; 2. Kongebok 4: 32—37; Matteus 28: 1—10; Lukas 7: 11—17; 8: 40—56; Johannes 11: 38—44; Apostlenes gjerninger 9: 36—42; 10: 38—42; 20: 7—12.b

På grunnlag av et slikt velfundert oppstandelseshåp kunne Paulus gi atenerne denne forsikringen: «Gud . . . har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde.» Eller som New World Translation sier: «Han har gitt en garanti til alle mennesker ved at han har oppreist ham fra de døde.» — Apostlenes gjerninger 17: 30, 31.

Ja, Jesu oppstandelse er den største garanti for at vi har god grunn til å håpe på en oppstandelse. Også vi har et solid grunnlag for å ha ubetinget tillit til Jehova Guds makt og kjærlighet. Vi kan gi uttrykk for den samme overbevisning som Marta hadde: ’Vi vet at de døde vil stå opp i oppstandelsen på den siste dag.’

Etter at Paulus’ tilhørere på Marshøyden, Areopagos, hadde hørt hans vitnesbyrd om «oppstandelsen fra de døde», ble de splittet i tre grupper: «Noen [gjorde] narr av ham, men andre sa: ’Vi hører deg gjerne tale mer om dette en annen gang.’ . . . Men det var noen som sluttet seg til ham og kom til tro.» — Apostlenes gjerninger 17: 32—34.

Hvordan reagerer du på oppstandelseshåpet? Jehova vil holde sitt løfte om å oppreise millioner, ja, milliarder, fra de døde. Om du får være der og se dem igjen og bli sett av dem, kommer for en stor del an på hva du gjør. Er du villig til å lære om de krav Gud stiller for at vi skal kunne oppnå evig liv, og er du villig til å leve etter dem? Jehovas vitner vil med glede gi deg flere opplysninger om hvilket håp det er for de døde, og hvordan du kan få overleve slutten på denne tingenes ordning. — Johannes 17: 3.

[Fotnoter]