Babylon den store ødelegges

«På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening: ’Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.’» «Derfor skal plagene hennes komme på én dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne.» — Åpenbaringen 17: 5; 18: 8.

VI HAR rett til å undres over disse ordene, som ble skrevet ned av apostelen Johannes i det første århundre. Hvem er denne «mor til skjøgene»? Hvordan har hun syndet slik mot Gud at han må dømme henne så strengt? Det er ikke tvil om at Guds dommer over den gåtefulle skjøgen Babylon den store er knusende. Og dette gir oss grunn til å finne ut hvem denne skjøgen er, og hva hennes skjebne har å si for oss. — Åpenbaringen 18: 21.

Hvem eller hva er Babylon den store et symbol på? Bibelen sier at verdens herskere har drevet hor med henne, og at kjøpmennene har drevet handel med henne. (Åpenbaringen 18: 3) Hun kan derfor ikke være et bilde på politikk eller på storfinansen og storindustrien. Dermed er det bare det tredje mektige element i verden som kan ha tittelen «mor til skjøgene». Hun er ingen annen enn Satans verdensrike av falsk religion!a

Nå gjenstår disse spørsmålene: Hvorfor, hvordan og når vil Babylon den store bli ødelagt? Med andre ord: Hvorfor, hvordan og når vil falsk religion bli borte fra jorden?

Kristenhetens ikke-kristne historie

Når vi tar for oss den falske religions historie, blir vi kanskje minnet om den gamle profetiske uttalelsen: «Vind sår de, og storm skal de høste.» (Hosea 8: 7) Det stemmer med det prinsipp apostelen Paulus formulerte da han sa: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» (Galaterne 6: 7) Hva har så falsk religion sådd i verdensmålestokk? Og hva vil den høste?

Jesus Kristus lærte sine etterfølgere at de ikke bare skulle elske sin neste, men også sin fiende. (Matteus 5: 43, 44) Paulus forklarte hvordan de kristne skulle behandle sine fiender, da han siterte fra de hebraiske skrifter og sa: «Er din uvenn sulten, så la ham få mat, er han tørst, så la ham få drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» — Romerne 12: 20, 21.

Men kristenhetens religionssamfunn har en historie som er preget av hat og blodsutgytelser. Korstog både i gammel tid og i nyere tid som har medført plyndring, brutal undertrykkelse og død, er blitt velsignet og tolerert. Det fascistiske Italias brutale undertrykkelse av Abessinia (1935) og Francos «korstog» i den spanske borgerkrig (1936—1939) ble for eksempel velsignet av høytstående menn i den katolske kirke.

Teologiske uoverensstemmelser er blitt avgjort ved at folk er blitt brent på bålet. Bibeloversetteren William Tyndale ble kvalt og brent på bålet i 1536, etter at han hadde utgitt sin oversettelse av «Det nye testamente» på engelsk. Tidligere hadde religiøse myndighetspersoner på pave Martin Vs befaling gravd opp levningene av bibeloversetteren Wycliffe 44 år etter hans død. Drevet av en hevnens ånd ville de ha den fornøyelse å brenne dem. Under den katolske inkvisisjon ble tusener av jøder og «kjettere» fratatt det de eide, torturert og brent på bålet. Alt dette foregikk i Kristi navn! Den spanske teologen Michel Servet, som ble forfulgt av både katolikker og protestanter, ble brent på bålet på protestanten Jean Calvins befaling. I de to verdenskrigene i vårt århundre er hærer blitt velsignet av «kristne» prester, og soldater er av sine nasjonalistiske feltprester blitt oppfordret til å drepe.

For en kontrast til den sanne kristendom! Apostelen Paulus skrev: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.» — Kolosserne 3: 12—14.

Til de kristne i Roma skrev Paulus: «Gjengjeld ikke ondt med ondt, legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» (Romerne 12: 17—19) Vi ser at kristenheten ikke har fulgt kristne prinsipper. Den har sådd hat og hykleri og vil høste ødeleggelse.

Ikke-kristne religioner og deres historie

Men Babylon den store består av mer enn kristenhetens religionssamfunn. Alle verdens store religioner deler denne beryktede skjøgens blodskyld. Shintoismen i Japan må for eksempel bære en del av skylden for den fanatiske og sadistiske mentalitet som de japanske militære la for dagen i den annen verdenskrig. Historikeren Paul Johnson mener at «for å styrke seg selv i en hard og konkurransepreget verden» som ble dominert av europeiske normer for oppførsel, fant de det nødvendig å finne opp «en statsreligion og en gjeldende morallære, kjent som shinto og bushido [«krigerens vei»]. . . . Regelrett keiserdyrkelse ble innført, særlig i de væpnede styrker, og fra 1920-årene ble det undervist i en nasjonal etisk norm, kokumin dotoku, på alle skolene». Hva førte dette til? I 1941, da Japan bombet Pearl Harbor og dermed kom med i den annen verdenskrig, hadde «shinto . . . gått over fra å være en primitiv minoritetskult som var i ferd med å bli gammeldags, til å være en støtte for en moderne, totalitær stat, og ved en særdeles foraktelig ironi ble således religion, som skulle ha tjent til å gjøre motstand mot tidsalderens verdslige redsler, brukt til å hellige dem».

Om delingen av India i 1947, hvor religiøse uoverensstemmelser spilte en rolle, sier Johnson: «Omkring fem—seks millioner mennesker løp for livet i alle retninger. . . . Anslag over antall døde på den tiden varierte fra én til to millioner. Nyere beregninger varierer fra 200 000 til 600 000.» Fortsatt blir mennesker drept og ydmyket i det hinduiske samfunn ut fra religiøse motiver. Harijanere, utstøtte som tidligere ble kalt de uberørbare, blir ofte drept av gjenger på oppdrag av rike landeiere.

Hinduismen er knyttet til spiritisme. (Åpenbaringen 18: 23, NW) Den indiske skribenten Sudhir Kakar sier at «gjennomsnittshinduen fascineres av og har respekt for det okkulte og dem som utøver okkultisme», og tilføyer: «Astrologer, sannsigere, synske personer og også sadhuer [asketiske «hellige» menn], fakirer [tiggere som utøver trolldomshandlinger] og andre gudmenn blir høyt aktet, for de blir sett på som mennesker som har nær kontakt med den høyere virkelighet.» — India Today, 30. april 1988.

Det er dessuten stadig konflikter mellom hinduer, sikher og utøvere av andre av Østens religioner. Hver religion har sin andel av hat, strid og drap i disse konfliktene. Dette er bare nok en side av Babylon den stores frukter.

I den nyere tids historie når det gjelder krig, drap og undertrykkelse, er det heller ikke mye som taler til fordel for jødedommen. Den vold som medlemmer av jødedommens hasidiske sekt noen ganger har øvd mot tilhengere av andre jødiske sekter og ikke-jøder, er neppe en anbefaling i Guds øyne.

Når vi undersøker historien til den falske religions verdensrike, er det lett å forstå hvorfor den øverste Dommer har grunn til å ødelegge Babylon den store. «I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.» (Åpenbaringen 18: 24) Fordi falsk religion har vært delaktig i regionale kriger og i verdenskrigene har den i Guds øyne pådratt seg blodskyld når det gjelder «alle dem som er blitt myrdet på jorden».

Ifølge Bibelens anklage mot Babylon den store er hun blitt dømt til ødeleggelse fordi hun opp gjennom historien har drevet åndelig hor med verdens herskere, har pådratt seg blodskyld i kriger og har utøvd spiritisme. Jehova Gud har derfor truffet en rettsavgjørelse som går ut på at det må bli gjort slutt på Satans verdensrike av falsk religion. — Åpenbaringen 18: 3, 23, 24, vers 23 fra NW.

Hvordan det vil bli slutt på falsk religion

I symbolske vendinger beskriver Åpenbaringen hvordan Babylon den store blir ødelagt. I Åpenbaringen 17: 16 leser vi: «De ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.» «De ti hornene» er et symbol på alle de politiske makter som nå befinner seg på verdens skueplass og støtter De forente nasjoner, det ’skarlagenrøde dyret’, som selv er bildet av Djevelens blodbesudlede politiske system. — Åpenbaringen 16: 2; 17: 3.b

Ifølge bibelske profetier vil de politiske makter som har forbindelse med De forente nasjoner, vende seg mot den falske religions verdensrike og ødelegge henne. Alle falske religioner vil bli rammet. Noen politiske systemer har allerede vist irritasjon over den falske religions innblanding på politiske og sosiale områder. Noen sosialistiske land har tatt standpunkt for ateismen og har gjort religionen til en faktor praktisk talt uten betydning, som tilfellet er i Albania, eller gitt den rollen som en føyelig tjener, som i Sovjet og Kina. Andre steder viser politiske herskere at de er sterkt imot frigjøringsteologien til en del katolske prester i fattigere land. Andre igjen bekjemper religioner som blir involvert i rasespørsmål. Til og med i såkalte liberale land ser enkelte politikere med uvilje på at presteskapet blander seg opp i politiske og sosiale spørsmål.

Tiden vil vise hvilke ytterligere stridsspørsmål som vil få de politiske elementer verden over til å gå til handling mot falsk religion. Men én ting er sikkert: Det at disse elementer ødelegger Babylon den store, er ikke bare etter deres vilje, men også etter Guds vilje. Åpenbaringen 17: 17 sier: «Gud inngav dem i hjertet å utføre hans plan, så de ville ett og det samme: overgi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord er blitt oppfylt.» — Jevnfør Jeremia 51: 12, 13.

Ta ikke feil. At Babylon den store blir ødelagt, betyr ikke bare at de politiske herskere gir uttrykk for sterk misnøye med religionens arroganse og innblanding. De politiske herskere vil bli Guds ufrivillige redskaper i ødeleggelsen av falsk tilbedelse verden over. Ja, «syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort». — Åpenbaringen 18: 5.

Jehova har erklært at stolt, falsk religion må ydmykes. Profetien lyder: «Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: ’Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av.’ Derfor skal plagene hennes komme på én dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne.» — Åpenbaringen 18: 7, 8.

Når kommer ødeleggelsen?

Denne ’ene dag’, den korte tiden hennes raske ødeleggelse varer, er nå nær forestående. Ødeleggelsen av Babylon den store innvarsler «en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». (Jesaja 61: 2) Deretter vil Guds rettferdige krig, Harmageddon, være over oss. Det som har skjedd i verden siden 1914, viser at tiden er i ferd med å løpe ut for Satans tingenes ordning. Det betyr at Guds rikes styre nærmer seg. — Lukas 21: 32—36, vers 32 fra NW; Åpenbaringen 16: 14—16.

Hvordan vil de som utøver den sanne religion, reagere når Babylon den store blir ødelagt? Åpenbaringen sier: «Fryd deg over hennes fall, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For med sin dom har Gud straffet henne for det hun gjorde mot dere.» (Åpenbaringen 18: 20) Det blir jubel i hele universet når Jehovas hensikt blir gjennomført og hans navn blir helliget. Profetien sier: «Deretter hørte jeg likesom et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen, hun som fordervet jorden med sin utukt, og av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod.» — Åpenbaringen 19: 1, 2.

Ødeleggelsen av Babylon den store, etterfulgt av Guds ødeleggelse av resten av Satans ordning, vil innebære endeløse velsignelser for Guds sanne tilbedere, også for mange som vil få en oppstandelse her på jorden. Som Jesus lovte alle disse: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» — Johannes 8: 31, 32; Åpenbaringen 19: 11—21.

De som utøver den sanne religion, er allerede fri for religiøse læresetninger som i århundrenes løp har brakt vanære over Gud. I den nye, rettferdige verden som er lovt, vil de bli fri i den forstand at de kan leve uten frykt for døden, for «Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte». (Åpenbaringen 21: 3, 4) Det som blir borte, innbefatter Babylon den store, Satans verdensrike av falsk religion.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 5]

«Ved en særdeles foraktelig ironi ble . . . religion, som skulle ha tjent til å gjøre motstand mot tidsalderens verdslige redsler, brukt til å hellige dem»

[Bilde på side 4]

Wycliffe og Tyndale ble forfulgt fordi de oversatte Bibelen

[Rettigheter]

Fra et gammelt stikk i Bibliothèque Nationale