Spørsmål fra leserne
◼ Gjør Jehova bruk av list og bedrag for å lure folk, deriblant sine tjenere, slik Jeremia 4: 10 og 20: 7 synes å antyde?
Nei, Skaperen er verken bedragersk eller uærlig, og han går heller ikke fram med list. Men han kan og vil gjennomføre sin rettferdige vilje enten mennesker regner med det eller ikke.
Én side ved dette kommer fram i Jeremia 4: 10, hvor profeten sier: «Å Herre [Jehova], du har sannelig sviktet [bedratt, NW] dette folket og Jerusalem da du sa: ’Dere skal ha fred’, og så sitter sverdet i strupen på oss.»
Jehova brukte Jeremia til å forutsi den ulykke som skulle ramme den frafalne nasjonen, som angivelig tjente Ham. (Jeremia 1: 10, 15—19; 4: 5—8; 5: 20—30) Men det var også andre som hevdet at de var profeter. (Jeremia 4: 9) Hva fikk folket høre fra slike såkalte profeter? Gud omtalte det på denne måten: «Profetene profeterer løgn, . . . og mitt folk vil gjerne ha det således.» — Jeremia 5: 31, EN; 20: 6.
Det var ikke Jehova som sendte disse falske profetene, men han hindret dem heller ikke i å kunngjøre budskaper som: «I skal ha fred» (EN), og: «Ingen ulykke skal ramme dere.» (Jeremia 23: 16, 17, 25—28, 32) Folket måtte velge enten å godta de harde, men sanne profetier som Jeremia kunngjorde, eller å bli villedet av falske, selvbestaltede profeter som Hananja og Sjemaja. (Jeremia 28: 1—4, 11; 29: 30—32) Fordi Gud ikke satte en stopper for disse villedende profetenes virksomhet, kunne det bli sagt om ham: «Du har sannelig sviktet [bedratt, NW] dette folket og Jerusalem da du sa: ’Dere skal ha fred.’»
Jeremia ble lokket eller narret på en annen måte. «Du lokket [narret, NW] meg, [Jehova], og jeg lot meg lokke [narre, NW], du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg.» — Jeremia 20: 7.
Pasjkur, en framstående prest, angrep Jeremia offentlig og satte ham i blokken eller gapestokken. Sett fra et menneskelig synspunkt følte kanskje Jeremia at han hadde fått nok, at han ganske enkelt ikke hadde styrke nok til å fortsette siden han møtte likegyldighet, motstand og spott og ble utsatt for vold. Men Jehova brukte sin styrke for å bekjempe Jeremias menneskelige tilbøyelighet. Gud narret Jeremia ved at Han brukte denne ufullkomne mannen for å utføre det profeten ikke kunne ha klart i egen kraft. Jeremia ble kanskje overrasket eller følte at han ble narret, men det førte til noe positivt: Forfølgerne stod skamfulle tilbake, og Guds budskap ble gjort kjent. — Jeremia 20: 11.
Så hvis vi ser Jeremia 4: 10 og 20: 7 i sammenheng, stemmer disse skriftstedene overens med Elihus konklusjon: «Gud gjør aldri noen urett, Den Allmektige fordreier ikke retten.» — Job 34: 12.