Det som kjennetegner Guds sanne tjenere

DET vi nå skal fortelle om, skjedde i 1948. To forkynnere, Jehovas vitner, befant seg i en skranglete buss på en humpete landevei. De kom fra en by i det nordlige Spania og var underveis til et sted i retning av Pyrenéene, hvor de skulle besøke en isolert forkynner. Da bussen stanset i nærheten av den landsbyen hvor forkynneren bodde, så de at han stod der og ventet på dem med eselet sitt. Men de la også merke til en besynderlig gruppe mennesker like ved — fire tungt bevæpnede menn fra sivilgarden og en katolsk prest. Da forkynnerne gikk oppover den bratte stien som førte til landsbyen, trakk en av mennene fra sivilgarden revolveren sin og ropte: «Manos arriba!» (Opp med hendene!) De tilreisende ble arrestert. Hvorfor? Presten hadde sagt til mennene fra sivilgarden at de var terrorister — altså en blank løgn. Men det endte med at alle de tre forkynnerne ble kastet i fengsel.

Hva viser dette? Det viser at ikke alle som utgir seg for å være prester eller forkynnere, er Guds sanne tjenere. Forskjellen mellom Guds sanne tjenere og dem som med urette utgir seg for å være det, kan faktisk være temmelig stor. Hvilke grunnleggende krav må sanne Guds tjenere oppfylle?

Krav som sanne Guds tjenere må oppfylle

Det å være en tjener betyr først og fremst å være til hjelp og nytte for andre. Sanne kristne Guds tjenere må ha en urokkelig tro på at Bibelen er Guds inspirerte Ord. (Johannes 17: 17) Men det er ikke nok å oppfylle dette grunnleggende kravet. De må også kjenne Bibelen godt og ha god forståelse av den. Og de må ikke bruke denne kunnskapen på en selvisk måte — til gagn bare for seg selv. De må også være ivrig opptatt med å forkynne evangeliet — det gode budskap om Guds rike og håpet om evig liv på en paradisisk jord. — Johannes 17: 3; Salme 37: 11, 29.

Det at Jehovas vitner forkynner det gode budskap om Riket i Spania og overalt ellers i verden, er forresten en del av oppfyllelsen av Jesu profeti om endens tid for den nåværende onde, gamle tingenes ordning. Jesus sa: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14, 33, 34.

Et annet grunnleggende krav til sanne Guds tjenere er at de ikke må være «av verden,» som Jesus sa. De må følgelig holde seg utenfor det politiske liv. (Johannes 15: 19) De må også være meget ydmyke, kjærlige og vennlige og alltid stå klar til å hjelpe dem som trenger og fortjener det. — 1. Korinter 13: 1, 4; 1. Peter 5: 6.

Dette er en alvorlig sak. Ja, det er faktisk livsviktig å skjelne mellom Guds sanne tjenere og dem som ikke er det. Jesus kom med følgende advarsel i sin berømte bergpreken: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» — Matteus 7: 15.

Guds tjenere må ikke bare innfri krav og forpliktelser. De har også mange privilegier. Ja, kollektivt sett utgjør de den mest privilegerte, fremgangsrike og lykkelige gruppe mennesker på jorden i vår tid, som du vil se av neste artikkel.