Vil det alltid være krig?
DET første slaget ved Somme i det vakre jordbruksområdet Picardie i Nord-Frankrike begynte den 1. juli 1916. Etter et voldsomt artilleri- og luftangrep innledet de britiske og de franske styrker det de håpet skulle bli et avgjørende gjennombrudd i kampen mot de tyske styrkene som hadde forskanset seg mot dem. Men det ble ikke noe gjennombrudd. Den første dagen ble i stedet 20 000 britiske soldater drept. Etter hvert som ukene slepte seg av sted, fortsatte kampen uten noe gjennombrudd. I oktober begynte det å styrtregne, slik at slagmarken ble forvandlet til et hav av gjørme. I midten av november hadde de allierte bare rykket fram åtte kilometer. I mellomtiden hadde 450 000 tyskere, 200 000 franskmenn og 420 000 briter mistet livet. Over en million soldater, de fleste av dem unge menn, omkom i det slaget!
Dette var bare én episode under den første verdenskrig. Og den første verdenskrig var bare én — om enn den verste inntil da — av de utallige krigene som er blitt utkjempet opp gjennom tidene. For en meningsløs sløsing med menneskeliv!
Hvorfor fortsetter menneskene å drepe hverandre på denne måten? Det er mange faktorer som kommer inn i bildet. Vi kan nevne selviskhet, ærgjerrighet, griskhet og dessuten maktbegjær og et ønske om å oppnå prestisje. En annen grunn til krigføringen har vært nasjonalisme. Ja, krig gjenspeiler det som blir så nøyaktig beskrevet i Bibelen angående menneskenes historie: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» — Forkynneren 8: 9, EN.
Religionen har også ofte forårsaket krig. Korstogene i middelalderen ble utkjempet av religiøse nasjoner under påskudd av at de tjente et religiøst formål — å gjenvinne Palestina for kristenheten. I de to verdenskrigene som er blitt utkjempet i vårt århundre, har prester fra forskjellige trossamfunn forsøkt å døyve soldatenes religiøse følelser for å gjøre dem mer villige til å drepe sine samtidige på den andre siden. Og noen av de konfliktene som nå pågår, har et sterkt religiøst aspekt.
Et glimt av håp
Finnes det noe håp om at det en dag vil bli slutt på krig? Ja, det gjør det. Jesus Kristus blir kalt «Fredsfyrste». Da han var på jorden, levde han opp til dette navnet, ettersom han lærte folk å elske sin neste som seg selv. Han sa til og med at de skulle elske sine fiender. (Jesaja 9: 6; Matteus 5: 44; 22: 39) De som gav akt på det han lærte i det første århundre, kom som følge av det til å utgjøre et fredelig, internasjonalt brorskap. Det var utenkelig for dem å føre krig mot hverandre. Men dessverre ble de første kristnes tro senere besmittet. Med tiden blandet kirkesamfunnene seg opp i politikk, og hendene deres ble fulle av blod i nasjonenes kriger.
Mange år senere blåste det en annen vind over Europa. Det virket som om folk begynte å bli trett av den ustanselige krigføringen. I 1899 og i 1907 ble det holdt internasjonale konferanser i Haag i Nederland. Ved konferansen i 1899 ble det vedtatt en konvensjon om fredelig bilegging av internasjonale tvister. I begynnelsen av det 20. århundre var det således mange som håpet at verden gradvis ville vokse fra sin tilbøyelighet til å føre krig. Kanonene i den første verdenskrig gjorde imidlertid slutt på slike forhåpninger. Betydde det at menneskenes håp om fred aldri ville bli oppfylt?