Nyheter som gir grunn til ettertanke
Det eneste botemiddel
Da mange av verdens spesialister i aldersforskning i fjor kom sammen ved Mount Sinai Medical Center i New York for å drøfte den biologiske aldring, var det en ting som var helt åpenbar — ingen kunne bli enige om hvorfor menneskene blir gamle og dør. Noen eksperter har en teori om at «alderdom er ’programmert’ i genene, slik andre faser i livet er,» melder Newsweek on Science & Technology. Artikkelen sier imidlertid videre at «det er vanskelig å forstå hvorfor naturen skulle utvikle en gen for aldring». En teori som ble framsatt av Leonard Hayflick, en aldersforsker ved Florida universitet, gikk ut på at «enkelte gener kan ha utviklet seg for å holde folk friske og i funksjon inntil de kan formere seg». Hayflick sier at slike gener begynner å bli utslitt når et menneske er cirka 30 år. Faktum er at den forventede gjennomsnittlige levealder for amerikanere ved fødselen nå er litt over 74 år, og «selv botemidler mot sykdommer som hører alderdommen til — kreft, artritt og Alzheimers sykdom — vil gjøre lite for å utvide de ytre grenser,» heter det i artikkelen.
Vitenskapsmenn mener altså at det er like vanskelig å finne et botemiddel mot aldringsprosessen som det er å finne årsaken til den, men dette er ikke en gåte for dem som studerer Bibelen grundig. Grunnen til at mennesket eldes og dør, blir forklart i Romerne 5: 12: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» Det eneste botemiddel mot virkningene av menneskenes nedarvede synd er Jesu Kristi gjenløsningsoffer. «[Gud] sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.» (1. Johannes 4: 9) Under hans rikes styre «skal [døden] ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». — Åpenbaringen 21: 3, 4.
Av universell betydning
Da lederne for de to store verdensmaktene møttes den 8. desember 1987 for å undertegne en nedrustningstraktat, ble det beskrevet som en begivenhet som er av «stor betydning» for menneskeheten. Hvorfor? Fordi «det er første gang siden atomalderens begynnelse at supermaktene er blitt enige om ikke bare å begrense mengden av atomvåpen, men å eliminere hele systemer,» melder New York-avisen Daily News. Avisen skriver videre med tanke på både selve traktaten og det reduserte antall våpen: «Hvis innholdet og prinsippene kan bli mer vidtrekkende, vil dette kanskje gå over i historien som første akt i jordens viktigste drama om fred og internasjonal sikkerhet.»
Det er sant at de forslag som nå blir lagt fram med hensyn til hvordan man kan oppnå fred og sikkerhet, er av stor betydning. Men noe som vil være av mye større universell betydning, vil være det øyeblikk i historien da verdens ledere vil erklære fred og sikkerhet på en mer tydelig måte enn noen gang før. Det vil komme et øyeblikk da deres erklæring vil være ulik de mange fredsbestrebelsene som er blitt gjort fram til da. Hvorfor kan vi være sikre på det? Fordi apostelen Paulus for lenge siden forutsa dette: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, . . . og de skal på ingen måte unnslippe.» (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Virkelig fred og sikkerhet vil så følge under ’fredsfyrsten’ Jesu Kristi gode styre. — Jesaja 9: 6, 7.
«Den egentlige sykdommen»
«AIDS er verken et beklagelig uhell eller en uunngåelig naturlig katastrofe. Sykdommens epidemiske omfang er et produkt av vår egen dårskap. . . . Vi har bare oss selv å klandre,» sier en obstetriker og gynekolog, W. M. Merrick Thomas, i Denver. Han forklarer grunnen til sitt syn i avisen Rocky Mountain News: «AIDS er ikke en sykdom som har med homoseksualitet å gjøre. Det er en sykdom som skyldes intimitet og løse seksuelle forbindelser. . . . Sykdommer som skyldes løse seksuelle forbindelser, vil direkte berøre alle som innlater seg på slike forbindelser.» Derfor «er vår oppførsel den egentlige sykdommen,» som Thomas uttrykker det.
Hvor betimelig er ikke Paulus’ ord, som beskriver den helt uforsvarlige oppførselen til mennesker som hevder at de kjenner Gud: «Derfor gav Gud dem urenheten i vold, så de i sitt hjertes begjær skulle vanære kroppen sin. . . . Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. . . . de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.» (Romerne 1: 24—27) Det å leve et rent liv i harmoni med Bibelens normer tjener ofte som en beskyttelse mot de plager som hjemsøker menneskeheten i dag. — Salme 19: 7—11.