Spørsmål fra leserne
◼ Hva gjorde Jesus «for å gjøre i stand et sted» i himmelen for sine etterfølgere?
Like før Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, fortalte han sine trofaste apostler at han måtte forlate dem. Det han mente, var selvfølgelig at han etter sin død senere den dagen måtte fare opp til himmelen. Peter reagerte ved å spørre om å få lov til å følge ham. Til det svarte Jesus: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom [boliger, NW]. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.» — Johannes 14: 1—3.
Hvilke «boliger» var det som trengte å bli gjort i stand for apostlene? Noen bibeloversettere har gjengitt Johannes 14: 2 på en måte som antyder at Jesus talte om at apostlene trengte «hvilesteder» på veien til himmelen, eller at de ville finne mange rom i himmelen. W. E. Vine sier imidlertid om det greske ordet det her er tale om: «Det er ingenting ved dette ordet som antyder at det er separate avdelinger i himmelen; det henspiller heller ikke på midlertidige hvilesteder på veien.» Ordet betyr simpelthen et sted å være. Så Jesus lovte disiplene et sted å være i de åndelige himler, der han skulle være sammen med sin Far. — Efeserne 1: 20; 1. Peter 1: 4; 3: 21, 22.
Men på hvilken måte skulle Jesus gjøre i stand slike boliger for sine lojale etterfølgere? Etter å ha dødd offerdøden fór Jesus opp til himmelen for å frembære verdien av sitt utgytte livsblod. Dette skulle først og fremst være til gagn for dem som ville bli kalt til å være hans medarvinger til himmelsk liv. Apostelen Paulus skrev: «For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.» (Hebreerne 9: 12, 24—28; Romerne 6: 5; 8: 17) Så da Jesus fortalte apostlene at han skulle «gjøre i stand et sted for» dem, hadde han uten tvil i tankene det at han skulle «tre fram for Guds ansikt» for dem. Først etter at han hadde gjort det, kunne de eller andre mennesker følge ham til himmelen. — Filipperne 3: 20, 21.
Måtte Jesus utrette noe annet for å gjøre i stand et sted for dem? Til fastsatt tid skulle han få kongemakt og føre krig mot Satan og kaste ham og hans demoner ut av himmelen. (Åpenbaringen 12: 7—9) Dette ville skje før apostlene og andre salvede som sov i døden, begynte å bli oppreist til liv i himmelen. (1. Tessaloniker 4: 14—17) Vi kan ikke si sikkert om Jesu uttalelse om at han skulle «gjøre i stand et sted for» sine etterfølgere, innbefattet å kaste Satan ut av himmelen.
Vi vet heller ikke om Jesus hadde andre oppgaver i forbindelse med det å gjøre i stand et sted i himmelen for salvede kristne. Men vi kan i hvert fall være sikre på at Jesus forberedte veien for sine salvede etterfølgere ved å frembære for Gud verdien av sitt «dyrebare blod». (1. Peter 1: 19) På grunnlag av dette blod ble den nye pakt mellom Jehova Gud og åndssalvede kristne opprettet.