Hvorfor du burde være interessert
’INTERESSERT i hva?’ Den største forandringen som vil finne sted i menneskenes historie. En helt ny regjering som Gud har opprettet, skal snart overta den jordiske skueplass. (Daniel 2: 44) Denne overtagelsen kommer til å berøre alle menn, kvinner og barn og få enten gode eller dårlige følger for dem. Denne bemerkelsesverdige forandringen skal finne sted innenfor den slekts eller generasjons levetid som er nevnt i Matteus 24: 34. Alle mennesker burde derfor være ærlig og oppriktig interessert i budskapet om denne forandringen. Ja, det ville være galt å si: ’Jeg er ikke interessert.’
Mangel på interesse i gammel tid
Det er ikke første gang i historien det er blitt forkynt et viktig og presserende budskap, som burde ha vakt interesse hos dem som ble oppfordret til å høre på det. På Noahs tid ble det også forkynt et slikt budskap. Fordi menneskene på den tiden var onde og umoralske og begikk voldshandlinger, aktet Jehova Gud å ødelegge dem i en verdensomfattende vannflom. (1. Mosebok 6: 5—7, 13) Men før han gikk til handling for å tilintetgjøre de ugudelige, sørget han for at Noah, rettferdighetens talsmann, advarte dem om den kommende storflommen og fortalte dem hvilken handlemåte de måtte følge for å overleve den. Dette var et svært viktig budskap, men folk i sin alminnelighet «gav ikke akt» på det. (Matteus 24: 39, NW; Lukas 17: 26, 27; 2. Peter 2: 5) De var apatiske og likegyldige — ganske enkelt ikke interessert. På grunn av dette mistet de alt.
Situasjonen var på mange måter den samme for innbyggerne i de beryktede, umoralske byene Sodoma og Gomorra. Selv om de ble advart om den forestående ødeleggelse som skulle komme over dem på grunn av deres store ondskap, hørte de ikke på budskapet. De var heller ikke interessert i noen som ville forstyrre deres daglige tilværelse. Det eneste unntaket var Lot. — 1. Mosebok 18: 20—30; 19: 1—29; Lukas 17: 28—30.
Budskapet var derfor ikke populært blant innbyggerne i disse byene. Kanskje de var mer opptatt av hva naboene deres ville tenke om dem hvis de viste interesse. Eller kanskje de var redde for at de måtte gjøre forandringer i sitt liv som de nødig ville gjøre. De likte tydeligvis sin tøylesløse livsførsel. (Judas 7) Så helt fram til den dagen da de ble ødelagt, skjønte de ingenting og forstod ikke hva som var i ferd med å skje.
De som ikke var interessert på Jesu tid
Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var på jorden, sendte han ut sine etterfølgere for at de skulle forkynne det gode budskap om Guds himmelske regjering. (Matteus 10: 7) Han lærte disiplene hvilken måte de skulle presentere dette uvanlige og viktige budskapet på i alle hjem, og hva de skulle gjøre når beboeren ikke viste ekte interesse. Hør hva han videre sier til disiplene i forbindelse med denne opplæringen: «Når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det, men dersom huset ikke er det verd, skal freden vende tilbake til dere. Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene.» — Matteus 10: 12—14.
Legg merke til at Jesus sa til disiplene at de skulle «riste støvet av føttene» når de forlot et hus eller en by hvor folk var fullstendig uinteressert i Jehovas rike. Hva mente han med dette? Det at de ristet støvet av føttene, viste at de fraskrev seg ethvert ansvar for de følger det ville få for beboeren at han ikke viste interesse for Guds budskap. Dette innebar at Jesu etterfølgere forlot huset eller byen i fred og overlot dem som bodde der, til de følger det måtte få for dem når Gud til slutt gikk til handling.
Vis interesse — det betyr liv for deg!
Det er interessant å merke seg at Jesus Kristus sammenlignet den måten folk reagerer på i vår tid, med den måten folk reagerte på på Noahs tid og i byene Sodoma og Gomorra. (Matteus 24: 37—39; Lukas 17: 26—30) Umoral og vold var fremherskende både i Noahs dager og i Lots dager. Den rettskafne mannen Lot pintes og led når han så den lovløshet og umoral som innbyggerne i Sodoma og Gomorra gjorde seg skyldig i. — 2. Peter 2: 6—8.
Men når Jesus henviser til Noahs dager og til Lots dager, retter han ikke vår oppmerksomhet mot volden og umoralen i de dager, men snarere mot dagligdagse ting — det å spise og drikke, gifte seg, gifte bort, kjøpe, selge, bygge og plante. Han gav uttrykk for at mange ikke ville reagere positivt på det gode budskap om Guds rike, men at de ville være opptatt av dagliglivets gjøremål og derfor ikke vise interesse for det Jehova har til hensikt å gjøre. Budskapet er av livsviktig betydning. Å unnlate å høre vil komme til å koste dyrt. Det ikke å gi akt eller ikke vise interesse er en alvorlig synd. — Jevnfør Matteus 6: 31, 32.
Hvor alvorlig er den? Jesus sier: «På dommens dag vil Gud vise folk i Sodoma og Gomorra større barmhjertighet enn folk i den byen» som ikke hørte eller viste interesse. (Matteus 10: 15, Today’s English Version) Hvis en som er umoralsk og voldsom, viser interesse for budskapet, gir akt på det og tror på det, kan han forandre sin personlighet og finne nåde for Jehovas øyne, så han blir kvalifisert til å være en undersått av Guds rike, akkurat som de første kristne i Korint. — 1. Korinter 6: 9—11.
Når Jesus Kristus snakket med disiplene, tilskyndte han dem til å høre på det viktige budskapet om Guds rike, til å gi akt på det og til å vise interesse for det. For å vekke oppmerksomheten hos dem han snakket til, formante han: «Pass derfor på hvordan dere hører!» «Den som har ører å høre med, hør!» «Hør på meg alle, og forstå!» «Hør dette og forstå det.» — Lukas 8: 18; Markus 4: 9; 7: 14; Matteus 15: 10.
Neste gang et av Jehovas vitner kommer til din dør, bør du derfor si: ’Kom inn, jeg er interessert.’