Hvem skrev Bibelen?
«BIBELEN er full av selvmotsigelser. Dessuten inneholder den menneskelig filosofi. Hvordan kan noen da godta Bibelen som en pålitelig rettesnor i sitt liv?» sier skeptikerne.
Deler du skeptikernes syn på Bibelen? Mener du også at den ikke er noe annet enn en bok som uttrykker ufullkomne menneskers tanker? Noen prester har den oppfatning. Den avdøde sveitsiske protestantiske teologen Karl Barth skrev i sitt verk Die Kirchliche Dogmatik: «Profetene og apostlene som sådan kunne gjøre feil, både når de snakket, og når de skrev.» Det forekommer riktignok forskjeller i ordlyden når flere bibelskribenter skriver om den samme begivenheten. Og en kan finne uttalelser som tilsynelatende ser ut til å være helt forskjellig fra uttalelser som finnes andre steder i Bibelen. Men er disse virkelig selvmotsigende? Er Bibelen bare et produkt av mennesker? Hvem skrev egentlig Bibelen?
Svaret er enkelt: ’Mennesker talte ord fra Gud.’ Men hvordan visste de hva de skulle si, og hva de skulle skrive? Apostelen Simon Peter, som nettopp ble sitert, forklarer at de talte «drevet av Den Hellige Ånd». — 2. Peter 1: 21.
Bibelen understreker faktisk gang på gang at den er «Guds Ord». I de 176 versene i Salme 119 antydes dette 176 ganger. Noe som gjør dette bemerkelsesverdig, er at skribenter vanligvis er interessert i å gjøre kjent at de har skrevet et bestemt verk. Men de mennene som skrev Bibelen, var ikke interessert i det. Gud skulle ha all æren. Det var hans bok, ikke deres. — 1. Tessaloniker 2: 13; 2. Samuelsbok 23: 2.
«Drevet av Den Hellige Ånd» — hvordan?
Hvordan ble disse mennene «drevet av Den Hellige Ånd»? Bibelen gir et svar på dette i et brev som ble skrevet til Timoteus, en kristen som levde i det første århundre: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» Uttrykket «inspirert av Gud» er oversatt fra det greske ordet theopneustos, som bokstavelig betyr «Gud-åndet». Gud brukte sin usynlige virksomme kraft — sin hellige ånd — til å ’ånde’ på trofaste skribenter og inngi sine tanker i deres sinn. Det er altså Jehova Gud som er kilden til Bibelen. Han er dens forfatter. Hans tanker ledet nedskrivningen av den omtrent som når en forretningsmann får en sekretær til å skrive brev for seg. — 2. Timoteus 3: 16, NW.
Begrepet «Gud-åndet» har også en parallell i det bibelske uttrykket «drevet av Den Hellige Ånd». Hvordan det? På gresk blir uttrykket «drevet av» brukt i forbindelse med skip som blir drevet framover av vinden i en bestemt retning. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 27: 15, 17.) Akkurat som vinden blåser og driver et seilskip, ble bibelskribentene drevet av Guds hellige ånd, som om Gud «åndet» på dem, til å tenke, tale og skrive under hans innflytelse.
De menn Gud brukte til å skrive
Det finnes bare noen få selvbiografiske opplysninger om bibelskribentene. De betraktet ikke seg selv som betydningsfulle, men anstrengte seg tvert imot alltid for å gi Gud æren ved å holde seg selv i bakgrunnen. Men vi vet at det var statlige embetsmenn, dommere, profeter, konger, hyrder, bønder og fiskere blant dem — omtrent 40 menn i alt. Derfor har Bibelen, selv om den er et budskap fra Gud, en varme, variasjon og appell som bærer preg av noe menneskelig.
Mange av bibelskribentene kjente ikke hverandre. De levde i forskjellige århundrer, og de var høyst forskjellige hva temperament og erfaring angår, og de hadde svært forskjellig utdannelse og sosial bakgrunn. Likevel stemmer det de skrev, fullstendig overens, enten de var unge eller gamle. Da Bibelen var fullført, hadde nedskrivningen pågått i omkring 1600 år. Hvis du foretar en nøye gransking av Bibelen, vil du se at dens uttalelser gjenspeiler en bemerkelsesverdig harmoni. Bibelen gjengir altså én forfatters tanker, selv om det ble brukt mange skribenter til å nedskrive den.
Burde ikke dette få oss til å vie denne usedvanlige boken, Bibelen, «mer enn vanlig oppmerksomhet»? Burde ikke vi kunne komme til den samme konklusjonen som Peter, som skrev: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted»? — Hebreerne 2: 1, NW; 2. Peter 1: 19, EN.
Men hva med påstanden om at Bibelen er selvmotsigende? Er den det? Hva vil du svare?
[Ramme på side 4]
«For en imponerende bok! Dens uttrykksmåte er for meg mer bemerkelsesverdig enn dens innhold. Ordet er praktisk talt like naturlig som et tre, som en blomst, som sjøen, som stjernene, ja, som mennesket selv. Det spirer, det flyter, det skinner, det ler, man vet ikke hvordan, man vet ikke hvorfor, man finner alt så fullstendig naturlig. Den er virkelig Guds Ord i motsetning til andre bøker som bare vitner om menneskelig visdom.» — Dette sa Heinrich Heine, en tysk dikter og journalist i det 19. århundre, om Bibelen.
[Bilde på side 4]
Akkurat som vinden driver seilskip, ble bibelskribentene drevet av Guds hellige ånd