Hvem er de sanne evangelister?
UANSETT hvor du bor, er ditt liv på en eller annen måte berørt av den evangeliseringsbevegelse som Jesus Kristus startet. Men ikke alle som har hevdet at de representerer Kristus, har utbredt det sanne budskap fra Guds Ord. Ikke alle evangelister — verken før eller nå — er blitt drevet av den samme nidkjærhet som den som kjennetegnet Kristi disipler i det første århundre.
Det er riktignok blitt anslått at kristenhetens kirkesamfunn har 220 000 misjonærer i virksomhet jorden over i dag, men består disse misjonærene prøven som sanne evangelister? Det kristne evangeliseringsarbeidet var ikke ment å skulle være en slags religiøs imperialisme, hvor forkynnerne skulle være agenter for verdensmakter som drev kolonisering. (Jevnfør Jakob 4: 4.) De ekte kristne evangelister skulle heller ikke gjøre seg til talsmenn for en såkalt frigjøringsteologi og arbeide for å fremme radikale forandringer i det politiske og sosiale system. Jesus hadde heller ikke i tankene de elektroniske predikantene som med brask og bram doserer sin tolkning av «velstandsteologien» i TV og radio. (Johannes 17: 16; Matteus 6: 24) Hva er da en evangelist?
Hva er sann evangelisering?
På hebraisk og gresk, de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på, er en evangelist en som kunngjør gledelige budskaper eller gode nyheter.a Gode nyheter om hva? Om frelse, om et rettferdig styre og om fred. Jesaja 52: 7 sier for eksempel: «Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: ’Din Gud er konge!’»
Da Guds Sønn ble født, kunngjorde engelen for gjeterne: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser . . . han er Kristus, Herren.» (Lukas 2: 10, 11) Det gode budskap samler seg således om Jesus Kristus.
Omkring 30 år senere gikk Jesus inn i synagogen i byen Nasaret på sabbaten og stod fram for å lese. Da «rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap». Da han var ferdig med å lese, «rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: ’I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på’». Jesus var virkelig en forkynner av et godt budskap, og det gode budskap han kunngjorde, dreide seg om «Guds rike». — Lukas 4: 17—21; 8: 1.
Jesus sammenlignet evangeliseringsarbeidet med en innhøsting og sa at «høsten er stor, men arbeiderne få». (Matteus 9: 36—38) Følgelig lærte han også opp sine etterfølgere og sendte dem ut som evangelister. (Matteus, kapittel 10; Lukas, kapittel 10) Det sentrale i deres forkynnelse var «himmelriket», akkurat som det var i deres Lærers forkynnelse. (Matteus 10: 7) Det var imidlertid ikke bare Jesu apostler som forkynte om Riket.
Da det brøt ut forfølgelse mot den uerfarne kristne menigheten i Jerusalem, forteller den historiske beretningen i Apostlenes gjerninger 8: 1 at «alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria». Fikk dette disiplene som på den måten ble spredt, til å gjemme seg av frykt? Nei, for vers 4 sier videre: «De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet.» Slik høstet disse første evangelistene inn en stor grøde.
Det er interessant å se det A Theological Word Book of the Bible sier: «I NT [Det nye testamente] har forkynnelsen ingenting å gjøre med det å holde prekener for omvendte, slik det vanligvis har i dag. Det har alltid å gjøre med kunngjøringen av ’Guds gode budskap’ for den ikke-kristne verden.» Derfor er alle kristne evangelister, og deres evangelisering er ikke begrenset til å snakke med medtroende.
Men hva er temaet i evangeliseringen i dag? Jesus forutsa om vår tid at ’evangeliet om riket skulle forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skulle enden komme’. (Matteus 24: 14) Jesus befalte ikke bare dem som så hans himmelfart, men også hans framtidige etterfølgere å «være [hans] vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender». — Apostlenes gjerninger 1: 8; se også Matteus 28: 19, 20.
Det sentrale i en evangelists budskap er altså det gode budskap om Jehova Guds rike ved hans utnevnte Hersker, Jesus Kristus, Fredsfyrsten. (Jesaja 9: 6) Det innbefatter alle de sannhetene Jesus talte om, og som hans disipler skrev ned. Sanne evangelister i dag holder seg trofast til dette ene tema.
Hvem står bak den sanne evangelisering?
Sanne evangelister tilber Jehova som Gud. Han er den store Evangelist; han er den som står bak forkynnelsen av det gode budskap. (Galaterne 3: 8; Åpenbaringen 10: 7, NW) Og han ønsker at alle mennesker overalt skal høre og adlyde hans budskap. «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk,» sa apostelen Peter til en liten gruppe mennesker i havnebyen Cæsarea ved Middelhavet. «Men [han] tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører. Dere kjenner det ord han sendte til Israels barn med evangeliet om fred ved Jesus Kristus, han som er alles Herre.» — Apostlenes gjerninger 10: 34—36.
Bibelen forutsa at evangelister i vår tid også skulle høste inn en stor grøde. (Åpenbaringen 14: 15, 16) I den neste artikkelen kan du lese om noen av de opplevelsene Jehovas vitner har når de tar del i dette innhøstningsarbeidet. Gransk rapporten over den forkynnelsen de har utført, på sidene 12—15 i dette bladet. Snakk med Jehovas vitner neste gang de besøker deg, og se om ikke du er enig i at de er de sanne evangelister i dag.
[Fotnote]
a Det greske verbet for å «bære godt budskap» eller «evangelisere» (euaggelízomai) kom til å stå for det hebraiske ordet som er gjengitt med ’bære godt budskap’ (bissarʹ) i Jesaja 52: 7. Verbet bissarʹ innebærer her «å forkynne Jahves universelle seier over verden og hans kongelige styre» og en ny tidsalders frembrudd, sier The New International Dictionary of New Testament Theology. — Jevnfør fotnoten til Nahum 2: 1 i New World Translation of the Holy Scriptures, referansebibelen.