Fortsett å frykte Jehova
«Jeg er en stor konge, sier [Jehova], Allhærs Gud, og blant folkeslagene står det age av mitt navn.» — MALAKI 1: 14.
1, 2. a) Hvilket kraftig budskap inneholder Malakis bok? b) Hva lærer vi av innledningsordene i Jehovas budskap?
«DOMSORD. Dette er [Jehovas] ord til Israel ved Malaki.» (Malaki 1: 1) Denne korte, oppsiktsvekkende uttalelsen er innledningen til den bibelske boken Malaki. I Bibelen er et domsord vanligvis en fordømmelse av ondskap. Dette er avgjort tilfellet med Malakis bok, som kommer med et direkte og kraftig budskap til Israels nasjon. Når vi undersøker den, ser vi tydelig at det er viktig at vi fortsetter å frykte og elske Jehova.
2 De to første versene i boken lærer oss noe om å gi veiledning. Jehova forsikrer sine tilhørere om at han gjerne vil hjelpe dem: «’Jeg har dere kjær,’ sier [Jehova].» Dette var virkelig en beroligende og oppmuntrende innledning for oppriktige enkeltpersoner i det utro Israel. Budskapet fortsetter: «Men dere spør: ’Hvordan har du vist at du har oss kjær?’ ’Var ikke Esau Jakobs bror?’ lyder ordet fra [Jehova]. ’Likevel hadde jeg Jakob kjær, men Esau hadde jeg uvilje mot [men hatet Esau, EN]. Jeg gjorde hans fjell til en ørken, hans arveland til en villmark for sjakaler.’» — Malaki 1: 2, 3.
3. Hva var grunnene til at Jehova elsket Jakob, men hatet Esau?
3 Hvorfor hadde Jehova Jakob kjær, og senere Jakobs etterkommere, israelittene? Det var fordi Jakob var gudfryktig og respekterte sine gudfryktige foreldre. Esau derimot var selvisk. Han fryktet ikke Gud og hadde heller ikke respekt for foreldrene sine, som hadde en gudgitt, naturlig rett til å vente at han skulle være lydig mot dem. Det var med rette at Jehova elsket Jakob, men hatet Esau. Dette er en advarsel for oss. Vi må aldri slutte å frykte Gud og bli som Esau, som ble materialist. Han var bare opptatt av å tilfredsstille sine kjødelige lyster. — 1. Mosebok 26: 34, 35; 27: 41; Hebreerne 12: 16.
4, 5. a) Hvilke følger fikk Jakobs og Esaus livsførsel for deres etterkommere? b) Hvilken innvirkning burde dette ha hatt på israelittene?
4 Jakobs livsførsel ble til velsignelse for hans etterkommere, israelittene, men Esaus livsførsel ble nøyaktig det motsatte for hans etterkommere, edomittene. Edomittene ble ikke velsignet av Jehova. Fordi de i sin ondskap forfulgte hans paktsfolk, pådrog de seg isteden hans hat. De ble overfalt av Nebukadnesars hærer og senere av araberne. Med tiden ble edomittene utryddet som nasjon, akkurat som Jehova hadde forutsagt. — Obadja 18.
5 Guds dommer over Edom hadde begynt før Malakis tid. Hvilken innvirkning burde dette ha hatt på israelittene? Jehova sier til dem: «Dere skal se det med egne øyne og si: ’[Jehovas] velde når ut over Israels grenser.’» (Malaki 1: 5) I århundrenes løp hadde israelittene «med egne øyne» sett den kjærlighet Jehova hadde hatt til dem som en nasjon.
Våre gjerninger vil vise om vi frykter Gud
6. Hva anklaget Jehova israelittene for?
6 Domsordet fortsetter: «En sønn ærer sin far og en trell sin herre. Men er jeg far, hvor er da min ære, er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier [Jehova], Allhærs Gud, til dere prester som ringeakter mitt navn.» (Malaki 1: 6; 2. Mosebok 4: 22, 23; 5. Mosebok 32: 6) Jehova hadde tilrettevist israelittene, sørget for dem og beskyttet dem, akkurat som en far behandler sin sønn. Hva ventet han med rette av dem til gjengjeld? At de skulle ære og frykte ham. Nasjonen, deriblant prestene, unnlot å gjøre dette. Isteden ringeaktet de Jehovas navn. De ble «frafalne sønner». — Jeremia 3: 14, 22; 5. Mosebok 32: 18—20; Jesaja 1: 2, 3.
7. Hvordan reagerte israelittene på denne anklagen, og hva var Jehovas svar til dem?
7 Israelittene spurte: «Hvordan viser da vi ringeakt for ditt navn?» Jehova svarte kraftfullt: «Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Dere spør: ’Hvordan har vi krenket din renhet?’ Ved å si: ’[Jehovas] bord er lite å akte.’ Og når dere frembærer et blindt dyr som offer: ’Det er ikke galt.’ Og når dere frembærer et halt dyr eller et sykt dyr: ’Det er ikke galt.’ Kom med slikt til din stattholder! Tror du han ville synes om deg eller ta vel imot deg? sier [Jehova], Allhærs Gud.» — Malaki 1: 6—8, vers 8a fra NW.
8. Hva viste israelittene ved sine gjerninger?
8 Vi kan se for oss en israelitt som går over hjorden sin og slu tar ut et blindt eller halt dyr som han skal ofre til Jehova. På denne måten kunne han late som om han frembar et offer, og likevel selvisk beholde de beste dyrene selv. Han ville aldri ha tort å gjøre noe slikt mot stattholderen! Men israelittene gjorde dette mot Jehova — som om han ikke kunne se deres bedrag og listige påfunn. Jehova spurte dem med rette: «Hvor er da frykten for meg?» De hevdet kanskje at de fryktet Jehova, men gjerningene deres viste tydelig noe annet. — 5. Mosebok 15: 21.
9. Hvordan reagerte prestene på det folket gjorde?
9 Hvordan reagerte prestene på disse usle ofrene? De sa: «Det er ikke galt.» De rettferdiggjorde israelittenes onde handlemåte. Så selv om de israelittene som vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon, begynte godt når det gjaldt nidkjært å gjenopprette den sanne tilbedelse, ble de senere likegyldige, stolte og selvrettferdige. De sluttet å frykte Jehova. Deres tempeltjeneste ble derfor en ren parodi, og de feiret høytidene på en formalistisk måte. — Malaki 2: 1—3; 3: 8—10.
10. a) Hva slags offer vil Jehova ha i dag? b) Bare hvordan kan vårt offer være til Jehovas behag?
10 Noen innvender kanskje: ’Dette gjelder ikke oss; vi ofrer ikke dyr lenger.’ Men vi har noe annet vi må ofre. Merk deg den inntrengende anmodningen Paulus kom med: «Ved Guds barmhjertighet formaner jeg dere, brødre, til å bære legemet fram som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» (Romerne 12: 1) Det offer Jehova vil ha i dag, er deg! Det vil si dine evner og krefter og andre aktiva. Han vil bare godkjenne vårt offer hvis vi gir vårt beste. Hvis vi bruker vårt beste til andre formål og bare ofrer til Jehova det som er igjen, det som kan sammenlignes med et halt eller sykt dyr, vil det avgjort gå ut over vårt forhold til ham.
11. Hva bør alle innviede tjenere for Jehova granske?
11 Det er kanskje noen som i virkeligheten sier: «Det er ikke galt», men vi vet hva Jehova mener om dette. La oss derfor nøye granske vårt «offer», vår «åndelige gudstjeneste» eller ’hellige tjeneste’ (NW), som innbefatter den andel vi har i forkynnelsen, personlig studium, bønn og det å overvære møtene. Er du overbevist om at du gir Jehova ditt beste, eller gir du ham bare det som blir til overs? En fare er at en kan bli så engasjert i underholdning eller avkobling i helgene at en ikke har tid til eller ikke orker å forkynne det gode budskap om Guds rike og gå på møter. Hele vår livsform, det daglige liv, deriblant våre holdninger og motiver, bør være forbundet med det offer vi bærer fram for Jehova. La det ikke være annet enn ditt beste!
De som virkelig frykter Gud
12. Hvilket råd blir gitt her?
12 «Men nå, prøv å vinne Guds velvilje, så han kan være nådig mot oss,» sier profetien videre. (Malaki 1: 9) Jehova oppfordrer israelittene til å gjøre det som er rett, til å vise ham tilbørlig frykt og til å gi ham det han fortjener. Vi må gjøre det samme i dag. Vi kan bare vinne Jehovas velvilje og beholde den hvis vi oppfyller de kravene han stiller.
13. a) Hvilken felle kan vi gå i hvis vi ikke frykter Gud? b) Hvordan ble de israelittiske prestene berørt av griskhet?
13 Hvis vi ikke har den rette frykt for Gud, kan det være at vi tjener ham bare på en formalistisk måte, og fordi vi selvisk tenker på hvilke fordeler vi kan ha av det. Legg merke til hvordan Jehova anklager de israelittiske prestene for deres tempeltjeneste: «’Hvem er det dessuten blant dere som vil lukke dørene? Og dere vil ikke tenne opp på mitt alter for ingenting. Jeg har ikke behag i dere,’ har hærstyrkenes Jehova sagt, ’og offergaven fra deres hånd finner jeg ikke behag i.’» (Malaki 1: 10, NW) Det var nok så at prestene gjorde tempeltjeneste; de låste dørene til helligdommen og tente ild på altrene. Men de gjorde ikke dette for ingenting. De regnet med å få gaver og ta imot bestikkelser fra de israelittene som kom til templet for å ofre. Jehova fant ikke behag i en tjeneste som bare ble gjort med tanke på egen vinning. Det gjør han heller ikke i dag. En slik tjeneste er avskyelig for ham.
14. Hvorfor må vi alltid være på vakt mot griskhet?
14 Det er ikke mindre nødvendig å være på vakt mot selviskhet og griskhet i vår tid. Bibelen advarer oss gjentatte ganger mot griskhet og sier at Jehova ikke ser med velvilje på dem som er griske. (1. Korinter 6: 10; Efeserne 5: 5) Måtte vår kjærlighet til Jehova og vår frykt for ham hindre oss i å utføre vår tjeneste av selviskhet. Vi bør være snare til å utrydde slike tendenser som måtte oppstå i vårt hjerte. Spesielt eldste og menighetstjenere blir advart mot å være «ute etter skammelig vinning». (1. Timoteus 3: 8; Titus 1: 7; 1. Peter 5: 2) Noen dyrker kanskje med hensikt bare vennskap med brødre som kan hjelpe dem materielt sett, med den følge at de favoriserer disse og kvier seg for å veilede dem. Måtte vi aldri ønske å bli lik de griske prestene i Israel, som regnet med å få gaver og ta imot bestikkelser fra andre israelitter.
15. a) Hvordan viste Malaki at det skulle være mennesker som fryktet Jehova, i alle deler av verden? b) Hvilke andre skriftsteder bekrefter dette?
15 Hvis Jehova stilte spørsmålet: «Hvor er da frykten for meg?» i dag, var det da noen som kunne svare: ’Her er vi, vi som frykter deg’? Så absolutt! Hvem? Jehovas trofaste vitner, som er å finne i alle deler av verden. Denne verdensomfattende gruppen og det arbeid den utfører, ble profetisk omtalt i Malaki 1: 11: «Fra lengst i øst til lengst i vest [fra solens oppgang til dens nedgang, EN] er mitt navn stort blant folkeslagene. Alle steder brenner de rene offer som de bærer fram for meg; for mitt navn er stort blant folkeslagene, sier [Jehova], Allhærs Gud.» — Se også Salme 67: 8, EN; Jesaja 33: 5, 6; 41: 5; 59: 19; Jeremia 32: 39, 40.
16. Hva kan fra soloppgang til solnedgang bety, og hvordan blir dette oppfylt?
16 Malaki beskriver her på en treffende måte det store arbeid som blir utført i vår tid med hensyn til forkynnelsen av evangeliet i hele verden. (Matteus 24: 14; Åpenbaringen 14: 6, 7) Fra soloppgang til solnedgang betyr i geografisk forstand fra øst til vest. Uansett hvor vi ser oss omkring på jorden i dag, finner vi mennesker som frykter Jehova og gjør hans vilje. Fra soloppgang til solnedgang betyr også hele dagen. Ja, hele tiden er det gudfryktige tjenere som lovpriser Jehova. Akkurat som han har lovt, forkynner de som virkelig frykter ham, hans navn over hele jorden. — 2. Mosebok 9: 16; 1. Krønikebok 16: 23, 24; Salme 113: 3.
Fortsett å ha den rette frykt for Gud
17. Hva kan det føre til hvis vi slutter å respektere og frykte Jehova?
17 Tilbedelsen og tjenesten blir en byrde for dem som ikke respekterer og frykter Jehova. Jehova sa til israelittene: «Dere vanhelliger mitt navn når dere sier at [Jehovas] bord er urent, og at maten på det er ussel frukt. Dere tenker: ’Å, for et strev!’» (Malaki 1: 12, 13) Det samme kan være tilfellet i vår tid. Møtene, felttjenesten og annen kristen virksomhet kan bli en byrde for dem som slutter å frykte Jehova.
18. Hva har fra tid til annen hendt med noen av Guds tjenere i vår tid?
18 Legg merke til hvordan slike mennesker ble beskrevet i Vagttaarnet for 1. mars 1937: «For de utro er den forrett å tjene Gud ved å bringe Rikets frukter ut til andre, som Herren har befalt, blitt en trettende seremoni eller formsak som ikke gir dem leilighet til å ta seg ut i andre menneskers øyne. Å bære Rikets budskap rundt fra hus til hus i bokform er for ydmykende for disse, som er så betydningsfulle i sine egne øyne. De finner ingen glede derved . . . Derfor har de sagt og sier stadig: ’Dette med å spre bøker er ikke annet enn boksalg; hvor er det et trettende slit!’» Også i dag er det noen som fra tid til annen synes at felttjenesten er et slit, og at det er kjedelig å overvære møtene. Slik kan det gå når vi slutter å frykte og elske Jehova.
19. Hvordan kan vi fortsette å vise at vi verdsetter det Jehova gjør for oss?
19 Når vi fortsetter å frykte Jehova, vil vi forbli ydmyke overfor ham og alltid verdsette alt det han gjør for oss. Enten vi kommer sammen med noen få kristne brødre i et hjem eller kommer sammen med mange tusen på et stadion, er vi takknemlige mot Jehova for at vi har det privilegium å være sammen med våre brødre. Vi vil vise vår takknemlighet ved å være til stede og ved å oppgløde de andre som er der, til «kjærlighet og gode gjerninger» ved våre oppbyggende samtaler og ved de kommentarene vi gir på møtene. (Hebreerne 10: 24, 25) Hvis vi skulle ha det privilegium å ha poster på møtene, vil vi ikke utsette forberedelsene til siste minutt og i all hast sette sammen noen tanker. Vi bør aldri behandle slike oppgaver som noe hverdagslig. De er hellige privilegier, og den måten vi tar hånd om dem på, er også noe som viser hvordan vi respekterer og frykter Jehova.
20. a) Hva må vi aldri glemme? b) Hvilken konklusjon kommer vi til?
20 Hvor trist er ikke utfallet for dem som slutter å frykte Gud! De verdsetter ikke det ufortjente privilegium det er å stå i et godt forhold til universets Overherre. «Jeg er en stor konge, sier [Jehova], Allhærs Gud, og blant folkeslagene står det age av mitt navn.» (Malaki 1: 14; Åpenbaringen 15: 4) Måtte vi aldri glemme dette. Måtte hver og en av oss være som salmisten, som sa: «Jeg holder meg til alle som frykter deg.» (Salme 119: 63) Nå som vi har drøftet dette, kommer vi til den samme konklusjon som Salomo kom til da han sa: «Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre. For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.» — Forkynneren 12: 13, 14.
Hva vi kan lære av Malakis bok
◻ Hvorfor skyldte israelittene Jehova å frykte ham?
◻ Hvordan viser våre gjerninger hvorvidt vi virkelig frykter Jehova?
◻ Hva er det som viser at det finnes mennesker som frykter Jehova, verden over i dag?
◻ Hvorfor må vi fortsette å ha den rette frykt for Gud?
[Uthevet tekst på side 18]
Fra soloppgang til solnedgang skal Jehovas navn gjøres stort
[Bilde på side 17]
Israelittene ringeaktet Jehova ved å ofre blinde, halte eller syke dyr