Kjærlighet til Gud — ansporer til god moral
FORNUFTIGE mennesker har ikke vanskelig for å se at det er nødvendig å sette en stopper for umoralen. Som en prest i United Church i Canada uttrykte det: «Følgene av at enkeltpersoner og samfunnet ignorerer morallovene, er skremmende; kriger, inflasjon, Watergate og anarki.» Som det ble vist i den forrige artikkelen, har ikke de største religionssamfunnene i denne verden fremmet god moral. Så hvis vi ønsker å ha en god moral, må vi se hen til en annen autoritet som kan øve den rette innflytelse på oss, og så være villige til å underkaste oss denne autoriteten.
Josef, en hebraisk bestyrer for en hoffmann i Egypt, viste hvor stor innflytelse en slik høyere myndighet har. En gang hoffmannens kone prøvde å lokke ham til å ha kjønnslig omgang med henne, satte han seg imot det og sa: «Hvorledes skulle jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?» (1. Mosebok 39: 7—9) Fordi Josef anerkjente Guds myndighet og ville behage ham, fikk han den moralske styrke han trengte for å kunne stå imot hennes tilnærmelser.
To hundre år senere fikk nasjonen Israel, etterkommerne etter Josefs far, Jakob, De ti bud som en del av den loven som ble gitt gjennom Moses. De pådrog seg Jehovas mishag når de var ulydige mot loven, men de fikk hans velsignelse når de var lydige. Så disse budene var en moralsk veileder for nasjonen.
De ti bud — en god innflytelse
Hvor stor innflytelse øvde De ti bud? De øver fremdeles en merkbar innflytelse nå i det 20. århundre. I 1962 sa daværende generalguvernør i New Zealand: «Det er sikkert noen som mener at De ti bud er gammeldagse. Men det er nok ikke uten betydning at hvis vi alle trofast holdt dem i dag, ville landets lov være overflødig.»
En gang Jesus Kristus snakket med en ung jødisk mann, viste han ikke desto mindre at det var nødvendig å gjøre mer enn å holde De ti bud. Den unge mannen hadde spurt: «Hva godt skal jeg gjøre for å få det evige liv?» Jesus sa at han skulle ’holde budene’, og nevnte så noen av De ti bud. «Alt dette har jeg holdt,» svarte den unge mannen. «Hva står så igjen?» Jesus svarte: «Gå . . . bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Beretningen sier videre: «Da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.» — Matteus 19: 16—22.
Når vi sammenligner denne beretningen med en lignende beretning i Lukas 10: 25—28, forstår vi hva som egentlig var den unge mannens problem. Vi leser: «Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. ’Mester,’ sa han, ’hva skal jeg gjøre for å få evig liv?’» Jesus hjalp ham til å resonnere, og som følge av det klarte mannen å besvare sitt eget spørsmål. Han sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.» Da sa Jesus: «Gjør det, så skal du leve.»
Kan du nå se hva som var problemet for den unge mannen som ble nevnt tidligere? Hans kjærlighet til Gud og nesten var stilt i skyggen av hans kjærlighet til materielle eiendeler. Hvor trist var ikke det! Til tross for at han prøvde å holde De ti bud, stod han i fare for å miste det evige liv.
Hva betyr det å ha kjærlighet til Gud?
Vi lever i en tid da kjærligheten til Gud og nesten er blitt erstattet med kjærlighet til seg selv, materielle eiendeler og sex. Til og med troen på Gud som en Skaper er i mange menneskers sinn blitt erstattet med troen på den ubeviste utviklingslæren. Hva kommer alt dette av?
I flere hundre år brukte kristenhetens presteskap den ikke-bibelske læren om et brennende helvete i et forsøk på å ha kontroll over folks moral. Encyclopedia International sier: «Den sterkeste tilskyndelsen som alminnelige mennesker i middelalderen hadde til å gjøre godt, var utvilsomt frykten for helvete, som til og med fikk konger og keisere til å gå kirkens ærend, og som sannsynligvis var det eneste som la bånd på deres uhemmede lidenskaper.» Denne helveteslæren gav folk inntrykk av at Gud var ukjærlig, ubarmhjertig og hevngjerrig. Selv om læren kanskje fikk noen til å legge bånd på seg, fikk den mange andre til å vende seg bort fra Gud. De ble dermed et lett bytte for ubibelsk lære og ubibelske teorier, for eksempel utviklingsteorien.
Men Bibelen lærer ikke at Gud piner sjeler i et brennende helvete. Apostelen Johannes sier isteden: «Gud er kjærlighet.» «Han [er] trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene.» Moses skrev: «[Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet!» (1. Johannes 4: 8; 1: 9; 2. Mosebok 34: 6) Dette er bare noen få av Guds vidunderlige egenskaper. De drar oss til ham. Det er disse egenskapene, særlig hans kjærlighet, som gjør at vi gjerne vil elske ham. «Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1. Johannes 4: 19) Det er denne kjærligheten til Gud som i første rekke ansporer til god moral. Den kan føre til evig liv!
Ekte kjærlighet til Gud er ikke bare en abstrakt egenskap. Den får en person til å gjøre ting som er i andres interesse. Apostelen Paulus nevnte mange måter vi kan vise denne kjærligheten på. For bare å nevne noen få: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt.» (1. Korinter 13: 4, 5) Når vi viser den slags kjærlighet, prøver vi å etterligne vår himmelske Far. Jesus sa: «Disse to budene [om å elske Gud og sin neste] sammenfatter hele loven og profetene.» (Matteus 22: 40, An American Translation) Hvis vi med andre ord viser den slags kjærlighet, vil vi ikke stjele fra vår neste eller myrde ham eller begå ekteskapsbrudd med hans kone. Apostelen Johannes hadde også det synet. Han sa: «Å elske Gud er å holde hans bud.» — 1. Johannes 5: 3.
Kjærligheten til Gud ansporer til en god moral
Legg merke til den virkning kjærligheten til Gud hadde på de første kristne ifølge Tertullianus, som levde i det andre århundre. Han oppfordret sine motstandere til å peke ut én kristen blant deres forbrytere. Da de ikke kunne det, la han til: «Vi er altså de eneste som er uten forbrytelser.» Boken The Old Roman World støtter dette synet. Den sier: «Vi har vitnesbyrd om deres uklanderlige liv, om deres upåklagelige moral.» Og bladet Christianity Today siterer kirkehistorikeren Roland Bainton: «Fra slutten av den nytestamentlige periode til tiåret 170—180 er det absolutt ingenting som tyder på at det var noen kristne i hæren.» Kjærligheten til Gud fikk dem til å adlyde ham ved å leve i samsvar med høye moralnormer. Men du lurer kanskje på om det er noen beviser for at det øves en slik gagnlig innflytelse i dag.
Det er det! Spaltisten Mike McManus skrev i avisen Herald & Review at han aldri hadde hørt en preken mot sex før ekteskapet. En måned senere skrev han at et av de brevene han fikk som reaksjon på dette, var et brev fra en 14-åring, et av Jehovas vitner, som skrev: «Bare tanken på å pådra seg disse sykdommene burde være nok til å avskrekke de fleste [fra sex før ekteskapet]. Men grunnen til at Jehovas vitner avholder seg fra det, er at Jehova gir oss befaling om å holde oss borte fra hor.» (Uthevet av oss) I forbindelse med dette brevet spurte McManus: «Hvor mange 14-åringer i vår menighet kunne sitere Sankt Paulus så tydelig (1. Kor. 6: 18)?»
Jehovas vitner følger også prinsippet om å holde Jehovas bud, som denne unge piken nevnte, på andre områder i livet. Essensen av noen av Guds bud i Bibelen er: ’Vær ærlig i alt’, ’sky falske guder’, ’hold dere borte fra blod og hor’, ’vær sannferdige’, ’lær barna om Guds veier’. (Hebreerne 13: 18, NW; 1. Johannes 5: 21; Apostlenes gjerninger 15: 29; Efeserne 4: 25; 6: 4) Har du sett at Jehovas vitner der du bor, eller der du arbeider, prøver å holde disse budene? Har du noen gang lurt på hvorfor de gjør det, hvorfor de nekter blodoverføring, hvorfor de nekter å gå i krig, hvorfor de oppsøker deg i ditt hjem, kort sagt, hvorfor de er annerledes? Svaret er deres kjærlighet til Gud.
Kjærligheten svikter aldri
Fordi Jehovas vitner ønsker å behage Gud, legger de seg denne veiledningen på hjertet: «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne.» (Romerne 12: 2) Når de lærer hva det er «Guds vilje» at de skal gjøre, ønsker de å gjøre det. Kjærligheten til Gud ligger til grunn for dette ønsket. Mener du at dette er fantasifullt og upraktisk for vår tid? Tenk et øyeblikk over de følgende sanne beretningene.
I 1963 flyttet José, som bodde i São Paulo i Brasil, sammen med Eugênia, som allerede var gift. To år senere begynte de å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Ut fra dette studiet lærte de at Gud krever at «ekteskapet skal holdes i ære av alle». (Hebreerne 13: 4) De forstod at de burde gifte seg. Brasil hadde imidlertid ingen skilsmisselov som gjorde at Eugênia kunne bli fri til å gifte seg med José. Men i 1977, da det kom en skilsmisselov, søkte hun om skilsmisse, og i 1980 kunne de gifte seg og dermed oppfylle Guds krav. De ble belønnet for sin kjærlighet til Gud.
Inire hadde prøvd alle slags former for narkotika i New York. Han bodde sammen med sin venninne, Ann. Fordi de trengte penger, fikk han henne til å sende bilder av seg til et kjent mannfolkblad. Hun ble tilbudt en stor pengesum for å stå nakenmodell. I mellomtiden hadde Inire begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og Ann var senere blitt med på det. Inire sluttet med narkotika. Etter tre uker fant de selv ut at de burde gifte seg, så de bestemte seg for å gjøre det. Da de så lærte ut fra Bibelen at en kristen må kle seg sømmelig, forstod Ann at hun ikke med god samvittighet kunne gå med på å stå nakenmodell, uansett hvor mye penger hun fikk tilbud om. (1. Timoteus 2: 9) Hva tror du det var som fikk dem til å foreta slike forandringer? Ann sier at da hun ble klar over at det å være et av Jehovas vitner ikke bare er et spørsmål om å slutte seg til et religionssamfunn, men innebærer å leve et liv som er viet til Gud, visste hun at hun raskt måtte gjøre forandringer. Ja, kjærligheten til Gud har en god virkning.
Noen sier kanskje: ’Dette er bare enkeltstående tilfelle.’ Men det er det ikke. Mange lignende forandringer har funnet sted der hvor Jehovas vitner er aktive. Hvorfor ikke undersøke dette nærmere? Bevis for deg selv at kjærligheten til Gud, slik den kommer til uttrykk i den sanne religion, fremdeles fremmer en god moral.
[Uthevet tekst på side 6]
Boken «The Old Roman World» sier om de første kristne: «Vi har vitnesbyrd om deres uklanderlige liv, om deres upåklagelige moral.» Hva lå til grunn for deres «upåklagelige moral»?
[Bilde på side 7]
Hvis du har kjærlighet til Gud, er det lettere å motstå fristelser til å gjøre gale ting