Kvinnenes bedrede stilling i moderne tid

I 1906 fikk tsar Nikolai av Russland et bønnskrift fra noen russiske bondekoner hvor det blant annet stod:

«I mange generasjoner har kvinnene i bondestanden levd uten å ha noen som helst rettigheter. . . . Vi blir ikke engang betraktet som mennesker, men bare som lastedyr. Vi krever å få lære å lese og skrive; vi krever at døtrene våre skal få samme muligheter til å lære som sønnene våre. . . . Vi vet at vi er uvitende, men det er ikke vår skyld.»

Denne triste situasjonen er en skarp motsetning til den beskrivelsen Bibelen gir av en dyktig og respektert kvinne, en kvinne som den holder fram som et eksempel til etterfølgelse, og som fortjener ros. (Ordspråkene 31: 10—31) Men beskrivelsen fra Russland reflekterer en sannhet som ble uttrykt for lenge siden i Bibelen av den vise kong Salomo: «Det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke.» (Forkynneren 8: 9, EN) Denne ulykken har så visst ikke bare rammet menn. Verset kan nok oppfattes med en romsligere betydning: ’Mennesker hersket over andre menn og kvinner og voldte dem skade.’ Men det har skjedd en radikal forandring i kvinnenes livsvilkår, noe situasjonen i Sovjetunionen illustrerer.

I dag er «de fleste legene og lærerne i Sovjetunionen kvinner. Kvinner utgjør nærmere to tredjedeler av det totale antall økonomer og tre fjerdedeler av kulturarbeiderne. Førti prosent av dem som driver med vitenskapelig arbeid, er kvinner . . . For hver 1000 kvinner som er engasjert i den nasjonale økonomi, er det 862 som har en høyere eller videregående (fullstendig eller ufullstendig) utdannelse». — Women in the USSR.

Kvinner i politikken

Den utviklingen som har funnet sted i Sovjetunionen, har i større eller mindre grad også skjedd i mange andre land. Det første landet som gav kvinner stemmerett, var New Zealand, og det skjedde i 1893. I Norge fikk kvinnene stemmerett i 1913, og mellom 1917 og 1920 fikk de denne rettigheten i Russland, Storbritannia, USA og Canada. I Sveits måtte de vente til 1971, selv om de kunne inneha politiske embeter.

I dag kan ikke kvinner bare stemme, men også konkurrere med menn om politiske embeter. Israel har hatt en kvinnelig statsminister, Golda Meir, og det har også India, Indira Gandhi. I den senere tid er kvinner blitt valgt til statsministere i Storbritannia, Jugoslavia og Norge. I det øverste sovjet (råd) i Sovjetunionen er 492 av medlemmene, det vil si mellom 30 og 40 prosent, kvinner. En kvinne er nå medlem av USAs høyesterett, og under presidentvalgkampanjen i 1984 var for første gang en kvinne visepresidentkandidat for et av de største politiske partiene. I Norge er over 40 prosent av regjeringsmedlemmene kvinner.

Kvinner i arbeidslivet

Istedenfor å se skilt hvor det står «Menn i arbeid», er det nå mange i USA som ser skilt med «Folk i arbeid». Hvorfor? Fordi kvinnenes rolle innen den økonomiske sektor er blitt forandret. Antall kvinner som arbeider utenfor hjemmet, er blitt fordoblet de siste 25 årene. I 1970 hadde kvinnene bare 27 prosent av kontorjobbene, men 14 år senere hadde de 65 prosent av dem. Noen kvinner er ute i arbeidslivet fordi det er en økonomisk nødvendighet; andre er det fordi de foretrekker det. Noen steder får kvinner og menn etter hvert mer lik lønn for likt arbeid.

Innen utdannelse, kunst og religion

Kvinner i nesten hele verden har gjort bemerkelsesverdige fremskritt når det gjelder utdannelse. Antall kvinner som går på skole, har økt fra 95 millioner i 1950 til 390 millioner i 1985. I Spania var det for 25 år siden dobbelt så mange analfabeter blant kvinner som blant menn. I 1983 var situasjonen blitt så forbedret at 30 prosent av studentene ved høyskolene og universitetene var kvinner. Også i Norge har andelen av kvinnelige studenter økt. For 20 år siden var bare en fjerdedel av studentene ved høyskolene og universitetene kvinner, men nå utgjør de nesten halvparten.

I mange år har kvinner markert seg innen musikken som solister, både vokale og instrumentale. Men før 1935 var de eneste kvinnene som spilte i orkestre i USA, harpister, en rolle som mennene tydeligvis ville unngå. Nå, derimot, er 40 prosent av dem som spiller i større orkestre, kvinner.

Det har vært en lignende økning innen religion. Mange kvinner har valgt en teologisk utdannelse, så nå er fra 29 til 52 prosent av dem som studerer teologi i USA, kvinner. Kvinner blir prester, og det finnes også kvinnelige rabbinere. I Sverige er 11 prosent av prestene kvinner, og det finnes kvinnelige prester i den anglikanske kirke i Østen. The New York Times (16. februar 1987) sa at «det er 968 ordinerte kvinner i den episkopale kirke».

Hvilke følger har det fått?

Man kan altså ikke benekte at kvinnenes situasjon er blitt drastisk forandret i de senere år. Du har kanskje sett eller selv erfart disse forandringene. Men vi kan spørre: Har alle disse forandringene bare vært et gode?