Hva er sinne?

«HVIS du undertrykker ditt gudgitte anlegg for sinne, tar du livet av deg.» Denne advarselen ble gitt i en artikkel som ble sitert i bladet Newsweek. I årevis har mange psykologer åpenbart utbredt den forestilling at sinne som en ikke får avløp for, kan forårsake høyt blodtrykk, hjertesykdom, depresjon, engstelse og alkoholisme.

Bibelen har på den annen side i flere tusen år kommet med denne formaningen: «Oppgi vreden, la harmen fare!» (Salme 37: 8) Bibelens karakteristikk er treffende: «Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.» — Forkynneren 7: 9.

Hvem har rett? De verdslige ekspertene eller Bibelen? Hva er egentlig sinne? Har vi godt av å gi vårt sinne fritt løp?

Å gi sitt sinne fritt løp

Ordet sinne beskriver en sterk følelse av forargelse og motvilje. Det finnes synonymer som beskriver hvor sterkt sinnet er, eller hvordan det kommer til uttrykk. Raseri er et voldsomt sinne. Harme er forbitrelse, inderlig sinne. Indignasjon skyldes særlig noe man finner moralsk forkastelig. Og ordet vrede kan ha bibetydningen av at følelsen er berettiget, og blir brukt om forbitrelse med påfølgende straff.

Sinne har som regel en bestemt årsak; vi er sinte for noe. Men hvordan vi lar vårt sinne få avløp, eller hvordan vi takler det, er av stor betydning.

Det er interessant å merke seg at selv om noen eksperter påstår at en har godt av å la sitt sinne få fritt løp, viser nyere psykologiske undersøkelser at mange som gir avløp for sitt sinne, får mindre selvaktelse, blir nedtrykt, får skyldfølelse, blir lettere fiendtlig innstilt eller blir engstelige. Å gi følelsene sine luft, å avreagere, kanskje ved også å komme med sinte utbrudd, skrike, gråte eller til og med gå til håndgripeligheter, skaper som regel flere problemer enn det løser. Den som er sint, blir sintere, og andre får sårede følelser. — Ordspråkene 30: 33; 1. Mosebok 49: 6, 7.

Når vi hyler og skriker i sinne, oppnår vi sjelden det vi håper på, for den vi er sint på, blir som regel provosert til å ta igjen. Sett for eksempel at en bilfører gjør noe for å irritere deg mens du kjører bil, og at det får deg til å rope og bruke bilhornet. Den du er rasende på, kan da lett bli provosert til å gjøre gjengjeld. Det har hendt at en slik situasjon har fått tragiske følger. En mann i Brooklyn i New York ble for eksempel drept mens han kranglet om en parkeringsplass på gaten. Bibelen kaster lys over problemet når den sier: «En bråsint mann volder strid og trette, den som er hissig, gjør mye ondt.» (Ordspråkene 29: 22) Hvor klokt er det ikke å følge rådet: «Gjengjeld ikke ondt med ondt . . . Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere»! — Romerne 12: 17, 18.

Det at vi gir vårt sinne fritt løp, er altså ikke til gagn for oss når det gjelder samkvem med andre. Men har kroppen vår godt av det? En rekke leger har trukket den slutning at den ikke har det. Undersøkelser har vist at de som har lett for å finne avløp for sinne, har høyest blodtrykk. Noen har meldt at sinne har fremkalt kraftig hjertebank, hodepine, neseblødning, svimmelhet eller manglende evne til å snakke. Han som har gitt oss livet, sier på den annen side: «Sinnets ro gir kroppen liv.» (Ordspråkene 14: 30) Jesus sa: «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» — Matteus 5: 9.

Årsaker til sinne

Noen årsaker til sinne er angrep på vår selvaktelse, personlig kritikk, fornærmelser, urettferdig behandling og unødig frustrasjon. Når noen er sinte, overbringer de et ettertrykkelig budskap: «Du truer min lykke og sikkerhet! Du krenker min stolthet! Du berøver meg min selvrespekt! Du utnytter meg!»

Noen ganger bruker folk sinne for å dekke over noe annet. En 14 år gammel gutt i New York, for eksempel, var bestandig sint og kom alltid i slagsmål. Ved en leges hjelp innrømmet han til slutt: «Jeg kunne aldri innrømme at jeg trengte hjelp, at jeg ville ha noen å snakke med . . . Du er redd for at folk ikke kommer til å like deg.» Så det han egentlig ville ha, var oppmerksomhet og hengivenhet.

En mann i California kom med sinte utbrudd hver gang hans kone skulle besøke venninnen sin. Det førte til at også hans kone ble sint. Da de til slutt fikk snakket ut, fortalte mannen henne noe som han aldri hadde fortalt noen før. Når hans kone gikk bort uten ham, selv om hun bare skulle være borte en kort stund, var han innerst inne redd for at hun skulle gå fra ham for godt, for faren hans hadde forlatt ham da han var liten. Da hans kone forstod den egentlige grunnen til at mannen hennes var sint — at han var redd hun skulle forlate ham — klarte hun å slutte å bli sint på ham, og forsikret ham om at hun var glad i ham.

Sinne kan altså være et symptom. I slike tilfelle kan vi ved å finne den egentlige årsaken lære hvordan vi kan takle denne følelsen på rette måte.

[Bilde på side 4]

En rekke leger har trukket den slutning at det ikke er bra for helsen å gi sitt sinne fritt løp