Panama gleder seg over sitt byggearbeid

BYGGEPROSJEKTER er ikke noe nytt for Panama. Omkring århundreskiftet begynte arbeidet med den enorme kanalen som deler dette smale landet på midten og forbinder Atlanterhavet og Stillehavet. Dette veldige byggeprosjektet gjorde at det lille landet Panama kunne fortjene navnet «verdens veikryss».

Den 18. januar 1986 nådde et annet slags byggearbeid sin klimaks. Den dagen innviet Jehovas vitner sitt nyoppførte avdelingskontor. Det var bare 211 som kunne overvære innvielsesprogrammet der det ble holdt, men flere tusen hørte det via telefon. Den nye bygningen huser staben ved avdelingskontoret og misjonærer og inneholder også et trykkeri.

Men oppføringen av dette bygget er bare en del av et åndelig byggeprogram som har pågått i Panama siden slutten av forrige århundre. På den tiden ble sannhetens sæd sådd der. I 1957 var det om lag 1000 forkynnere av det gode budskap om Riket i Panama. (Matteus 24: 14) Det lille avdelingskontoret og misjonærhjemmet som ble bygd det året, var tilstrekkelig. Men etter 20 år var antall Jehovas vitner tredoblet. Så i september 1982 gav Jehovas vitners styrende råd tillatelse til at det kunne bygges et nytt avdelingskontor.

Hvor skulle det bygges? Cirka to mil utenfor byen Panama på et naturskjønt sted med utsikt over en innsjø.

Byggearbeidet — en utfordring

Men hvem skulle tegne bygningen? Hvordan skulle den bygges, og av hvem? Med Salme 127: 1 i tankene gikk brødrene i gang. De visste at Jehova ville hjelpe dem med å overvinne disse tilsynelatende uoverstigelige hindringene.

Det ble laget et utkast som viste hvor mye plass som var nødvendig til et kontor, et bibliotek, et litteraturlager, et lite trykkeri og boligrom til dem som arbeider ved avdelingskontoret. En romslig Rikets sal ble også tatt med. Arkitektene ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor i Brooklyn i New York fulgte opp ved å tegne en bygning som dekket disse behovene.

Så kom den neste utfordringen — selve byggingen. Hundrevis av panamanske Jehovas vitner var villige til å hjelpe. Brødre i USA tilbød også sine ferdigheter og tjenester. Allerede etter seks uker hadde det kommet 230 som ville hjelpe til, deriblant noen fra andre mellomamerikanske land.

De lokale brødrene åpnet med glede sitt hjem for de frivillige arbeiderne. Det var til og med en familie som flyttet inn i et telt for midlertidig å gi 11 arbeidere losji. Noen som eide små skolebusser, sørget for at arbeiderne fikk transport. Andre igjen var med på å sørge for de 30 000 måltidene som ble servert på byggeplassen. Det ble dessuten ofte servert kokosmelk og forfriskende drikker laget av ananas, appelsin, papaya og mango for å slokke tørsten til dem som slet under tropesolen.

Ikke et Babels tårn

Arbeidet gikk fort framover. Etter to uker var alle veggene i første etasje reist, noen av stålbjelkene var på plass, og gulvet i Rikets sal i andre etasje var støpt. Rørleggerarbeidet og det elektriske arbeidet ble utført samtidig med murerarbeidet, pussingen og monteringen av vinduer og dører. Før det var gått en måned, var taket lagt, akkurat tidsnok til at det kunne gi ly mot et kraftig regnvær — som var uvanlig på den tiden av året.

Det oppstod visse problemer. Til sine tider var det opptil 800 arbeidere på byggeplassen, og det måtte god organisering til for at alle hele tiden skulle ha noe å gjøre. Dessuten var det få av de brødrene som kom fra andre land, som kunne spansk. Men dette fikk ikke byggearbeidet til å stoppe opp, som under byggingen av det beryktede Babels tårn. Brødrene la heller åndens frukt for dagen — og fikk hjelp av noen som kunne oversette. — Galaterne 5: 22, 23.

I hele byggeperioden ble det lagt vekt på åndelige ting. Menighetsmøtene ble regelmessig holdt på byggeplassen, og det var satt av tid til å delta i felttjenesten. Det var også tid til avkobling, sightseeing og sosialt samvær. Men brødrene hadde først og fremst kommet for å arbeide, og bygningen ble snart ferdig.

John Booth, medlem av det styrende råd, holdt innvielsestalen. Han sammenfattet det hele på en fin måte ved å si: «Hva kommer alt byggearbeidet vårt til å føre til? Vi bygger med tanke på den evige framtid. Det er ikke slik å forstå at bygningen kommer til å stå i all evighet, men resultatet av denne bygningen og det arbeidet som brødrene i hele landet og hele verden utfører, vil være mennesker som kommer til å leve for bestandig.» Det er ikke noe rart at Jehovas vitner i Panama gleder seg over sitt byggearbeid, som stadig blir mer omfattende.

[Kart på side 22]

(Se den trykte publikasjonen)

Panama

Panama