Bli bedre kjent med Bahamas gjennom en reisende tilsynsmanns opplevelser
BAHAMAS. En gang fikk dette ordet meg til å drømme om å ligge på vakre sandstrender under svaiende palmer fulle av kokosnøtter eller å svømme i krystallklart, turkisfarget vann. Slike drømmer blir til virkelighet for de tusener av turister som hver måned besøker Bahamas. Det er ikke noe å undres over at de drar hit. Med en gjennomsnittstemperatur på 21 grader celsius om vinteren og 29 grader om sommeren er det et behagelig klima på disse tropiske øyene.
I dag betyr Bahamas mer for meg enn bare å slikke sol i tropevarmen som turist. Som reisende tilsynsmann for Jehovas vitner har jeg nemlig fått tildelt denne øygruppen som mitt distrikt. Du er hermed invitert til å oppleve Bahamas sammen med meg.
De ytre øyene
Det er bare omkring 20 av 700 øyer og korallrev som er bebodd, og de fleste bahamanerne bor i hovedstaden, Nassau, på øya New Providence. Nassau er et kjent anløpssted for cruiseskip, og det finnes en rekke store turisthoteller i byen. Du har kanskje bodd på et av dem. Men har du besøkt de andre øyene?
Mange bahamanere bor på de ytre øyene, som også kalles Familieøyene. Den øya som ligger lengst borte fra Nassau, befinner seg 480 kilometer unna. Noen få av disse øyene har alle de moderne bekvemmeligheter som du finner i Nassau, mens andre ikke er kommet like langt. Det finnes for eksempel øyer hvor husene verken har elektrisitet eller innlagt vann. På andre øyer lager innbyggerne fremdeles mat på bål i åpne kjøkkener med stråtak og maler korn på håndkvern.
Reisemåter
Man kan komme til alle de ytre øyene fra Nassau med båt eller fly, men de store avstandene kan være en utfordring for en mann i mitt arbeid. En kretstilsynsmann besøker menigheter og grupper av Jehovas vitner for å styrke dem og oppmuntre dem åndelig sett. Fremgangsmåten er omtrent den samme som den de første kristne fulgte. — Apostlenes gjerninger 15: 36; 16: 4, 5.
Jeg kan huske en gruppe på bare tre vitner som jeg skulle besøke på en av de ytre øyene. Denne gruppen hadde ikke hatt besøk av en kretstilsynsmann på over tre år. Jeg skrev til dem fra Nassau og fortalte når jeg hadde planlagt å besøke dem. Da jeg ankom øya med båten, var det ingen som var møtt fram for å ta imot meg. Jeg spurte derfor om noen kunne hjelpe meg med å finne vitnene. Jeg ble henvist til en kvinne, og da jeg presenterte meg, ble hun så opprømt at hun løp av gårde for å fortelle de andre vitnene at kretstilsynsmannen var kommet. Jeg stod igjen med all bagasjen. Det viste seg at vitnene der ikke hadde fått brevet mitt, så besøket kom som en gledelig overraskelse.
Jeg drog tilbake til Nassau med en liten kombinert laste- og postbåt. Det var høy sjø, og turen tok over 30 timer, men jeg syntes likevel at tiden gikk fort. Jeg benyttet anledningen til å forkynne for noen av passasjerene. En tid senere begynte en av mannskapet på båten å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og han kommer nå på møtene i en av menighetene i Nassau.
Man kan også nå de ytre øyene med fly. Det er imidlertid bare småfly som kan lande på flystripene på noen av øyene. Dette er vanligvis en trygg måte å reise på, men av og til opplever man skremmende ting. Ved en anledning ble jeg svært engstelig da cockpiten ble fylt av røyk idet flyet tok av fra bakken. Flyet gikk umiddelbart ned igjen. Hva var årsaken til røyken? En gnager hadde laget seg et bol i varme- og ventilasjonskanalen ved siden av motoren!
Hva med befolkningen?
Når jeg har besøkt folk på de ytre øyene, er det mange som har tatt imot litteratur. Men selv om prisen på litteraturen er lav, er det enkelte som ikke har råd til å kjøpe den. Da fem av oss forkynte på en av de avsidesliggende øyene en spesielt varm dag, traff jeg for eksempel en kvinne som viste stor interesse for publikasjonen Min bok med fortellinger fra Bibelen. Hun hadde ingen penger å betale med, men i kjøleskapet hadde hun akkurat det vi trengte — fem bokser med kjølig drikke. Vi byttet derfor boken mot de kalde drikkene, og alle var fornøyd.
Bahamanerne er virkelig glad i Bibelen, noe som gjør det til en glede å forkynne det gode budskap om Jehovas rike for dem. (Matteus 24: 14) Det hender ofte at beboerne sitter og leser i Bibelen når vi kommer til dem. I et hjem jeg besøkte, oppfordret moren sin tre år gamle datter til å ramse opp Bibelens 66 bøker i riktig rekkefølge.
I de siste årene har innbyggerne på de ytre øyene kunnet glede seg over å se lysbildeprogrammer som er laget av Selskapet Vakttårnet, og som tar opp forskjellige bibelske emner. På en av øyene fantes det ikke noe lokale, så vi viste lysbildene utendørs på en nymalt, hvit vegg like ved en dagligvarebutikk. Der samlet det seg omkring 60 personer — noen stod, mens andre satt.
Ved en annen anledning møtte det fram 120 personer. De likte lysbildeprogrammet så godt at da lyset ble slått på etter at programmet var over, var det ingen som ville forlate salen. Jeg kom da til å tenke på at jeg hadde med meg et nytt sett lysbilder som behandlet et annet bibelsk emne. Lyset ble slått av igjen, og til forsamlingens store glede viste vi det nye programmet også.
Enkelte ganger oppstår det problemer. På en av øyene var det samlet en gruppe mennesker på skolen for å se lysbildeprogrammet. Da jeg slo på fremviseren, gikk lyspæren. Jeg hadde ikke med noen ekstra pære, og det var ikke mulig å få tak i noen på øya. Det skulle være unødvendig å si at forsamlingen var skuffet. Men ved å demontere fremviseren og foreta noen justeringer kunne jeg bruke en vanlig lyspære som en brukbar erstatning. Bildene ble ikke så skarpe, men forsamlingen brydde seg ikke om det. De satte likevel pris på programmet.
Taranteller, moskitoer og «stekte katter»
Det er nødvendig å tilpasse seg tropiske forhold når man besøker de ytre øyene. Jeg husker første gang jeg så en tarantell. Edderkoppen som beveget seg over gulvet, var nesten like stor som hånden min! Jeg stod urørlig — skrekkslagen. Heldigvis kom beboeren meg til hjelp. Et raskt hugg med macheten uskadeliggjorde «fienden». Beboeren var en 82 år gammel mann. Han hadde tidligere aktivt motarbeidet sin kone i hennes bestrebelser for å tjene Jehova. Med tiden begynte han imidlertid å overvære møtene i Rikets sal, og hans kone begynte å studere Bibelen med ham.
På grunn av det varme klimaet kan moskitoene være et problem. Fra tid til annen kan det være så mange av dem at de flyr rett inn i munnen din så fort du åpner den. Det er selvfølgelig mange andre skapninger, som det er en glede å iaktta, for eksempel de vakre, rosa flamingoene der de lever i sine naturlige omgivelser blant frodige tropevekster og frukttrær.
Man kan også få seg en del overraskelser når man forsøker å bli bedre kjent med kostholdet på disse øyene. På en av øyene fikk jeg se noe som lignet et appelsintre fullt av saftige appelsiner. Jeg spurte kvinnen som eide stedet, om jeg kunne få plukke én eller to appelsiner fra treet. Hun advarte meg. Det var ikke appelsiner, men pomeranser. Men, sa hun, jeg kunne bare forsyne meg. Jeg tenkte med meg selv at jeg visste da hvordan en appelsin så ut. Jeg fant derfor en stor, saftig frukt og tok en bit. For en overraskelse! Munnen min snurpet seg sammen. Frukten smakte svært bittert. Kvinnen fikk seg en god latter, og jeg lærte at selv om frukten på dette treet lignet en appelsin, så smakte den helt annerledes.
Jeg syntes jeg klarte å tilpasse meg øylivet ganske bra, inntil jeg ganske nylig besøkte en av øyene. Jeg bodde hos en eldre enkemann mens jeg tjente menigheten der. Da jeg stod opp den første morgenen, spurte han om jeg ville spise frokost sammen med ham. Tennene løp i vann, helt til han nevnte menyen. «Stekte katter!» Da jeg kom ut på kjøkkenet for høflig å avslå tilbudet, så jeg at han holdt på å snu pannekaker i luften. «Hvor er de ’stekte kattene’?» spurte jeg. Han pekte på pannekakene. Jeg trakk et lettelsens sukk, og så brast vi i latter begge to. Han trodde jeg visste at pannekaker ble kalt stekte katter på denne øya.
Kretstjenesten bringer velsignelser
Siden noen øyer ligger svært isolert til, er det et stort behov for flere forkynnere som kan være med på å utbre det gode budskap om Guds rike. I tillegg til den engelsktalende befolkningen er det også en del fransktalende innvandrere fra Haiti som trenger å høre budskapet.
Det er en spennende utfordring å være reisende tilsynsmann i Bahamas, en utfordring som krever at en er villig til å tilpasse seg livet på øyene. Men det bringer også store velsignelser, for eksempel den store glede det er å se mennesker reagere positivt på Bibelens budskap. Det er også et privilegium å kunne oppmuntre menighetene og de isolerte forkynnerne åndelig sett.
Vi som bor i Bahamas, gleder oss over de vakre strendene, som glitrer i rosa og hvit sand, og de flotte korallrevene med en imponerende samling fargerike fisker. Men spesielt glederikt er det å være vitne til det som skjer her og rundt om i hele verden. Som Jehovas vitner ser vi hvordan Salme 97: 1 blir oppfylt: «[Jehova] er konge! Jorden skal juble, kyster og øyer skal glede seg.» — Fortalt av Anthony Reed.
[Uthevet tekst på side 27]
Jeg ble svært engstelig da cockpiten ble fylt av røyk idet flyet tok av fra bakken
[Uthevet tekst på side 28]
Bahamanerne er virkelig glad i Bibelen, noe som gjør det til en glede å forkynne det gode budskap om Jehovas rike for dem
[Uthevet tekst på side 28]
Jeg husker første gang jeg så en tarantell. Den beveget seg over gulvet og var nesten like stor som hånden min!
[Uthevet tekst på side 29]
Jeg spurte ham: «Hvor er de ’stekte kattene’?»
[Kart/bilde på side 26]
(Se den trykte publikasjonen)
FLORIDA
BAHAMAS
ATLANTERHAVET