Et lykkelig folk — hvorfor?

DE SANNE kristne i dag er et lykkelig folk. Vi tjener jo «den lykkelige Gud», Jehova. (1. Timoteus 1: 11, NW) Han gir oss av sin ånd, og glede er en frukt av hans ånd. — Galaterne 5: 22.

En slik inderlig glede hjelper oss til å være fleksible og til å tåle press. Jesus Kristus ble for eksempel pælfestet, noe som medførte store smerter, og han ble også vanæret ved å bli henrettet som en gudsbespotter. Likevel, «for å få den glede han hadde i vente, tålte han korset [en torturpæl, NW]». (Hebreerne 12: 2) Jesus var klar over at store muligheter og privilegier i Jehovas tjeneste lå foran ham. Han konsentrerte seg om disse framtidige privilegier, noe som hjalp ham til å bevare gleden selv når han led.

Jesus ønsker at hans disipler også skal være lykkelige. Han sa: «Dette har jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen.» (Johannes 15: 11) Dette har vist seg å være tilfellet når det gjelder Jehovas vitner i dag. Det er mange grunner til at vi er et lykkelig folk. Vi kjenner sannheten, og den har befridd oss fra overtro og falske læresetninger. (Johannes 8: 32) Vi er også klar over hvor vi befinner oss på tidens strøm, og vi gleder oss over at håpet om utfrielse snart vil bli virkeliggjort. (Lukas 21: 28) Vi blir også beskyttet mot mange av de problemer, deriblant seksuelt overførte sykdommer, som berører dem som ikke følger Bibelens moralnormer. Vi kan også glede oss over å ha den beste omgang — omgang med mennesker som ønsker å gjøre Jehova Guds vilje. Og vi har selvfølgelig det store privilegium som består i å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler av sauelignende mennesker. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Alt dette gjelder Jehovas vitner som et hele, men hva med deg personlig? Hvorfor har du grunn til å glede deg sammen med resten av Jehovas folk?

Finn glede i forkynnelsesarbeidet

Noen synes det er vanskelig å forkynne fra hus til hus. De synes kanskje det er vanskelig å henvende seg til fremmede for å innlede en samtale, eller de føler at de ikke mestrer den oppgaven som består i å undervise andre. Føler du det slik fra tid til annen? Hvis du gjør det, hvordan kan du likevel finne glede i forkynnelsesarbeidet?

Du må først og fremst fortsette å ha en positiv innstilling. De fleste ville være henrykt over å få arbeide for en berømt person eller en kjent politiker. Hvilken større glede bør det ikke være å vite at «han som er konge i evighet», Jehova Gud, kan bruke oss. — 1. Timoteus 1: 17.

Husk også at dette er et arbeid som aldri vil bli gjentatt. Tenk på det! Englene leder og fører tilsyn med kristne her på jorden i deres bestrebelser for å finne sauelignende mennesker. (Åpenbaringen 14: 6) Fyller ikke dette ditt hjerte med glede?

Finn glede i Rikets vekst

En annen grunn til at vi bør ha et positivt syn på forkynnelsesarbeidet, er de resultater det bringer. Bibelen har forutsagt: «Den minste skal bli til en ætt på tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg er [Jehova]. Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.» (Jesaja 60: 22) Dette løftet som Jehova har gitt, er blitt oppfylt i vår tid. I tjenesteåret 1986 ble for eksempel 225 868 døpt som et symbol på sin uforbeholdne innvielse til Jehova Gud. Det gjennomsnittlige antall som tok del i å forkynne Bibelens sannheter for andre, økte med 6,9 prosent.

Denne økningen gjør seg uten tvil gjeldende også i din menighet eller krets. Mange nye kommer på møtene og gjør de nødvendige forandringer i sitt liv, slik at de kan tjene Gud. Viser ikke det at Jehova velsigner forkynnelsesarbeidet? Du vil derfor erfare stor glede når du har en andel i denne økningen. Det kan være at du personlig ikke har studert Bibelen med noen som til slutt har latt seg døpe. Men uansett er det ikke vår fortjeneste når noen kommer i sannheten. ’Det er Gud som gir vekst,’ sa Paulus. (1. Korinter 3: 6—9) Alle i menigheten har en andel i å hjelpe nye. Hvordan? Ved å være til stede på møtene, ved å komme med kommentarer, ved å ta vel imot de nye og ved å opptre på en måte som gjør at sannheten appellerer til dem.

Det bringer imidlertid enda større glede å ha en mer direkte andel i forkynnelsesarbeidet fra hus til hus og i bibelstudiearbeidet. Siste år ble det ledet gjennomsnittlig 2 726 252 bibelstudier hver uke. Hvorfor ikke gjøre deg enda større anstrengelser for å delta i dette glederike arbeidet? Tilby deg å studere Bibelen med en du kjenner, kanskje med en nabo eller en du har levert litteratur til. Be om Jehovas hjelp til å finne en slik sauelignende person.

Overvinn alt som hindrer deg i å føle glede

Hvis en person føler at han ikke mestrer det å undervise andre, vil det selvfølgelig hindre vedkommende i å finne glede i felttjenesten. Men husk at «vår . . . dugelighet kommer fra Gud». (2. Korinter 3: 5, Nytt liv) Gjennom sin organisasjon har Jehova gitt oss mange fine hjelpemidler som hjelper oss til å bli dyktige forkynnere.

For det første er det mange blant oss som har tjent Gud i lang tid, og som har stor erfaring i felttjenesten. Vi kan være med dem ut i tjenesten og lære av dem. Hver måned finner vi også forslag til hvordan vi kan gå fram, i Vår tjeneste for Riket. Vi har dessuten fått boken Resonner ut fra skriftene, som inneholder et vell av opplysninger som hjelper oss til å bli dyktigere forkynnere. Bruk disse hjelpemidlene og forbered deg grundigere til felttjenesten. Prøv å finne nye og interessante måter å presentere deg på ved dørene og tenk over hvordan du i større grad kan trekke beboeren med i samtalen. Du vil utvilsomt bli mer begeistret og finne større glede i forkynnelsesarbeidet etter hvert som du blir dyktigere.

Forkynnelsesarbeidet blir mer glederikt når vi treffer folk hjemme, noe som kan være vanskelig i enkelte distrikter. Kan du ordne det slik at du kan ta del i felttjenesten på en tid da flere er hjemme, for eksempel tidlig på kvelden? Mange har oppdaget at det er effektivt. Du kan også ta initiativet og snakke med folk uansett hvor du møter dem — på gaten, på benker i parkene eller når de vasker bilen. Husk at folk trenger sannheten, og at menneskeliv står på spill. Det at du er klar over det, kan hjelpe deg til å overvinne sjenerthet. Selv om det store flertall av menneskene vil reagere negativt, vil de som reagerer positivt, være en kilde til glede for oss.

Bønn er noe av det som i høy grad hjelper oss til å bevare gleden. Be Jehova om at han må styrke deg og oppmuntre deg ved hjelp av sin ånd. Paulus sa: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Filipperne 4: 13) Vi kan også føle det slik når vi lærer å stole på Jehova i enda større utstrekning.

Hold ut som et lykkelig folk

Det er mange som ikke setter pris på det arbeid vi utfører. Jesus var klar over at det ville være tilfellet. Da han sendte sine etterfølgere ut for å forkynne, sa han derfor til dem: «Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. . . . Jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!» Jesus sa også: «Hvert hår dere har på hodet, er telt. Frykt derfor ikke!» — Matteus 10: 11—16, 30, 31.

Disse ordene hjelper oss til å være utholdende og lykkelige. De hjelper oss også til å innse at selv om vi treffer mennesker som ikke verdsetter de anstrengelser vi gjør oss for å hjelpe dem, gjør vi Jehovas navn kjent og bringer ære til ham. (Salme 100: 4, 5) Det er interessant å merke seg at en ofte kan høre beboere som ikke vil åpne for oss, si til andre innenfor døren: «Det var Jehovas vitner.» Jehovas navn blir dermed gjort kjent, og folk får muligheten til å ta imot sannheten eller forkaste den uten at vi har sagt et ord. (Matteus 25: 31, 32) Vi kan derfor også finne glede i å arbeide i distrikter hvor beboerne er avvisende.

Vi vet dessuten ikke når noen av dem forandrer innstilling. En dag spurte en kvinne som tidligere hadde avvist en kristen søster ved en rekke anledninger, om hun hadde med seg ny litteratur. Søsteren bemerket overrasket at hun ikke hadde tatt imot litteratur tidligere. Kvinnen fortalte da at en kollega av mannen hennes studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han hadde gitt kvinnen og hennes mann en publikasjon utgitt av Selskapet Vakttårnet. Hun hadde lest publikasjonen av ren nysgjerrighet og skjønte at det måtte være sannheten. Hun hadde bestemt seg der og da for at neste gang hun fikk besøk av et av Jehovas vitner, skulle hun slippe vedkommende inn. Det ble startet et hjemmebibelstudium med henne, og hun ble senere et døpt Jehovas vitne.

Det er et stort og glederikt privilegium å forkynne det eneste budskap som gir håp i denne verden. Gud har dessuten gitt oss i oppdrag å forkynne i de siste dager. Dette arbeidet må fullføres før enden kommer. (Matteus 24: 14) Når vil Satans onde ordning få sin ende? Vi vet at enden er nær forestående. (Jevnfør Habakkuk 2: 3.) Alle mennesker har muligheten til å lære sannheten å kjenne før det skjer. La oss benytte den tiden som er igjen, på en god måte ved å være ivrige forkynnere. La oss dessuten ha en positiv innstilling, idet vi arbeider hardt for å ’frelse både oss selv og dem som hører på oss’. (1. Timoteus 4: 16) Når vi gjør dette, vil vi fortsette å være et lykkelig folk som har en andel i Rikets vekst.

[Bilde på side 23]

Forkynnelsesarbeidet er en kilde til ekte glede, selv om enkelte ikke reagerer positivt på Rikets budskap