Maktmisbruk — vil det noen gang bli slutt på det?
EN AV de måtene ufullkomne mennesker røper sin selviskhet på, er ved å tørste etter makt. Den kjente britiske skribenten Malcolm Muggeridge sa at mennesker elsker makt «fordi [de] ikke har innsett at grunnlaget for menneskenes liv er kjærlighet . . . men egentlig er dette maktbegjæret et svært farlig begjær. Det er et begjær Jesus Kristus avviste».
Fordi dette maktbegjæret er så alminnelig, og fordi det kan volde slik stor skade, bestemte de som utformet De forente staters forfatning, at statsmakten skulle deles i tre deler: den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. Disse tre institusjonene skulle hindre at det forekom maktmisbruk.
Til tross for disse edle intensjonene har det vært et utbredt misbruk av makt i det landet. Men du vet sikkert av egen erfaring eller på grunnlag av de iakttagelser du har gjort, at folk har misbrukt makt i alle deler av verden. Historien er full av beretninger om menn som har misbrukt makt for å opphøye seg selv, mens det har gått ut over deres medmennesker. Tenk for eksempel på Alexander den store, Karl den store, Napoleon og Hitler.
Når begynte det?
Du har imidlertid god grunn til å spørre om når alt dette maktmisbruket begynte. Et pålitelig svar finnes i den boken som forteller om menneskenes tidligste historie, nemlig Bibelen. Der kan du lese om ting som skjedde i Edens hage. Satan Djevelen, som Bibelen viser er en virkelig skapning, tørstet etter makt. Han fristet menneskene til å begynne å gå på syndens vei. Og synden gir seg blant annet utslag i menneskenes utbredte trang til og misbruk av makt. (1. Mosebok 3: 1—19; Romerne 5: 12) Satan sørget for lenge siden for at nasjonene kom under hans herredømme, slik at han kunne tilby Jesus Kristus å herske over dem. (Matteus 4: 8—10) Djevelen har forført nesten alle mennesker, så det kan sies at «hele verden er i den ondes vold». — 1. Johannes 5: 19, LB; Åpenbaringen 12: 9.
Her er en tanke som kanskje forbauser deg: Mange religiøse ledere har vært blant de fremste som har tjent Djevelens hensikt. Hvordan kan vi si det? Jo, de har misbrukt sin makt ved å forkynne falske læresetninger og har dermed gjort mange til slaver. Falske religiøse ledere har også misbrukt sin makt ved å forfølge Guds sanne tjenere. Stefanus, den første kristne martyr, sa om Israels religiøse ledere og deres forfedre: «Stivnakker som dere er, og uomskåret både på hjerte og ører! . . . Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham.» — Apostlenes gjerninger 7: 51, 52.
Stefanus var en av de første av alle de trofaste kristne som er blitt forfulgt. Apostelen Paulus’ ord har virkelig vist seg å være sanne: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.» (2. Timoteus 3: 12) Jehovas vitners historie i nyere tid bekrefter dette. I dag er det cirka 40 land hvor disse kristne menneskene merker maktmisbruket ved at myndighetene hindrer dem i deres tjeneste.
Det finnes også mange andre former for maktmisbruk. Overalt ser vi folk lide på grunn av maktmisbruk. På grunn av arbeidsgiveres misbruk av makt ble arbeiderbevegelsen dannet. Men i dag er det tydelig at enkelte ledere i arbeiderorganisasjoner også misbruker makt. Små folkegrupper lider under store folkegruppers maktmisbruk. En annen form for misbruk er at menn i lederstillinger tar seg friheter overfor kvinnelige ansatte, som kanskje føler seg presset til å gi etter av frykt for å miste jobben. En kvinnelig ballettdanser ble for eksempel tilbudt en stor rolle i en ballett hvis hun ville gå til sengs med koreografen.
Ja, verden er full av mennesker som misbruker sin makt. Alle som viser en slik selviskhet, viser også at de ikke har frykt for Gud. Hvordan det? Jo, som Guds Ord sier: «Frykt for [Jehova] er å hate det onde.» (Ordspråkene 8: 13; Salme 97: 10) Å misbruke makt er virkelig noe ondt. Men det kommer ikke til å forekomme maktmisbruk bestandig.