Rikets vekst i keisernes land

HVIS du ser på et kart over Mellom-Europa, vil du legge merke til det lille landet Østerrike ved foten av Alpene, et land som dekker et område på bare 83 850 kvadratkilometer. Dette var valsekongen Johann Strauss’ hjemland. Hit kommer folk for å se de berømte lippizanerhestene danse. Og her lå en gang setet for det store dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, som behersket Böhmen og Morava, deler av Italia, Polen, Romania og Jugoslavia.

Dette riket er i dag en saga blott, men det eksisterte fremdeles i 1911, da Charles Taze Russell, Selskapet Vakttårnets første president, besøkte Wien og den lokale presse gjengav hans foredrag på fremtredende plass. Og det eksisterte fremdeles tre år senere, da det var en annen som forkynte det gode budskap der.

Max Freschel var en jøde som senere tok navnet Maxwell Friend. Han skriver: ’Da J. F. Rutherford, som skulle bli Selskapet Vakttårnets andre president, besøkte oss, spurte han meg om jeg kunne tenke meg å bli sendt til Østerrike-Ungarn for å spre det gode budskap om det messianske rike blant de mange jødene som bodde der. Jeg tok med glede imot innbydelsen og drog til Praha i begynnelsen av 1914. Deretter drog jeg til Wien. Det fantes bare fire abonnenter på Vakttårnet i Wien. Jeg besøkte dem gjentatte ganger for å stimulere deres interesse for Guds Ord.’

Senere samme år ble imidlertid den østerrikske tronarving snikmyrdet, og Europa ble kastet ut i den første verdenskrig. Sentralmaktene, Østerrike-Ungarn innbefattet, tapte krigen, og det store dobbeltriket Østerrike-Ungarn ble splittet. Av stumpene framstod den lille, tysktalende republikken Østerrike.

Ifølge Bibelens profetier skulle det imidlertid framstå en annen «nasjon» (NW), en åndelig nasjon, som skulle ha medlemmer over hele verden. (Jesaja 66: 8) Da denne «nasjon» begynte å forkynne det gode budskap om at Guds rike nå var opprettet, blant alle nasjoner, gjorde virkningene av det seg snart gjeldende i Østerrike.

Joseph Ehm, en musikklærer i Deutsch-Wagram, i nærheten av Wien, hørte budskapet og forstod at det som ble forkynt, var Bibelens sannhet. Det tok ikke lang tid før han begynte å dele det gode budskap med andre. Året etter, i 1921, fikk en annen interessert person i Østerrike, Franz Ganster, en bokholder i Klagenfurt, litteratur fra Sveits. Samtidig fikk en gårdbruker i Oberösterreich, Simon Riedler, en brosjyre av en venn i Linz. Dette var en liten begynnelse. Det første avdelingskontoret for Selskapet Vakttårnet i Østerrike ble opprettet i Wien i 1923. Sannhetens sæd hadde falt i fruktbar jord og hadde begynt å vokse. I 1937 var det 549 som deltok i forkynnelsen av det gode budskap.

En annen stor verdenskrise

I denne perioden ble det imidlertid satt i gang noe som skulle få katastrofale virkninger, og som ville føre til at Østerrike igjen kom i verdensbegivenhetenes sentrum. Nasjonal uro og politisk rivalisering gjorde det i 1938 mulig for den tyske rikskansleren Adolf Hitler, som var født i Østerrike, å gjøre sitt fødeland til en del av det nye tyske riket. Dette ble godkjent ved en folkeavstemning og støttet av det lokale katolske hierarki. Men det førte straks til problemer for Jehovas vitner i Østerrike.

På grunn av sin nøytralitet ble mange østerrikske Jehovas vitner nå satt i konsentrasjonsleirer. Boken Die Geschichte des Konzentrationslagers Mauthausen, som har et forord av Franz Jonas, tidligere president i den østerrikske føderale republikk, sier: «Det fantes en gruppe mennesker i Mauthausen konsentrasjonsleir som ble forfulgt utelukkende av religiøse grunner: medlemmene av sekten ’Oppriktige bibelstudenter’ eller ’Jehovas vitner’ . . . Grunnen til at de ble forfulgt, var at de nektet å avlegge troskapsed overfor Hitler og å utføre noen som helst form for militærtjeneste.»

Økning i den senere tid

Hitlers «tusenårsrike» varte bare i noen år, og da det falt, fikk denne trofaste gruppen av lojale tjenere for Jehova Gud sin frihet tilbake. Den 84 år gamle Alois Moser, som tilbrakte mange år i konsentrasjonsleirer, forteller om den dagen da han ble løslatt i 1945: «Det var i skogtraktene i nærheten av Schwerin i Mecklenburg at 230 Jehovas vitner fra ti nasjoner var samlet. Vi gav uttrykk for den glede og takknemlighet vi følte i hjertet, i en resolusjon: ’Alle vi vitner for Jehova sender våre hjerteligste hilsener til Jehovas trofaste paktsfolk og til dets medarbeidere i hele verden . . . Vi vil gi uttrykk for at vi bare har ett ønske etter at vi har erfart en lang rekke beviser for vidunderlig beskyttelse og utfrielse av de tusenvis av konflikter og plager som vi opplevde mens vi var i løvehulen — nemlig å tjene Jehova og hans konge, Jesus Kristus, fylt av dyp takknemlighet og av et villig og glad hjerte, og det for evig.’»

Ett år senere rapporterte 730 lovprisere av Jehova at de deltok i virksomheten. To år senere hadde antallet vokst til 1551, og økningen har fortsatt uten stans siden da. Forkynnelsesarbeidet blant de mange tusen fremmedarbeiderne har også brakt resultater. Østerrike har nå grupper av kristne som snakker ungarsk, engelsk, polsk, rumensk, spansk, tyrkisk og arabisk, i tillegg til sine 229 tysk- og seks serbokroatisktalende menigheter. I dag er det over 15 000 Jehovas vitner i landet, men det er mange flere som føler seg tiltrukket av det gode budskap. Ved den årlige høytiden til minne om Jesu Kristi død i 1985 var således hele 27 502 samlet. Ordene om at «den minste skal bli til en ætt på tusen», er virkelig blitt oppfylt. — Jesaja 60: 22.

Internasjonal enhet

Østerrikes geografiske beliggenhet har i de senere årene gjort det mulig for Jehovas vitner fra Hellas, Jugoslavia, Polen, Ungarn og Tyrkia å komme hit til glederikt samvær. Det var et rørende syn da østerrikske vitner på områdestevnet med temaet «Lojalitet mot Riket» i 1981 reiste seg sammen med sine brødre fra Jugoslavia, Polen og Ungarn for å avslutte stevnet med en gledefylt sang til Jehovas pris.

I 1982 var Jehovas vitner i Østerrike igjen vertsfolk for sine brødre fra Ungarn på et stevne i Wien. En tidligere idrettsmann fra Wien fortalte dem som var kommet sammen, at han hadde trent til idrettsbegivenheter på nettopp det stadionet hvor stevnet ble holdt, og at han siste gangen han deltok i en konkurranse, kjempet mot et ungarsk lag. Senere kom et av Jehovas vitner fra Ungarn til stevnekontoret og fortalte at han også hadde vært idrettsmann. Han hadde kjempet mot et østerriksk lag siste gang han deltok i en konkurranse. Nå konkurrerer disse to kristne ikke lenger med hverandre. De løper sammen i det kristne løp for å vinne evig liv. — Hebreerne 12: 1.

Rikets vekst fortsetter

Mennesker med varierende bakgrunn og med forskjellige politiske og religiøse oppfatninger er blitt klar over at verken et monarki eller et diktatur og heller ikke et demokrati kan gi noen varig løsning på menneskenes problemer. Dette har ført til at det er blitt stadig flere av dem som anerkjenner Guds rike som en realitet, og som helhjertet underordner seg under dette riket som dets lojale undersåtter. Jehovas vitner i det land som en gang var keisernes rike, vil fortsatt nidkjært bestrebe seg på å bringe det gode budskap om Riket ut til alle slags mennesker. Samtidig setter de selv den regjering som skal herske til gagn for menneskene «fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender», på førsteplassen. — Salme 72: 8.

[Kart på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

VEST-TYSKLAND

TSJEKKOSLOVAKIA

ØSTERRIKE

UNGARN

JUGOSLAVIA

ITALIA

ALPENE

SVEITS