Nyheter som gir grunn til ettertanke

Retten til selv å bestemme

Skal familiens rettigheter telle mer enn religiøs overbevisning? Nei, sier distriktsdomstolen i Oita i Japan. Retten avsa kjennelse for at et voksent menneske ikke «gjør noe ulovlig ved å nekte blodoverføring i samsvar med sin tro».

Den mannen som rettssaken gjaldt, var et 34 år gammelt Jehovas vitne. Han hadde fått et sarkom, en ondartet svulst, i venstre lår, og det var nødvendig å amputere hele benet. Han gikk med på operasjonen under forutsetning av at det ikke skulle bli gitt blodoverføring. Sykehuset ville ikke utføre operasjonen på den betingelsen. Foreldrene til 34-åringen ble redd for at de ikke skulle ha sønnen til å forsørge seg i alderdommen, og anla sak under henvisning til deres rettigheter som foreldre. Domstolen erkjente at de hadde rett til å «leve lykkelig sammen med familien og regne med at sønnen skulle forsørge dem i framtiden», men den fastslo at «’familiens rettigheter’ ikke kommer foran den religiøse overbevisning» som et menneske har. (Det ble for øvrig utført en vellykket operasjon uten blod.)

Det er viktig at en kristen tar seg av sine foreldre og viser «gudsfrykt i sin egen familie», men dette må skje i overensstemmelse med andre påbud i Bibelen. (1. Timoteus 5: 4, 8) Akkurat som det ikke vil være moralsk riktig å stjele for å forsørge familien, vil det ikke være riktig i Guds øyne å ta seg av familien ved å ignorere Guds lover om blodets hellighet. Bibelen sier at vi skal ’holde oss borte fra blod’. (Apostlenes gjerninger 15: 20, 28, 29; jevnfør 3. Mosebok 17: 10—12.) I slike tilfelle vil de som er gudfryktige, «lyde Gud mer enn mennesker». — Apostlenes gjerninger 5: 29.

Dårlige alternativer

Det stadig stigende antall svangerskap blant ugifte tenåringer i USA har fått myndighetene til å se nærmere på problemet. I én stat ble det vedtatt en lov som krever at foreldrene skal «betale regningen» hvis deres ugifte sønn eller datter under 18 år blir far eller mor. De håper at denne forholdsregelen vil anspore dem som er foreldre til tenåringer, til å gjøre mer for å forhindre slike svangerskap. Andre autoriteter er imidlertid av den oppfatning at en slik lov bare vil oppfordre tenåringer til å ta abort. I stedet foreslår de at det for statens midler skal gis bedre seksualundervisning og deles ut prevensjonsmidler til seksuelt aktive tenåringer.

Dette er i sannhet dårlige alternativer. Hvorfor det? Fordi de ikke gjør noe for å fjerne årsaken, nemlig at ugifte mennesker har seksuell omgang. En ekspert på svangerskap blant tenåringer sa: «I kameratenes øyne er det viktig å være seksuelt aktiv. Det er ingen som har lyst til å være jomfru.» (Bladet Time) Hovedårsaken til denne «fritt-for-alle-holdningen» er at Bibelen stadig blir mindre brukt, sa Emory Davis i en forelesning ved Rutgers universitet.

Hva er så løsningen? Bibelen uttrykker seg helt klart: Seksuell omgang blant ugifte er forbudt i Guds Ord. De som driver utukt, ’skal ikke arve Guds rike,’ sier 1. Korinter 6: 9. Foreldrene må innprente Guds lov om slike ting i sine barns hjerte. (5. Mosebok 6: 6, 7) Hvorfor? Som den vise kong Salomo sa: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» — Ordspråkene 22: 6.

Tilbakegang for den anglikanske kirke

«Tragisk!» sier Robert Runcie, en erkebiskop i den anglikanske kirke, om de medlemstallene som nylig ble oppgitt i rapporten Rural Anglicanism. Hvorfor det? Jo, i et typisk landlig sogn hadde medlemstallet sunket fra 17,5 prosent av befolkningen i 1950 til 7,4 prosent i 1980. Dette utgjør «et bilde av nesten fullstendig håpløshet,» sier London-avisen The Times og hevder at det bare gjenspeiler det som lenge har vært situasjonen i bysognene.

En av hovedårsakene som ble oppgitt, er at de unge ikke føler noen tilknytning til kirken. Man håper å kunne snu denne utviklingen ved hjelp av kirkens sosiale programmer, som tar sikte på å appellere til de unge. Men apostelen Paulus la hovedvekten på det åndelige i et menneskes liv. Han oppfordret den unge mannen Timoteus til å sette seg «rettferdighet, tro» og «gudsfrykt» som mål. — 2. Timoteus 2: 22, NW; 1. Timoteus 4: 7, 8.