Nyheter som gir grunn til ettertanke

Religionens frukter

Kommersialiseringen av religionen har ført til «korrupsjon, umoral og andre utslag av manglende disiplin i våre kirker,» erklærte patriarken for metodistkirken i Nigeria. Ifølge den nigerianske avisen Daily Times innrømmet han at kirken bidrog til en bølge av kriminalitet i det nigerianske samfunn ved å «be om og ta imot gaver fra kriminelle og fra korrupte offentlige tjenestemenn». Han sa også at religiøse lederes og kirkemedlemmers upassende oppførsel hadde gjort kirken til «et sted for urostiftere, bedragere og umoralske handlinger».

Femi Abbas, som kommenterer forhold innen islam, setter også den økte kriminaliteten i forbindelse med at folk strømmer til svært kommersialiserte religiøse grupper. I en artikkel i den nigerianske avisen National Concord bemerket han at lederne for disse gruppene vant sine tilhengere ved hjelp av en «glatt tunge, sluhet og evnen til å overliste andre», og han sa at de bare «spiller komedie under et falskt skjær av tro».

Slike dårlige frukter er noe man må vente å finne når religionssamfunn konsentrerer seg om materielle ting. Disse fruktene beviser nøyaktigheten av Bibelens profeti om at folk «i de siste dager» skulle være «glade i penger . . . I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft». «Det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret.» På den annen side kan vi vente at sann religion legger vekten på åndelige ting, ikke på materielle. Den vil dermed være en drivkraft for mennesker som lever et rettskaffent liv, noe som gjør dem til bedre samfunnsborgere og til trofaste tjenere for Gud. — 2. Timoteus 3: 1—5; 4: 3; Matteus 6: 19—21, 33; 7: 16—21.

Behandling av symptomene, ikke sykdommen

«Britiske piker får pillen uten foreldrenes samtykke,» het det i en overskrift i The New York Times. Artikkelen fortalte: «Etter en avstemning der tre av fem hadde stemt for, uttalte Overhusets juridiske medlemmer at foreldre ikke har absolutt myndighet over sine barn, og at loven må holde tritt med skiftende sosiale holdninger.» Som følge av denne avgjørelsen har nå britiske leger juridisk rett til å foreskrive preventiver til jenter under 16 år uten å rådføre seg med deres foreldre. Den avgjørelsen som ble truffet av Overhuset i det britiske parlamentet, ble rost av arbeiderpartiet, den britiske legeforening og forskjellige familieplanleggingsforeninger.

Formålet med denne loven sies å være ’å få kontroll med uønskede tenåringssvangerskap og aborter’. Men er ikke denne måten å gripe saken an på det samme som å behandle bare symptomene på et vanskelig og voksende problem? Sier det ikke ganske mye om vår tid at lovgivere, støttet av leger og sosiale organisasjoner, i et land som er stolt av sine kristne tradisjoner, vedtar en lov som indirekte fremmer den «sykdommen» som umoral blant tenåringer utgjør?

Det beste en kan gjøre for å beskytte jenter i tenårene mot å bli rammet av slike «symptomer» som uønskede svangerskap og aborter, er å lære dem moralverdier som beskytter dem mot urette seksuelle forhold. Et skattkammer av slike velprøvde verdier er Bibelen, som også legger ansvaret for behandlingen av denne «sykdommen» der det hører hjemme, nemlig hos foreldrene, som holdes ansvarlig for barnas levemåte. — Efeserne 5: 5; 6: 1—4.

Livet før fødselen

«Den ufødtes sanser begynner å gjøre seg gjeldende tidligere enn vi før antok, og fine strukturer og evner i hjernen begynner å utvikle seg mye tidligere enn man før trodde.» Dette skriver forfatterne av en brosjyre om livet før fødselen (Das Leben vor der Geburt) som ble utgitt i 1984 i Forbundsrepublikken Tyskland av ministeren for ungdom, familie og helse. Forfatterne omtaler det ufødte liv som livet i sin «skjøreste form» og påpeker at «barnets første bånd til foreldrene dannes allerede i mors liv». De sier at mens mange vitenskapsmenn tidligere trodde at det ufødte liv gjennomgår en utviklingsprosess, at det utvikler seg fra en celle til en fisk og deretter til et amfibium før det blir et menneske, er denne teorien nå blitt forkastet fordi «vitenskapen har gjort fremskritt». De erkjenner at ’ingen lenger hevder i fullt alvor at det ufødte liv ikke er personlig menneskelig liv. Et menneske blir ikke et menneske først ved fødselen’.

Disse konklusjonene harmonerer med den måten livets Skaper betrakter det ufødte liv på — som et eget levende vesen. Guds tjener David rettet følgende ord til sin Skaper: «Du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. . . . Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.» — Salme 139: 13, 14, 16.