Tyrkias høyesterett løslater Jehovas vitner
DET var stor glede blant de 23 Jehovas vitner som ble løslatt den 14. juni 1985, etter at de hadde sittet et år i fengsel i Ankara. Statens sikkerhetsdomstol i Ankara dømte dem i 1984 til fengselsstraffer på fra fire til seks år. Denne domstolen hadde funnet dem skyldig i å ha overtrådt artikkel 163 i straffeloven, som forbyr religiøs virksomhet med det formål å ’forandre statens samfunnsmessige, økonomiske, politiske eller rettslige orden’. Domstolen hevdet at de ikke representerte en religion. — Se The Watchtower, 1. april 1985.
Kjennelsen ble appellert, og den 29. mai 1985 kom saken opp for Tyrkias høyesterett. Under rettsmøtet ble det bedt om at kjennelsen måtte bli annullert fordi Jehovas vitner er en religiøs gruppe, og fordi det ikke fantes noe bevis for at de anklagede hadde begått den forbrytelse de var anklaget for.
Forsvarerne påpekte at Jehovas vitner under alle tidligere rettssaker i Tyrkia var blitt frifunnet for den samme anklagen, og at ingen av de juridiske eksperter som hadde undersøkt Jehovas vitners virksomhet i de siste 20 årene, hadde funnet at de hadde overtrådt loven. Advokatene pekte også på at kjennelsen var basert på fordommer og feilaktige opplysninger.
Domsavgjørelsen
Den 19. juni 1985 traff domstolen en enstemmig avgjørelse. Den annullerte kjennelsen til statens sikkerhetsdomstol og bestemte at de 23 vitnene straks skulle løslates. Høyesterett understreket at Tyrkias grunnlov gir alle trossamfunn den samme rett til å tilbe og til å utbre sine trosoppfatninger, forutsatt at de ikke griper forstyrrende inn i statens anliggender.
Høyesterett påpekte at de anklagede var blitt domfelt «bare fordi de var . . . Jehovas vitner», og at kjennelsen var basert på rapporter fra to «eksperter» som hadde religiøse fordommer. De hadde sagt at Jehovas vitner var «tvilsomme i spørsmålet om religiøs enhet og tilbedelse». Men høyesterett viste at dette ikke var noe som helst bevis for at vitnene hadde overtrådt artikkel 163.
Høyesterett konkluderte med at Jehovas vitner ikke hadde overskredet grensene for den religiøse frihet grunnloven garanterer. Retten viste at det derfor «ikke hadde funnet sted noe misbruk av friheten i en ond hensikt».
Denne dommen er i harmoni med kjensgjerningene. Den er også i harmoni med den avgjørelse som den høyeste appelldomstol traff i 1980. Denne domstolen sa rett ut at Jehovas vitners virksomhet ikke er undergravende og ikke utgjør en fare for landet. Den sa også: «Hvis det som de anklagede tror, skulle inntreffe og Guds styre blir innført verden over, vil dette ikke kunne hindres ved at de anklagede blir straffet for denne tro. Men hvis deres forventning bare er en fantasiforestilling og en tom tro, vil ikke deres tro på noen måte kunne skade statens verdslige orden.»
Alle anklagene og de opplysninger som ble gitt av de to «ekspertene» som hadde religiøse fordommer, ble således bevist å være falske. Det ble på nytt slått fast at Jehovas vitners arbeid er upolitisk og av rent religiøs natur.
En fullstendig frifinnelse ønskelig
Selv om kjennelsen er blitt annullert, er saken blitt oversendt statens sikkerhetsdomstol for å bli undersøkt på nytt. Vi håper at domstolen denne gangen vil dømme i samsvar med kjensgjerningene og fullstendig frikjenne de anklagede for de beskyldninger som er rettet mot dem.
Frihetselskende mennesker over hele verden vil fortsette å følge med for å se hva utfallet av denne saken vil bli. De ønsker å få vite hvorvidt Jehovas vitner fullt ut vil få religionsfrihet. Hvis de gjør det, kan det med rette sies at Tyrkia bestreber seg på å leve opp til sin påstand om å være et demokratisk land.