Hvordan vi kan finne glede i en problemfylt verden
«GLED dere i Herren alltid,» befalte apostelen Paulus. «Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Filipperne 4: 4) For mange ser det ut til at en slik glede er vanskelig å oppnå. Enkelte spør: ’Hvordan kan en være glad når en må utholde fattigdom, arbeidsløshet, vanskelige arbeidskamerater, umoralske fristelser eller press på skolen?
Det er neppe rimelig å tro at Gud venter at hans folk hele tiden skal gå rundt og juble. Det var Gud som inspirerte Paulus til å forutsi at det skulle være «vanskelige tider» nå i de siste dager. (2. Timoteus 3: 1—5) Likevel viser Bibelen tydelig at vi kan ha et visst mål av glede selv når vi opplever de verste forhold. Det sies for eksempel om Jesus at han «utholdt . . . en torturpæl» og «motsigelse av syndere». Det var helt opplagt liten glede forbundet med den smertefulle opplevelsen å bli naglet til en pæl eller med det å bli hånt og spottet av folk. Paulus sier til og med at Kristi lidelser var så store at han måtte bønnfalle Gud «med høye rop og tårer». Likevel klarte Jesus å utholde alt dette. Det gjorde han «på grunn av den glede som ble satt foran ham». — Hebreerne 12: 2, 3, NW; 5: 7.
Også de første kristne ’holdt ut i de lidelsene de hadde å kjempe med. Snart ble de hånet og plaget for øynene på folk’. Likevel, sier Paulus, fant de seg ’med glede i at det de eide, ble røvet fra dem’. (Hebreerne 10: 32—34) Men hvordan var dette mulig?
Glede — utenfra eller innenfra?
Glede er ikke noe som kommer utenfra. Det er en egenskap som finnes i hjertet. (Jevnfør Ordspråkene 17: 22.) Riktignok kan slike ytre ting som familie og venner — ja, til og med en livrett — i begrenset utstrekning gi deg en følelse av glede. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Bare det å vente på noe godt kan bringe glede. (Jevnfør Ordspråkene 10: 28, NW.) Men den glede ytre omstendigheter eller materielle ting kan gi, kan være kortvarig.
På den annen side ser det ut til at ytre omstendigheter til sine tider frarøver oss gleden. En ung mann som heter Jim, sier for eksempel dette om hvordan hans verdslige arbeid innvirket på ham: «Jeg hatet jobben min . . . jeg kunne ikke forestille meg at jeg skulle bruke livet bare til å arbeide for et firma som ikke så ut til å være interessert i meg som person. Dessuten var mange av dem jeg arbeidet sammen med, illojale og hyklerske.» Jim prøvde også å oppnå glede ved hjelp av kunstige midler, men det viste seg å være et blindspor. Han forteller: «Jeg har brukt stoff av alle slag siden jeg var ti år. Men jeg ble helt forvirret. Jeg var fullstendig lei av det livet jeg levde: drikking, stoffmisbruk og festing. Livet hadde ikke noen mening. Jeg spurte meg selv: ’Hvor kan jeg finne noe bedre?’
Det Jim opplevde, minner oss om kong Salomos erfaring. Også han opplevde hvilken følelse av tomhet det gir å forsøke å oppnå glede ved å hengi seg til nytelsessyke:
«Jeg sa i mitt stille sinn: Nå vil jeg prøve gleden og nyte det som er godt! Men også dette var tomhet. Om latteren sa jeg: ’Den er tåpelig’, og om gleden: ’Hva skal den tjene til?’ Da kom jeg på den tanken at jeg skulle kvikke meg opp med vin, men la forstanden styre meg med visdom. Jeg ville holde meg til dårskapen inntil jeg fikk se hva som er best for menneskene under himmelen den korte tiden livet varer. Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vingårder, anla hager og parker . . . Alt det mine øyne begjærte, lot jeg dem få . . . Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind.» — Forkynneren 2: 1—5, 10, 11.
Finnes det en måte å leve på som ikke er tomhet, en måte som bringer glede selv under de verste forhold?
Kilden til sann glede
«Gleden i [Jehova] er deres styrke,» sa Nehemja. (Nehemja 8: 10) Ja, glede kommer fra den allmektige Gud, for han er jo for det første Skaperen av alle gode ting som kan bringe sann glede. «Det er makt og glede på hans hellige sted,» sier Bibelen. (1. Krønikebok 16: 27) Måten å oppnå sann glede på er derfor å stå i et nært forhold til eller være en venn av Skaperen selv, slik Abraham var. (Jakob 2: 23) Kan et slikt vennskap bringe glede? Tenk på hva salmisten sa: «Ditt [Guds] vennskap er bedre enn livet.» (Salme 63: 4, The Bible in Living English) Jim ble forresten med tiden klar over dette. I dag er han en kristen som føler glede.
Hvordan kan vennskap med Gud bringe glede? Én grunn til det er at Gud «lønner dem som søker ham». (Hebreerne 11: 6) Når vi tjener Gud, trenger vi ikke å være redde for at våre anstrengelser er forgjeves eller ikke blir lagt merke til. Gud setter stor pris på selv de minste gjerninger som vitner om hengivenhet. (Jevnfør Markus 12: 41—44.) Og når Jehova velsigner sine trofaste venner, er det hans velsignelse «som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den». (Ordspråkene 10: 22, NW) De som elsker Gud, ser fram til å glede seg over lønnen, evig liv i hans nye ordning, «hvor rettferdighet bor». (2. Peter 3: 13) Et slikt håp gir de kristne virkelig grunn til glede.
Noe annet som det er verdt å tenke over, er at «glede» er en frukt av Guds ånd. Og Gud gir gavmildt av sin ånd til sine venner når de ber ham om det. (Galaterne 5: 22; Lukas 11: 13) Hva fører det til? Salmisten sa: «Lykkelig er det folk som har Jehova til Gud!» — Salme 144: 15, NW.
Hvordan vi kan bevare gleden
Men også salvede kristne på Paulus’ tid følte seg nedtrykt til sine tider. (1. Tessaloniker 5: 14) I vår tid kan dagliglivets påkjenninger utsette oss for enda større press. Men siden glede er noe en føler dypt i sitt hjerte, trenger ikke dette presset å få deg til å miste gleden. Tenk for eksempel på Jesus Kristus. Vi har tidligere vært inne på at det ble sagt om ham: «På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpæl.» (Hebreerne 12: 2, NW) Selv om det helt opplagt var en fryktelig opplevelse å bli pælfestet, var Jesu forhold til sin Far altfor sterkt til at han henfalt til selvmedlidenhet. Det Jesus Kristus først og fremst hadde i tankene, var tydeligvis «den glede som ble satt foran ham»: det privilegium å opphøye og herliggjøre Jehovas navn, utsikten til å frelse hele menneskeheten fra synden og den ære å tjene som konge i Guds rike. Selv i de mørkeste øyeblikk kunne Kristus tenke på dette og føle en inderlig glede.
De første kristne kunne likeledes utholde forfølgelse, ja, de kunne til og med ’finne seg med glede i at alt de eide, ble røvet fra dem’, ikke fordi de oppnådde en form for tilfredsstillelse ved å gjennomgå lidelser, men fordi deres tanker var rettet mot årsaken til at de måtte utholde alt dette. De kunne glede seg «over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld». De kunne glede seg på grunn av det «håp om evig liv» de hadde fått. — Apostlenes gjerninger 5: 41; Titus 1: 2.
I dag kan vi også bevare gleden når vi får alvorlige problemer. I stedet for å trekke oss inn i oss selv og gå og ruge over våre problemer, kan vi forsøke å minne oss selv om den velsignelse det er å være venner med Jehova, og om den støtte kjærlige brødre og søstre kan gi. Ofte er dette nok til å få lidelsene våre til å virke ubetydelige. Jesus illustrerte det på denne måten: «Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes tid er kommet. Men når barnet er født, har hun glemt smertene, i sin glede over at et menneske er kommet til verden.» — Johannes 16: 21.
I den kristne menighet i dag er det mange gode eksempler på enkeltpersoner som lar gleden overskygge deres problemer. En kristen kvinne som heter Evelyn, har for eksempel hatt en rekke sykdommer, kreft innbefattet. Hun har vondt for å gå, og en kan ofte se at hun har smerter. Likevel er hun regelmessig til stede på møtene, og vanligvis er hun et eneste stort smil. Hva er hemmeligheten ved hennes glede? «Jeg stoler på Jehova,» pleier hun å si. Ja, i stedet for å dvele ved lidelsene, anstrenger hun seg for å konsentrere seg om de grunnene hun har til å være glad. Dette gir henne den styrke hun trenger for å holde ut sine plager.
Vi kan selvsagt lett komme til å miste gleden. Enkelte blir fullstendig oppslukt av fritidssysler eller et ønske om å oppnå materielle ting. De forsømmer kristne møter, personlig studium og felttjeneste. En som er sterkt opptatt av å skaffe seg materiell rikdom, oppnår ikke glede i livet. Nei, han ’påfører seg selv mange lidelser’. — 1. Timoteus 6: 10.
En kan også ødelegge sin glede ved å legge vekt på det som «kommer fra vår onde natur», som har med selviskhet å gjøre. Umoral og utskeielser kan muligens bringe et øyeblikks nytelse, men det er i direkte strid med Guds ånd, som frembringer glede. (Galaterne 5: 19—23) Den som hengir seg til gale handlinger, risikerer å avskjære seg fra kilden til glede — Jehova.
Hvor mye bedre er det ikke derfor at en kristen nidkjært verner om sin glede! Hvis du av en eller annen grunn merker at du mangler glede, bør du finne ut hva du kan gjøre for å gjenvinne den. Kanskje du trenger å studere mer i Bibelen og meditere mer over det du studerer. Det er ved hele tiden å minne oss selv om vårt håp at vi kan være «glade i håpet», også når vi lider og har problemer. (Romerne 12: 12) Eller kanskje du trenger å ha en større andel i forkynnelsen av «evangeliet om riket». (Matteus 24: 14) Ved å «gi» på denne måten kan vi nesten ikke unngå å oppnå større glede! — Apostlenes gjerninger 13: 48, 52; 20: 35.
Den problemfylte verden vi lever i, kommer til å fortsette å gi oss vanskeligheter. Men ved å holde oss nær vår himmelske Venn kan vi bevare vår glede og komme inn i Guds nye ordning, hvor alt det som kan hindre oss i å oppnå glede, kommer til å være borte for bestandig! — Åpenbaringen 21: 3, 4.