Har Adam og Eva virkelig levd?
«DEN første mann var Adam, og den første kvinne var Eva; de var våre første foreldre.» Dette var det syn som ble framholdt i 1947 i den katekismen som ble brukt som den viktigste læreboken når franske barn skulle undervises i den katolske tro.
Men et år senere, i 1948, stod det i det franske oppslagsverket Catholicisme, som var godkjent av kirken: «Enhver utviklingslære som tar hensyn til at sjelen ble skapt av Gud, er ikke i uoverensstemmelse med Bibelen.» Det samme året sa en pavelig kommisjon at skapelsesberetningen i 1. Mosebok er «en folkelig beskrivelse av menneskehetens opprinnelse» forklart i et «enkelt billedspråk som passer for uskolerte menneskers intelligens».
I 1981 kom pave Johannes Paul II med følgende uttalelse til det pavelige vitenskapsakademi: «Bibelen taler ikke om universets opprinnelse og beskaffenhet for å komme med en vitenskapelig avhandling, men for å klargjøre menneskets rette forhold til universet.» Og La Bible de la Liturgie, som ble offisielt godkjent i 1976, sammenfatter det mange katolske teologer mener om skapelsesberetningen i 1. Mosebok, ved å si: «Egentlig er den verken historisk eller vitenskapelig korrekt.»
Andre kirkesamfunn som hevder at de er kristne, er like ivrige forsvarere av utviklingsteorien. Alexandre Westphal, som var professor emeritus i religionshistorie og bibelsk teologi ved den protestantiske presteskolen i Montauban i Frankrike, sa i sitt oppslagsverk Dictionnaire Encyclopédique de la Bible at beretningen i 1. Mosebok om Adam og Eva og deres to første barn «ikke bør betraktes som en beskrivelse av begivenheter som virkelig fant sted i fire menneskers liv, men som en fortelling, hvor det blir brukt figurlig stil og enkelt billedspråk, om den første tiden av menneskenes forhold til Gud». (1. Mosebok 2: 7 til 4: 16) I 1949 gikk erkebiskopen av Canterbury, som anses for å være den engelske kirkes øverste biskop, så langt som til å si: «Den kristne kirke som et hele har godtatt at utviklingslæren er vitenskapelig bevist.»
Den franske ukeavisen L’Express hevdet derfor i en selvsikker tone at det i dag ikke er noen, «bortsett fra helt uvitende personer og noen få skrullinger», som bestrider at mennesket tilhører dyreriket.
Skapelsesberetningen og vitenskapen
Men fortjener skapelsesberetningen, som har vært godtatt i mange hundre år, nå å bli avvist med forakt? Beretningen i 1. Mosebok inneholder riktignok ingen tekniske detaljer om hvordan plante- og dyrelivet ble skapt, men det den i grove trekk forteller, stemmer helt overens med vitenskapelige fakta.
Bibelen viser for eksempel at alle mennesker har en felles opprinnelse, at vi stammer fra det første menneskepar, Adam og Eva. André Langaney, assisterende avdelingssjef ved det etnografiske museum i Paris, bestyrket den oppfatning at menneskene er av felles avstamning, da han sa i et spesialnummer av det franske månedsskriftet Science et Vie: «Biologiske og historiske fakta viser at menneskenes slektskap stikker dypt; det er der til tross for ulikheter i hudfarge og i frekvensen av gener i Gm-systemet [globuliner i blodet som er karakteristiske for visse folkegrupper].»
Første Mosebok gir også opplysninger om ting som går over forskernes forstand. Da nobelprisvinneren og biologen François Jacob svarte avisen L’Express på et spørsmål den hadde stilt ham i forbindelse med «aldringsprosessens utrolige paradoks», innrømmet han: «Vi forstår ikke hva som skjer. Det er i virkeligheten helt paradoksalt at en organisme som klarte å frembringe seg selv ved en usedvanlig komplisert prosess, skulle være ute av stand til å holde seg i en god tilstand. At en befruktet eggcelle kan frembringe et menneske, er sannsynligvis den mest forbløffende begivenhet som kunne skje på jorden.»
Bibelen viser også at det på en måte er paradoksalt at menneskene skulle dø. Ifølge skapelsesberetningen i 1. Mosebok ble menneskene skapt for å leve, for å «holde seg i en god tilstand», i all evighet. Men det avhang av at de opprettholdt et godt forhold til Ham som hadde skapt dem. Da de første menneskene med overlegg gjorde opprør mot Hans krav, syndet de. Det var synden som introduserte dødens «paradoks» for menneskeheten. Synden ’førte menneskene i døden’, slik Gud hadde advart om på forhånd. — Romerne 7: 13; 1. Mosebok 3: 16—19.
Det er derfor ikke ufornuftig å tro på Bibelens beretning om menneskenes opprinnelse. Den neste artikkelen viser tydelig at en kristen ikke kan forkaste denne beretningen om menneskenes skapelse uten at det får alvorlige følger for hans tro på det som er selve grunnlaget for kristendommen — Kristi offerdød. Du bør også lese den.