Jehova — en grusom eller en kjærlig Gud?
«MEN Bibelens Gud er en grusom Gud,» hevdet den japanske mannen. Misjonæren som stod i døråpningen, skjønte at denne mannen hadde kjennskap til Guds Ord, Bibelen.
«Hva med den gangen Gud druknet menneskene i vannflommen?» fortsatte mannen. «Og hva med den gangen han brente opp Sodoma og Gomorra, for ikke å snakke om den gangen han lot israelittene utrydde kanaaneerne? Hvordan kan du si noe annet enn at Gud er grusom? Dessuten fremstiller ’Det nye testamente’ Gud på en helt annen måte. Jesus lærte om en fredens og kjærlighetens Gud.»
Det er mange som har den oppfatning at «Det gamle testamente» fremstiller Gud som grusom og krigersk. Som følge av dette er det noen som også finner det merkelig at «Det nye testamente» fremstiller Gud som en kjærlig Gud. Hvordan kan en føle seg tilskyndt til å tjene en Gud som ser ut til å ha en spaltet personlighet?
«Rettferdige er alle hans veier»
Menneskene har imidlertid neppe noen forutsetning for å kunne kritisere Guds handlinger. Forstår et barn med en gang hvorfor faren lar det gjennomgå en smertefull tannlegebehandling? På samme måte forstår vi kanskje ikke alle Guds handlinger med en gang. Salmisten sa: «Kjenn at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv.» — Salme 100: 3.
Er det derfor ikke uforstandig å trekke en forhastet slutning og si at Guds handlinger er grusomme? «Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra [Jehova]. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» (Jesaja 55: 8, 9) Bibelen forsikrer oss dessuten om at ’alle hans veier er rettferdige’. Jehova blir beskrevet som «en trofast Gud, uten svik [hos hvem det ikke finnes urettferdighet, NW]». (5. Mosebok 32: 4) La oss derfor se på noen av de tilfellene der Gud har funnet det nødvendig å fullbyrde sin dom.
Vannflommen
«[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.» (1. Mosebok 6: 5) Slik var forholdene på jorden før vannflommen. Ja, da Jehova Gud «så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier». (1. Mosebok 6: 12) Noen hevder kanskje at Gud burde latt menneskene få være i fred og latt dem få gjøre som de selv ville. Men det fantes også noen ærlige og rettskafne mennesker på jorden. Ville det ikke ha vært grusomt av Gud å tillate at de onde utryddet den siste rest av moralfølelse som var igjen på jorden? Gud sendte derfor en verdensomfattende vannflom for å befri jorden for dem som ødela den.
En grusom Gud ville ikke ha truffet tiltak for å redde mennesker eller dyr. Men det gjorde Jehova. En grusom Gud ville ikke ha advart menneskene om den kommende ødeleggelsen. Men Jehova gav Noah i oppdrag å være «rettferdighetens forkynner» i minst 40 eller 50 år! (2. Peter 2: 5, EN) Folk kunne selv velge om de ønsket å overleve, eller om de ønsket å dø.
Sodoma og Gomorra
Da to engler besøkte Sodoma, fremgikk det snart hvor fordervet innbyggerne var. Mennene i Sodoma omringet Lots hus, «unge og gamle, hver eneste mann . . . De ropte på Lot og sa til ham: ’Hvor er de mennene som kom til deg i natt? La dem komme ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem!’» (1. Mosebok 19: 4, 5) De ’gikk etter kjød for å bruke det på unaturlig vis’. — Judas 7, NW; se også Romerne 1: 26, 27.
Gud, «som gransker hjertene», så at byene ikke stod til å redde. De fortjente å bli tilintetgjort. (Romerne 8: 27) Ja, det fantes ikke engang ti rettferdige i Sodoma! (1. Mosebok 18: 32) Innbyggerne i Sodoma utgjorde en stor trusel for den rettferdige Lot og hans familie. Gud handlet derfor i kjærlighet da han reddet Lot og døtrene hans. — 1. Mosebok 19: 12—26.
Utryddelsen av kanaaneerne
Jehova lovte Abraham at hans ætt skulle ta Kanaan-landet i besittelse. Vi legger imidlertid merke til at kanaaneerne ikke skulle utryddes mens Abraham levde. Hvorfor ikke? «For amorittenes [amorittene var den største stammen i Kanaan] syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål,» sa Jehova. (1. Mosebok 15: 16) Det skulle komme til å gå 430 år før ondskapen i landet hadde nådd et slikt omfang at Moses kunne si: «[Jehova] din Gud driver disse folkeslagene [i Kanaan] ut for deg fordi de er onde.» — 5. Mosebok 9: 5.
Boken Archaeology and the Old Testament sier: «Den kanaaneiske mytologi var preget av en råhet, vellyst og tøylesløshet som . . . må ha fått fram de verste egenskaper hos deres tilhengere og ført med seg noen av de mest demoraliserende handlinger som ble begått på den tiden, for eksempel ofring av barn, hellig prostitusjon og slangetilbedelse . . . [og førte også til] innbyggernes fullstendige moralske og religiøse forfall.» Likevel ble innbyggerne i Gibeon og tre andre byer spart. (Josva 9: 17, 18) Ville en grusom Gud ha tillatt det?
En spaltet personlighet?
Det er imidlertid noen som hevder at Gud gjennomgikk en forandring i personligheten fra «Det gamle testamente» til «Det nye testamente». ’Jesu lære handlet om kjærlighet,’ sier de. — Matteus 5: 39, 44, 45.
Ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. var imidlertid et resultat av Jehovas dom, slik Jesus hadde forutsagt. (Matteus 23: 37, 38; 24: 2) Dessuten ble onde enkeltpersoner, for eksempel Ananias, Saffira og Herodes, straffet med døden. Gud hadde ikke forandret seg. (Apostlenes gjerninger 5: 1—11; 12: 21—23; Malaki 3: 6) Jesu lære, som var basert på kjærlighet, innebar heller ikke en ny utvikling. Moseloven hadde for lenge siden gitt denne befalingen: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3. Mosebok 19: 18) Jesus lærte oss imidlertid å vise selvoppofrende kjærlighet, en kjærlighet som gikk lenger enn påbudet i Moseloven. (Johannes 13: 34) Husk at Jesus også rettet sterke anklager mot de hyklerske religiøse lederne. Les hele det 23. kapitlet i Matteus og se hvor kraftig han fordømte den slags mennesker.
Den bibelske beretningen viser derfor ikke at Gud er grusom, men at han har dyp og sterk kjærlighet til menneskeheten. Vi blir derfor tilskyndt til å lære mer om Jehova og hans kjærlige veier. Den neste artikkelen kan hjelpe deg i så måte.
[Bilde på side 3]
Var Jehova rettferdig da han sendte vannflommen, da han ødela Sodoma og Gomorra, og da han utryddet kanaaneerne?