La oss ’jage fram mot målet’

«Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet.» — FILIPPERNE 3: 13, 14.

1, 2. a) Hvordan fikk Saulus fra Tarsus et oppdrag i tjenesten, og hva gikk det ut på? b) Hvordan reagerte han da han fikk dette oppdraget?

DA SAULUS fra Tarsus var på vei til Damaskus for å forfølge de kristne, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham, og han hørte en røst som sa: «’Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’ Han spurte: ’Hvem er du, Herre?’ Og svaret lød: ’Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.’» — Apostlenes gjerninger 9: 3—6.

² Hvorfor lot Jesus Saulus fra Tarsus oppleve dette? Jesus forklarte det for disippelen Ananias: «Jeg har utvalgt ham [Saulus] som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels folk.» Ananias gikk lydig og la hendene på Saulus og sa: «Herren har sendt meg, Jesus som viste seg for deg på veien hit; han vil at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.» (Apostlenes gjerninger 9: 15, 17) Så snart Saulus fikk synet tilbake, ble han døpt og begynte å komme sammen med den kristne menigheten i Damaskus. Som en døpt kristen ble han nå med én gang travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Jesus, Guds Sønn, blant jødene. — Apostlenes gjerninger 9: 20—22.

3, 4. a) Hvilket syn hadde Paulus på sin tjeneste? b) På hvilken måte hadde Paulus en annen innstilling enn menigheten i Efesos?

³ Denne nidkjære forkynneren er bedre kjent som apostelen Paulus. Han gav alltid uttrykk for sin verdsettelse av tjenesten og den ufortjente godhet som var blitt vist ham. «Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten, jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.» (1. Timoteus 1: 12—14) Ja, han satte virkelig sin tjeneste høyt. — Romerne 11: 13; 2. Korinter 4: 7.

⁴ Disse uttalelsene viser at Paulus fortsatte å verdsette tjenesten gjennom hele sitt livsløp. Han gjorde seg ikke skyldig i det som menigheten i Efesos ble anklaget for. Jesus sa til denne menigheten: «Dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.» (Åpenbaringen 2: 4) Nei, Paulus hadde stadig målet for øye og bevarte den samme nidkjærhet og begeistring for tjenesten som han hadde i den første tiden i Damaskus.

5. Hvordan kan vi oppmuntre andre når vi har tjent Jehova i mange år?

⁵ Etter at Paulus hadde tjent som en trofast kristen i mange år, brukte han sin egen bakgrunn og sine egne erfaringer til å oppmuntre sine medkristne i menigheten i Filippi for at de ikke skulle gi opp. Synes du ikke at det vanligvis er svært interessant å høre hvordan noen lærte sannheten å kjenne og ble en Ordets tjener? Oppmuntrer du også andre ved å gjøre dem kjent med de erfaringer du har gjort i løpet av mange års trofast tjeneste som en innviet kristen?

6. Hvilken jødisk bakgrunn hadde Paulus?

⁶ I brevet til filipperne kunne Paulus henvise til det liv han hadde levd som en kjødelig jøde. Han sa: «Om noen mener at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer. Jeg er omskåret på den åttende dag, er av Israels folk og Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer i forholdet til loven, så brennende i min iver at jeg forfulgte kirken [menigheten, EN], uklanderlig i min rettferdighet etter loven.» — Filipperne 3: 4—6.

7. Hvorfor la Paulus dette bak seg, og hva vant han ved å gjøre det?

⁷ Med denne bakgrunnen kunne Paulus ha fått del i mange materielle goder sammen med jødene. Men han sa videre: «Det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap . . . Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han — måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!» (Filipperne 3: 7—11) Disse ordene uttrykker en fullstendig tro på Kristus Jesus og de foranstaltninger Jehova Gud har truffet. Unngår du i likhet med Paulus å la ditt liv bli dominert av ønsket om å oppnå en fremtredende stilling eller materiell vinning?

Den rette sinnsinnstilling

8. a) Hva sa Paulus om sitt mål etter at han hadde vært opptatt i tjenesten i lang tid? b) Hvordan kan Paulus’ ord i 1. Korinter 9: 24—27 anvendes på oss?

⁸ Kunne Paulus slutte å jage fram mot målet etter at han hadde tjent Gud i mange år? Han skrev til filipperne: «Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus [seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus, NW].» (Filipperne 3: 13, 14) Han hadde allerede fått et godt ry i den kristne tjeneste. Han hadde utholdt mye, og han skrev disse ordene til filipperne mens han satt fengslet i Roma. Likevel hadde han ikke avsluttet sin tjeneste. Hvis han skulle få den seierspris som var oppnåelig for dem som tjente i den kristne menighet i det første århundre, nemlig «Guds kall oppad ved Kristus Jesus», måtte han fortsette å jage fram mot målet. Dette er det rette syn på den kristne tjeneste, og dette syn har alle modne kristne, enten deres framtidshåp er liv i himmelen eller liv på jorden. Enhver av oss gjør vel i å granske vår egen stilling og vår tankegang for å se om vi virkelig verdsetter den tjenesten vi er blitt betrodd i Guds ordning.

9. Hvilken moden sinnsinnstilling kan vi ha?

⁹ Paulus beskriver de modne kristnes holdning slik: «La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling; og hvis dere har en annen tilbøyelighet i sinnet i en eller annen henseende, så vil Gud åpenbare den ovennevnte innstilling for dere.» (Filipperne 3: 15, NW) En moden kristen innstilling fører til seier i løpet. Hvis vi har en slik innstilling, vil vi følge i Kristi Jesu fotspor. Han fullførte seierrikt den jordiske tjeneste som han hadde fått i oppdrag å utføre. Jesus kunne i en bønn si til sin Far: «Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.» — Johannes 17: 4, 5.

10. Hva mer kan sies om den innstilling Kristus hadde til Jehovas tjeneste?

¹⁰ Hvis vi skal kunne behage Jehova Gud og dermed få seiersprisen, evig liv, må vi ha den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde. Paulus var klar over dette og kom med denne oppfordringen: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus, som, skjønt han var i Guds skikkelse, ikke tenkte på et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det — da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, døden på en torturpæl. Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyet ham til en høyere stilling og i sin godhet gav ham det navn som er over ethvert annet navn.» (Filipperne 2: 5—9, NW) For en enestående fin innstilling Jesus hadde! Kan vi etterligne ham? Det å søke å gjøre Guds vilje i ydmykhet fører alltid til velsignelser. Når et oppdrag blir fullført, bringer det gode resultater.

11. Hva bør de som er åndelig sterke og modne, gjøre?

¹¹ I betraktning av det Paulus skrev, ser det ut til at det var noen i menigheten i Filippi som fremdeles måtte arbeide med å tilegne seg en moden kristen innstilling. Paulus tok initiativet til å oppmuntre og hjelpe dem. I de fleste av menighetene i vår tid er det noen som er sterke i troen, og noen som har visse svakheter. De sterke bør i likhet med Paulus oppmuntre de andre. Kristus Jesus gjorde mye for å styrke dem som hadde et åndelig behov, og han satte derved et eksempel som de kristne bør følge. «Men vi som er sterke, bør bære svakhetene til dem som ikke er sterke, og ikke behage oss selv. Enhver av oss bør behage sin neste i det som er godt for hans oppbyggelse. Måtte nå den Gud som gir utholdenhet og trøst, la dere ha den samme sinnsinnstilling overfor hverandre som Kristus Jesus hadde, slik at dere samstemmig, med én munn, kan herliggjøre vår Herre Jesu Kristi Gud og Far.» — Romerne 15: 1, 2, 5, 6, NW.

12. Hvordan bør vi betrakte den seierspris som Gud vil gi oss?

¹² Paulus styrket romernes tro ved å påpeke at «Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre». (Romerne 6: 23) Jesus sa også mye om evig liv i løpet av sin tjeneste. Evig liv er en storslagen belønning som Gud tilbyr sine tjenere. Gud ønsker at hans tjenere skal ha blikket rettet mot denne seiersprisen. Når vi har det, viser vi sterk tro på hans løfter, samtidig som det ansporer oss til å være trofaste. På våre kristne møter har vi ofte anledning til å snakke om den belønningen Jehova gir dem som er trofaste.

Vi fortsetter å tjene trass i vanskeligheter

13. Hvordan hjelper Bibelen oss til å ha en rett sinnsinnstilling?

¹³ Vi bør bevare en rett sinnsinnstilling. Det vil vise seg å ha uvurderlig stor betydning mens vi fortsetter i vår tjeneste nå i de siste dager. Noen vil kanskje miste sin første kjærlighet, men måtte vi være fast besluttet på at det aldri skal skje med oss. Bibelen hjelper oss i så måte. (Romerne 15: 4) Når vi studerer den, får vi håp. Er du inderlig takknemlig for at Jehova har gitt oss Bibelen, som har så mange beretninger om trofaste tjenere for Jehova?

14. Hvordan bevarte Paulus sin positive innstilling trass i vanskeligheter?

¹⁴ Tenk for eksempel på apostelen Paulus. Hvordan ville vi reagere hvis vi opplevde det han nevner i 2. Korinter 11: 23—28? Hvorfor gav ikke Paulus opp? Fordi han hadde målet i tankene. Vi kan oppleve noe lignende. Men vi må fortsette å jage fram mot målet og den seiersprisen som Gud holder fram for oss. Da Paulus skrev til filipperne, viste han hvilken positiv innstilling han hadde, da han sa at han var fengslet for å forsvare det gode budskap. (Filipperne 1: 7, 16, NW) Han forstod hvorfor han var der. Det er viktig når vi blir utsatt for en slik prøve. Vi vet også at Jehova kan bruke oss til å avlegge et vitnesbyrd til hans pris.

15. a) Hvorfor trengte menigheten i Filippi oppmuntring, og hva sa Paulus for å bygge den opp? b) Hvordan hadde menigheten i Roma reagert på at Paulus ble fengslet?

¹⁵ Filipperne gjennomgikk prøver av samme slag som dem Paulus var utsatt for i Roma. Han skrev: «Dere står i den samme kamp som dere før har sett meg kjempe; og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.» (Filipperne 1: 30) Under disse forholdene kunne Paulus oppmuntre dem gjennom sitt brev. Han sa at det gode budskap var blitt kjent blant dem som var i keiserens livvakt. Det kristne budskap hadde tydeligvis trengt helt inn i keiserens hus, og noen der var blitt innviede kristne. Menigheten i Roma reagerte fint på situasjonen. Det at Paulus ble holdt fengslet, gjorde dem ikke nedtrykt, motløse eller redde. De var isteden travelt opptatt i det arbeid Jehova ville de skulle utføre, og de viste at de hadde enda større mot til å tale Guds ord uten frykt. — Filipperne 1: 12—14; 4: 22, EN.

16. Hva må vi gjøre når vi møter motstand?

¹⁶ Når vi møter motstand, har det stor betydning at vi bevarer enheten i den kristne menighet. Paulus la vekt på enhet og enighet. (Filipperne 1: 27 til 2: 4) Under slike forhold er det viktig at vi gir uttrykk for vår tro overfor hverandre, slik at vi ikke gir opp og slutter å jage fram mot målet. I denne tiden må vi bevare en kjærlig, ydmyk innstilling, gjøre godt mot hverandre og tenke på hverandres beste. — Jevnfør Filipperne 2: 19—21.

Overvinn hindringer

17. Hvorfor bør vi ikke slutte å jage fram mot målet når vi får helseproblemer?

¹⁷ En nær medarbeider av apostelen Paulus var Epafroditus. Som følge av Herrens gjerning ble han syk og var døden nær, men det er ingenting som tyder på at helseproblemene fikk ham til å tape målet av syne. (Filipperne 2: 25—30) I 2. Korinter 12: 7 nevnte Paulus at han selv hadde «en torn i legemet», og siktet muligens til en øyelidelse. Han bad om at den måtte bli tatt fra ham, men på det punktet ble han ikke bønnhørt. Men Paulus hadde målet i tankene, og det hjalp ham til å fortsette å jage fram mot det til tross for fysiske lidelser. Selv om han hadde slike svakheter, fant han en utvei ved Kristi Jesu hjelp. — 2. Korinter 12: 9.

18. Hvordan viste Paulus en fin likevekt med hensyn til materielle ting?

¹⁸ Brevet til Filipperne (4: 11—13) omtaler også livsfornødenheter. Det å lide nød kan utgjøre en prøve for en kristen. Vil han slutte å jage fram mot målet? Eller vil han innta en moden innstilling og arbeide med problemet samtidig som han har en andel i tjenesten? (Jevnfør Apostlenes gjerninger 18: 1—4.) Uansett om Paulus hadde det trangt eller hadde overflod, kom tjenesten først. Når han hadde overflod, benyttet han ikke anledningen til å bruke mye tid til fornøyelser, men han fortsatte å jage fram mot målet og seiersprisen.

19. Hva bør vi gjøre ifølge Filipperne 4: 6, 7 når vi trenger hjelp? Hva vil det føre til?

¹⁹ Paulus nevnte ikke alt det en kristen kan oppleve i sitt liv. Men når det skjer ting som kan gripe forstyrrende inn i tjenesten, bør vi, som modne kristne, vende oss til Jehova i bønn. Det er dette som anbefales i Filipperne 4: 6, 7. Jehova vil da gi oss fred i sinnet og hjelpe oss til å tenke klart og lede oss slik at vi kan overvinne problemene mens vi fortsetter som hans trofaste tjenere. Bønn hjelper oss til å bevare troen og til å fortsette å jage fram mot målet.

20. a) Hvordan blir vi oppmuntret av de eksempler som er satt av trofaste eldre i sannheten? b) Hva bør vi gjøre, og hvorfor?

²⁰ Mange av dem som tilhører menighetene i dag, har tjent Jehova i årevis. De har alle gjennomgått prøver mens de har utført sin tjeneste. Men Jehova har hjulpet dem, så de fortsetter å jage fram mot målet og seiersprisen. Vi er takknemlige mot Jehova for at det i moderne tid er brødre og søstre som ved sin utholdenhet er eksempler for andre, akkurat som det var i det første århundre. Disse er trofaste i tjenesten for Riket, og de fortsetter å ha blikket rettet mot seiersprisen. De som er unge eller nettopp har begynt å følge «veien», vil ha nytte av å undersøke beretningene om apostelen Paulus og trofaste tjenere i menigheten i nyere tid og se hvordan disse har overvunnet sine problemer. (Apostlenes gjerninger 9: 2; Hebreerne 13: 7) Måtte vi alle benytte enhver anledning til å oppmuntre hverandre, slik at vi trofast kan holde ut i den tjeneste vi har påtatt oss, og i enhet fortsette å jage fram mot målet som Jehova har satt opp foran oss. Når vi gjør det, har vi utsikter til å tjene Jehova Gud for evig i lykkelig forening med alle de trofaste. — Filipperne 3: 13—16.

Viktige punkter

□ Hvilken personlig bakgrunn hadde Paulus, og hvordan brukte han den til å oppmuntre sine brødre?

□ Hvordan viser Jesu Kristi og Paulus’ eksempel hvilken innstilling modne kristne bør ha?

□ Hvordan kan vi vise vår enhet når vi møter motstand?

□ Hvorfor må vi fortsette å jage fram mot målet?

[Bilde på side 12]

Kristus Jesus gjorde mye for å styrke dem som hadde et åndelig behov