Julen — for mange en glede og ikke en fare

DET ser ut som om det er noe magisk bare ved ordet jul,» skrev Charles Dickens i sin ungdom. «Smålig misunnelse og uenighet blir glemt . . . Tenk om det kunne være jul hele året.» Det ser ut til at Dickens fant stor glede i julen, og han fortalte det til millioner av mennesker gjennom slike romaner og noveller som A Christmas Carol. På julaften blir denne boken fremdeles lest høyt i mange familier (De forente staters tidligere president Franklin Roosevelt skal ha fulgt denne skikken). Da Charles Dickens døde, var det et barn som utbrøt: «Er Dickens død? Dør julenissen også da?» Men julenissen lever fremdeles i beste velgående i mange barns sinn og hjerte.

Det er ikke bare barn som betrakter julefeiringen som en glede og ikke som en fare. En innflytelsesrik australier ble rørt av det han så gjennom et åpent vindu julaften 1937. En radio stod lavt på, og der satt det en gammel dame med et stearinlys i hånden og hørte på julesanger. Neste jul arrangerte han et utendørs massemøte som ble kalt «Julesanger og levende lys». Det passet godt til australske sommerkvelder, og det ble snart populært flere steder. I dag kommer folk i alle deler av dette landet sammen for å tenne et lys og synge julesanger.

Frans fra Assisi var en virkelig forkjemper for julen. I 1224 holdt han en julegudstjeneste rundt en krybbe og en levende okse og et levende esel, til glede for mange byfolk. Snart ble julekrybben populær, og mange katolske hjem og kirker har fremdeles en slik julekrybbe ved juletider. Aracoeli, en kirke i Roma, har en julekrybbe med et lite barn som er pyntet med gull og juveler. Kvinner kommer med sine barn for å vise dette ’hellige barnet’ ære. Ved siden av krybben er det hauger med brev fra hele verden hvor brevskriverne ber om hjelp og at det må skje mirakler.

I England brukte prins Albert, som var tysk av fødsel, og hans hustru, dronning Viktoria, et juletre da de feiret jul i 1841. Snart ble det tyske Weihnachtsbaum svært populært blant britene. Senere foreslo to anglikanske prester å bruke et juletre og en julekrybbe i St. Paul’s Cathedral i London. Forslaget ble avvist, så kong George V ble bedt om å forsyne katedralen med to trær, og det gjorde han. Siden den gang har krybben og trærne vært en del av desemberbildet der, og andre protestantiske kirker bruker disse symbolene også.

Juleskikkene varierer fra land til land, men julestemningen, som blant annet blir pisket opp av lysene og de eviggrønne trærne, krybbene og julesangene, selskapene og presangene, er noe som mange ikke klarer å stå imot. «Hvor er det barn som ikke synes at julaften er den beste aften i hele året?» spurte historikeren Pimlott. Men hvis mange synes at julen er en slik gledelig begivenhet, hvorfor blir da tanken om fare brakt på bane i denne drøftelsen? Faktum er at julens egentlige opprinnelse gir grunn til bekymring, og at dens virkninger kan være skadelige. Hvordan det?