Er du tilbøyelig til å dramatisere?

«JEG hater deg!» Det hender at ektefeller skriker slike ord til hverandre om og om igjen. Og irriterte mødre roper ofte trusler til barna sine.

Hva er egentlig problemet? Slike mennesker har den svakhet at de har lett for å dramatisere når de blir irritert eller skuffet. På grunn av sårede følelser eller følelsen av utilstrekkelighet har vi syndige mennesker noen ganger lett for å overreagere og si ting som vi egentlig ikke mener.

Et eksempel fra Bibelen

Denne tilbøyeligheten til å dramatisere er ikke av ny dato. Tenk for eksempel på profeten Jona. Først ble han grepet av frykt og ville ikke forkynne Guds advarselsbudskap til ninivittene, men han fikk en lærepenge da han ble slukt av en stor fisk og deretter spydd opp på land. Han forkynte så fryktløst Guds budskap og gjorde ninivittene kjent med at byen ville bli ødelagt om 40 dager. Men ninivittene, fra kongen til den ringeste av hans undersåtter, angret og omvendte seg som følge av Jonas forkynnelse. Da Jehova så dette, ødela han dem ikke. — Jona 1: 1 til 2: 1; 2: 11; 3: 1—10.

Dette ble for mye for Jona. Han følte at han nå ville bli betraktet som en falsk profet. Han sa: «[Jehova], ta mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve.» Senere, da en plante som hadde skygget for ham, plutselig døde, sa Jona igjen til Jehova: «Jeg vil heller dø enn leve.» Ja, profeten dramatiserte situasjonen i den grad at han sa at han foretrakk døden framfor livet. Men Jehova fikk ham på de rette tanker med hensyn til hvorfor ninivittene ble vist barmhjertighet. — Jona 4: 1—11.

Hvorfor vi kan ha denne tilbøyeligheten

I dag er det vanlig å komme med overdrevne ytringer for å «avreagere», som det kalles. De som kommer med uttalelsene, tenker kanskje ikke over hva de egentlig sier, ofte mener de heller ikke det de sier. På den annen side kan det være at de kommer med slike uttalelser for å uttrykke sin uvilje overfor en annen eller for å straffe vedkommende. Uansett hva motivet er, så gjør de bare vondt verre når de gir etter for denne tilbøyeligheten. Det vil sannsynligvis utvide kløften mellom dem og gjøre det enda vanskeligere for dem å forlikes og bli venner igjen. En grunn til det er at selv om den som kommer med en ytterliggående uttalelse, egentlig ikke mener det han sier, vil den han sier det til, kanskje tro at han virkelig mener det. Tenk på hva det kan føre til!

Det kan være stolthet som ligger til grunn for tankeløse overdrivelser. En har kanskje tatt seg nær av noe en annen sa eller gjorde, og synes at det vitnet om mangel på respekt, forståelse eller omtanke. Men uansett hva det er som får oss til å overdramatisere tingene, kan vi spørre: Hva kan vi gjøre for å overvinne denne tilbøyeligheten?

Hvordan vi kan overvinne tilbøyeligheten

Ydmykhet er en stor hjelp. Hvis vi virkelig betrakter andre som bedre enn oss selv, slik Bibelen råder oss til, vil det hjelpe oss til ikke å overdramatisere og komme med heftige utfall når vi blir irritert eller skuffet. — Filipperne 2: 1—4.

Selvkontroll er også til stor hjelp. Selvkontroll får oss til å være tålmodige når vi blir utsatt for prøvelser. Vi er med andre ord langmodige. Ved hjelp av forskrifter og eksempler advarer Guds Ord oss gjentatte ganger mot å miste selvkontrollen. Det sier: «En sindig mann er bedre enn en helt; den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.» (Ordspråkene 16: 32) Det er naturligvis ikke lett å vise selvkontroll når noe går oss imot, men vi vil ha mye igjen for å lære oss til å gjøre det.

Ettersom vi lærer så godt av andres eksempel, skal vi se på Jehova Guds eget eksempel. «I lange tider har jeg vært rolig, har tidd og holdt meg tilbake.» (Jesaja 42: 13, 14) Hvis vi har innviet oss uforbeholdent til Jehova, bør vi ønske å etterligne ham når det gjelder å ’holde oss tilbake’ eller utvise selvkontroll. Denne egenskapen vil uten tvil hjelpe oss til ikke å dramatisere når vi blir irritert.

Uselvisk kjærlighet vil også hjelpe oss til ikke å dramatisere når vi kommer opp i vanskelige situasjoner. Kjærligheten, en frukt av Guds ånd, gir oss den innsikt vi trenger for å forstå hvorfor noen oppfører seg eller snakker på en måte som av og til kan irritere oss. Kjærligheten bærer over med andres svakheter. Ja, «kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den . . . blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. . . . Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt». Kjærligheten gjør alt dette og hjelper oss dermed til ikke å dramatisere når vi blir irritert. — 1. Korinter 13: 4—7.

Bønn vil også hjelpe. Vi kan for eksempel med rette be vår himmelske Far om å få hans hellige ånd. (Lukas 11: 13) Vi kan tillitsfullt be ham om å hjelpe oss til å framelske og legge for dagen åndens frukt, selvbeherskelse, kjærlighet, fred, overbærenhet, vennlighet og så videre. (Galaterne 5: 22, 23) Jehova besvarer slike ydmyke bønner og gir sin ånd til dem som elsker ham. På den måten får vi ytterligere hjelp til å overvinne enhver tilbøyelighet til å dramatisere.

Så lenge vi alle er ufullkomne, kommer vi til å irritere andre eller bli irritert over andre. Men ydmykhet, selvkontroll, uselvisk kjærlighet og spesielt bønn vil hjelpe oss til å komme overens trass i våre feil og svakheter. Det vil også hjelpe oss til å overvinne tilbøyeligheten til å dramatisere.