Nyheter som gir grunn til ettertanke
En bibel uten grammatiske kjønn
«For så høyt har Gud elsket verden at Gud gav sitt eneste Barn, for at hver den som tror på dette Barnet, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Du synes kanskje denne oversettelsen høres merkelig ut. Men det er slik Johannes 3: 16 blir gjengitt i en ny, 192-siders oversettelse av bibeltekster, The Inclusive Language Lectionary, som er utgitt av Kirkenes nasjonalråd i De forente stater.
«Denne boken med bibeltekster prøver å omtale Gud uten kjønnsbestemmelse,» står det i innledningen. For at leseren ikke skal bli «overveldet av hanlige metaforer», bruker oversettelsen slike uttrykk som «Gud min Far og Mor» istedenfor «Far», «Barnet» istedenfor «Sønnen», «Den suverene» istedenfor «Herren» og så videre. Den bønnen Jesus bad den natten han ble arrestert, begynner derfor slik: «Gud min Mor og Far, timen er kommet; herliggjør ditt Barn, så ditt Barn kan herliggjøre deg.» — Johannes 17: 1.
Bruce Metzger, som er professor ved Princeton teologiske seminar, er en av dem som gir uttrykk for at han ikke liker den nye oversettelsen. Han sa: «å forklare at Gud er for opphøyet til å kunne omtales med et bestemt kjønn, er den religiøse lærerens og ikke bibeloversetterens sak.» Det den nye oversettelsen har gjort, er «ensbetydende med omskrivning av Bibelen», tilføyde han. Kirkenes nasjonalråd fant det tydeligvis formålstjenlig å forandre Guds Ord i sitt forsøk på å alliere seg med kvinnenes frigjøringsbevegelse (og å fortsette å ordinere kvinner).
Fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid hadde sine egne oppfatninger og saker å forsvare, og ved å gjøre det gjorde de Guds Ord til intet. Jesus sa til dem: «Dere [har] satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.» Dagens «fariseere» forsøker å gjøre noe lignende. Men deres tilbedelse er ikke mer antagelig for Gud enn fariseernes tilbedelse var den gangen. Jesus sa om dem: «De dyrker [Gud] forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.» — Matteus 15: 6, 9.
«I knipe»
Hva har den velrenommerte Romaklubben å si om framtiden, 12 år etter at den utgav prognosen «Grensene for vekst»? «Siden den gang er alle indikatorer i verden blitt verre, unntatt én: folks forståelse,» sier klubbens formann, Aurelio Peccei. «Folk forstår nå at vi er i knipe.»
Det er selvfølgelig mye som kan få folk til å forstå enda bedre at «vi er i knipe». Peccei sier: «Folk burde vite at situasjonen er svært alvorlig, sett fra en hvilken som helst vinkel — når det gjelder miljøet, fred og krig, arbeidsløshet, samfunnet og verdinormer.» Selv om han mener at «vi har alle de midler som skal til for å rette på forholdene», er han redd folk har altfor stor tillit til det klubben sier. «De tror at vi er klokere enn vi er, at vi har større innflytelse enn vi har, og at vi vet mer enn vi egentlig gjør.»
Men det er én vi kan stole på. Hvem er det? Han som «kunngjør fra først av de siste ting, forutsier det som ikke har hendt», han som sier: «Min plan skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg.» Ja, Jehova Gud har til hensikt å gi menneskeheten en storslått framtid. «Se,» sier han, «jeg gjør alle ting nye.» — Jesaja 46: 10; Åpenbaringen 21: 5.
Vold i familien
«Det egentlige antall barn som blir mishandlet og forsømt hvert år i De forente stater, er høyst sannsynlig minst én million,» står det i en melding som kommer fra landets senter for mishandlede og forsømte barn. The New York Times melder at det i De forente stater er mellom to og seks millioner gifte kvinner som blir slått, og at minst en halv million eldre mennesker blir mishandlet av familiemedlemmer. Det meldes også at «20 prosent av alle dødsfall blant tjenestegjørende politifolk og 40 prosent av skadene» skyldes voldsomme familiekrangler.
Slike tall er blitt så vanlige at mange ikke kan forstå hva de betyr. De viser imidlertid for det første at det mest grunnleggende av alle menneskelige forhold — familien — er i ferd med å gå i oppløsning. For det andre oppfyller de Bibelens ufeilbarlige profeti om at menneskene vil «være egoistiske . . . ulydige mot foreldre . . . ukjærlige og uforsonlige . . . mangle selvbeherskelse, være rå». Den overhåndtagende volden i familien og andre steder i tillegg til andre store problemer rundt om i verden viser at vi lever i de «siste dager» med virkelig «vanskelige tider». — 2. Timoteus 3: 1—3.