Vær på vakt mot overmot!

HVEM ønsker ikke å unngå feiltrinn? Det kan være både pinlig og dyrt for oss å gjøre feilgrep, og det fører også gjerne til ergrelse. Ønsker vi å unngå kjedelige feiltrinn? I så tilfelle må vi passe oss for en egenskap som lett kan føre til at vi begår feiltrinn. Vi må være på vakt mot overmot!

Hva er egentlig overmot? Ifølge Norsk Riksmålsordbok er det en «hovmodig overlegenhetsfølelse (i syn på ell. behandling av andre); anmassende selvsikkerhet». Ja, overmot får et menneske til å ture fram etter eget forgodtbefinnende og motsette seg veiledning og irettesettelse.

Men hvem er det som er overmodig? Er det bare de notorisk onde? Hvem trenger egentlig å være på vakt mot overmot?

Overmodige forfølgere

De som i første rekke fremhever seg som overmodige mennesker, er de som forfølger Guds folk. De vil at andre skal adlyde dem framfor Jehova. Kan noe være mer overmodig?

Den gamle verdensmakt Babylon gjorde seg skyldig i et slikt overmot. Derfor kunngjorde Gud sin dom over Babylon ved sine profeter: «Jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross,» erklærte Gud. Det står også: «Jeg kommer over deg, du uforskammede [overmot, EN, fotnote], lyder ordet fra [Jehova], Allhærs Gud. For nå er dagen kommet for deg, den tid da jeg krever deg til regnskap.» — Jesaja 13: 11, EN; Jeremia 50: 31.

Også i vår tid har lignende overmodige mennesker forfulgt Jehovas vitner. Men det har ikke gått så bra med disse arrogante forfølgerne. Hvor er nå slike overmodige forfølgere som nazisten Adolf Hitler og den beryktede Duplessis i Canada?

Advarende eksempler fra fortiden

Det er imidlertid ikke bare forfølgere av Guds folk som har begått den feil å være overmodige. Det fremgår tydelig av tilfellet med Saul, den første menneskelige konge over Israels 12 stammer i fortiden. Da han opprinnelig ble valgt, var han en beskjeden mann. Ja, da han skulle føres fram for dem som deres konge, hadde han gjemt seg bort. (1. Samuelsbok 10: 17—24) Men på grunn av den særdeles ærefulle stilling han fikk, begynte han etter hvert å ta seg selv altfor høytidelig. Og hva førte så det til? Han gjorde seg skyldig i den ene overmodige handlingen etter den andre.

Det første tilfellet inntraff under krigen mot filisterne. Profeten Samuel hadde avtalt å treffe Saul på et bestemt tidspunkt for å frembære et offer til Jehova. Men da situasjonen lot til å tilspisse seg og Samuel uteble, foretok Saul i sitt overmot offerhandlingen selv. Hvilke følger fikk dette? Jo, han fikk beskjed om at hans overmodige handling ville koste ham kongeverdigheten! — 1. Samuelsbok 13: 5—14.

En tid etter dette befalte Jehova at Saul skulle hevne det svikefulle angrep amalekittene hadde rettet mot israelittene da de var på vandring i ørkenen. Saul skulle utslette Amalek, men på grunn av griskhet sparte han det beste av amalekittenes småfe og storfe og påstod senere at folket hadde tatt vare på disse dyrene for å ofre dem. Han sparte også amalekittkongen Agag. På grunn av denne overmodige handelmåten sa Samuel til Saul: «Fordi du [overmodig] har forkastet [Jehovas] ord, har han forkastet deg som konge.» (1. Samuelsbok 15: 1—23) For en pris han måtte betale for sitt overmot!

Et annet advarende eksempel har vi i den hovmodige kong Ussia eller Asarja. Han gikk inn i Jehovas tempel for å ofre røkelse uten å være berettiget til det. Hva førte så det til? Jo, Ussia ble slått med den fryktede sykdommen spedalskhet på grunn av sin overmodige handling. Ja, Jehova «rammet ham. Siden hadde kong Ussia denne hudsykdommen til sin dødsdag». (2. Kongebok 15: 5; 2. Krønikebok 26: 16—23) For en kraftig advarsel dette utgjør mot å være overmodig!

Ta Bibelens formaninger alvorlig

Mennesker som har forfulgt Jehovas folk, og til og med noen av dem som har vært innviet til Gud, har gått i den fellen at de er blitt overmodige. Men hvordan er det med oss i vår tid? Faren for å bli overmodig er fremdeles til stede. På grunn av nedarvede, syndige tilbøyeligheter, fristelser fra denne onde verden og det som Satan «har i sinne», trenger vi alle å være på vakt mot å handle overmodig. — 2. Korinter 2: 11; Salme 51: 7; 1. Johannes 2: 15—17.

Jehova Gud gir oss i sitt Ord kjærlige advarsler mot overmot. Det står for eksempel: «Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.» (Ordspråkene 11: 2) Kong David forstod faren ved å være overmodig og bad denne forstandige bønn: «Ja, vern din tjener mot skammelige synder [overmodige handlinger, NW], så de ikke får makt over meg. Da kan jeg være . . . frikjent for store overtredelser.» — Salme 19: 14.

Stolthet fører til overmot

Hvis vi skal unngå å bli overmodige, må vi vokte oss for å bli stolte. Du husker kanskje at Saul til å begynne med var beskjeden da han ble valgt til konge over Israel. Men det fortsatte han ikke med å være. Han opptrådte overmodig ved flere anledninger, og i minst ett tilfelle var det stolthet som fikk ham til å begå en overmodig og ond handling.

Ved en anledning hørte Saul at Israels kvinner sang: «Saul slo tusener, men David har slått titusener.» Dette såret Sauls stolthet så sterkt at han begynte å se på David med mistenksomhet og misunnelse. Ja, Saul begynte å forfølge David, fast besluttet på å rydde ham av veien. I stolthet og raseri utryddet Saul også 85 prester og Nobs menn, kvinner og barn — og dette gjorde han bare fordi en fra denne byen hadde vist vennlighet mot David. — 1. Samuelsbok 18: 6—9; 21: 1—10; 22: 16—19.

Saul fortsatte med sin stolte og overmodige handlemåte og begikk til slutt selvmord. (1. Samuelsbok 31: 4) For et tragisk endelikt for en mann som en gang hadde vært et beskjedent menneske!

Måtte vi unngå den overmodige handlemåte som Saul og Ussia fulgte. La oss heller gi akt på Bibelens veiledning og dra nytte av de advarende eksempler vi finner i Guds Ord. (Romerne 15: 4) La oss også være forstandige og framelske beskjedenhet, en egenskap som blir behandlet i de etterfølgende artikler. Denne egenskap, som harmonerer med gudsfrykt, vil hjelpe oss til å unngå overmot, en egenskap som bunner i stolthet og synd.