Hvor er det blitt av ærligheten?

ET BESTEMT firma i USA måtte innstille sin virksomhet. Dette var en frøforretning som hadde bestått i over 60 år. Dens agenter var gutter og piker som skrev og bestilte frø, solgte dem til sine naboer og sendte en viss del av pengene tilbake til firmaet. Hvorfor gikk det ikke lenger? Fordi barneagentene var uærlige. Altfor mange av dem unnlot å returnere frøpakkene eller beholdt de pengene de fikk når de solgte dem.

Hvilken konklusjon vil du trekke av den omstendighet at en forretning som baserte seg på barns ærlighet, kunne bestå i 60 år, men nå var nødt til å nedlegge virksomheten? Virker det ikke som om barn ikke er så ærlige nå som de var før? Men det er ikke bare barna som er mer uærlige. Middelaldrende mennesker kan fremdeles huske en tid da de trygt kunne gå fra huset sitt ulåst eller sette igjen en sykkel på fortauet uten at den ble stjålet. De fleste steder er det ikke lenger slik.

I en undersøkelse som ble foretatt av tidsskriftet Psychology Today, innrømmet de fleste av de flere tusen som besvarte spørsmålene, at de var uærlige i mindre eller større saker. Hele 93 prosent innrømmet at de av og til overskred fartsgrensene, 68 prosent hadde tatt kontorrekvisita eller andre saker, 67 prosent hadde fusket når de hadde hatt mulighet til det, ved eksamener eller i skoleoppgaver, og 45 prosent hadde vært utro mot sin ektefelle. Mange hadde gitt uriktige opplysninger i sine selvangivelser eller unnlatt å fortolle tollpliktige varer. Mange hadde uten tillatelse brukt telefonen på sitt arbeidssted til fjernsamtaler eller misbrukt en utgiftskonto.

Hva skyldes all uærligheten?

Det blir oppgitt mange mulige årsaker til at uærligheten florerer. Her er noen av dem:

Foreldrenes eksempel: Når den omtalte frøforretningen skrev til foreldrene til de barna som skyldte penger, kom det ofte brev tilbake med omtrent følgende innhold: ’Dere driver stort. Dere trenger ikke disse pengene, og dere prøver bare å utnytte mitt barn.’ Det er ikke vanskelig å forstå hvor disse barna lærte å være uærlige.

Fordi det er lett: I forbindelse med den ovennevnte undersøkelsen skrev en student: «En føler alltid at en er under press, at en må gjøre det godt og få gode karakterer, og selv om jeg er forberedt til en eksamen, kan det godt tenkes at jeg fusker likevel. . . . Studentene fusker åpenlyst, og mange lærere gjør lite eller ingenting med det. Kort sagt: Jeg gjør det fordi jeg kan slippe heldig fra det.»

Fattigdom: Utvilsomt er også fattigdom — eller frykt for fattigdom — en årsak til mange tyverier og mye bedrag, selv om folk stort sett antagelig var ærligere i de vanskelige årene før krigen til tross for utbredt fattigdom. Og mange uhederlige mennesker er langt fra fattige. Fra Japan berettes det om en gruppe menn som ble tatt i å snyte et jernbaneselskap. De hadde funnet ut hvordan det var mulig å betale litt mindre enn de skulle for reisen hjem etter en dag på golfbanen. Snøt de på grunn av fattigdom? Neppe. En av bedragerne var direktør i sin bedrift.

Griskhet: En petitjournalist skrev: «Dette uhemmede pengebegjær ligger til grunn for de fleste av landets moralske problemer.»

Dårlige eksempler: Den samme journalisten skrev: «Hvis du vil, kan du bare se på våre ledere. Våre kongressmenn lar seg ’smøre’ og underholde av tvilsomme ’biinntekter’ i en slik utstrekning at disse som så fint kaller seg ’offentlighetens tjenere’, er uanstendig rike og oppnår fete pensjoner. Og hvordan er det med våre industriherrer? Røverhøvdingene er ikke en utdødd rase. Det finnes knapt den industrifyrste som ikke har tjent store penger ved å snyte Amerika.»

En uærlighetens atmosfære: Vi siterer fra en rapport i bladet Newsweek: «Mange av de amerikanere som klager høylytt over hvitsnippforbrytere, er i realiteten småskurker selv. Fattige amerikanere gjør seg skyldige i trygdemisbruk, og de med middels store og høye inntekter fører ligningsmyndighetene bak lyset med mangelfulle opplysninger i sine selvangivelser. ’Alle er delaktige i det som foregår.’»

Hvordan ser du på uærlighet — uansett hva årsakene kan være? Liker du at noen lyver for deg eller bedrar deg? Gleder du deg over å betale høyere forsikringspremier på grunn av utbredt forsikringssvindel eller høyere priser på grunn av butikktyverier og fordi butikkansatte nasker eller forgriper seg på betrodde midler? Ville du samtykke i at din ektefelle bedrog deg? Sannsynligvis ikke. Men det er slike forhold som rår i vår tid, og vi berøres alle av det på en eller annen måte. Hvem kan du stole på i en slik verden? Behøver det å være slik?