Nyheter som gir grunn til ettertanke
En merkelig forening
Det foregår nå en underlig forandring i forholdet mellom kristenheten og jødedommen. Etter at disse partene har vært fremmede for hverandre i hundrevis av år, er et vennskapsbånd nå i ferd med å knyttes dem imellom. Flere og flere kirkesamfunn forlater det syn at Gud har forkastet Israel, og også det syn at jødene må gå gjennom Jesus for å komme til Faderen. «Dette forunderlige omslaget finner sted både blant protestanter og blant katolikker og på begge sider av Atlanteren,» sier Paul M. Van Buren, en ansett teolog ved Temple universitet i Pennsylvania.
Til og med fundamentalistiske og evangeliske grupper godtar og støtter jødiske ledere. Israels statsminister har tatt imot og hatt samtaler med evangeliske predikanter og baptistpredikanter. «Den evangeliske høyrefløyen føler seg tiltrukket av Israel og tror at alt Israel gjør, må støttes, siden Gud er på Israels side,» sier Timothy Smith, som er professor i teologi ved Johns Hopkins universitet, ifølge The New York Times.
Mange synes nok at en slik imøtekommenhet er av det gode. Men kan den være til virkelig gagn dersom utgangspunktet er galt? Jesus sa til sine jødiske tilhørere: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Johannes 14: 6) Apostelen Paulus gjorde det også klart at det ikke er gjennom menneskelagde kompromisser, men bare gjennom Kristus at de to partene kan bli forent. «For Kristus selv er vår vei til fred. Han har skapt fred mellom oss jøder og dere hedninger ved at han gjorde oss alle til én slekt, idet han brøt ned foraktens mur, som tidligere skilte oss.» — Efeserne 2: 14, Nytt liv.
«Menneskene har glemt Gud»
Den landsforviste sovjetiske forfatteren og nobelprisvinneren Aleksandr Solsjenitsyn gav en treffende beskrivelse av årsaken til at åndeligheten er i tilbakegang verden over, da han holdt sin takketale for Templeton-prisen for 1983 i Buckingham Palace. Han sa: «Hvis jeg ble bedt om kort å trekke fram det som i første rekke karakteriserer hele det 20. århundre, kunne jeg heller ikke her komme på noe mer presist og treffende enn nok en gang å si: ’Menneskene har glemt Gud.’ Svakhetene ved den menneskelige samvittighet, som er blitt berøvet sin guddommelige dimensjon, har vært en avgjørende faktor i forbindelse med alle de største forbrytelsene i dette århundre. Den første av disse var den første verdenskrig, og mange av våre nåværende vanskeligheter kan spores tilbake til den.»
Solsjenitsyn merket seg at de «samme feil og mangler» har vært en del av samfunnet i tiden fra den annen verdenskrig og fram til nå, og sa videre: «Dagens verden har nådd et stadium som hvis det var blitt beskrevet for folk i tidligere århundrer, hadde fått dem til å rope: ’Dette er apokalypsen!’»
Siden den første verdenskrig har menneskeheten befunnet seg i det Bibelen kaller «de siste dager» — en tidsperiode som kjennetegnes av at menneskene ’i det ytre har gudsfrykt’ men fornekter dens kraft’. (2. Timoteus 3: 1, 5) Hva fører dette til? I en periode av det gamle Jerusalems historie sa Gud en gang til denne byen: «Du glemte meg og satte din lit til løgn.» I likhet med denne åndelig forfalne byen i gammel tid står kristenheten og hele resten av denne ugudelige verden like overfor den visse ødeleggelse. — Jeremia 13: 25.
Er du en venn?
«Den største myten som finnes om vennskap, er at det er noe som utvikler seg av seg selv, uten at en behøver å gjøre noe for det,» sier Eugene Kennedy, professor i psykologi ved Loyola universitet i Chicago og forfatter av mange bøker om menneskelig atferd. Ifølge U.S. News & World Report sier han også: «Folk vet ikke riktig hvordan de skal gå fram for å få seg venner, for vårt samfunn har lært dem at de ved å søke sitt eget beste vil bli fremgangsrike og lykkelige.»
«Det er en større lykke å gi enn å få,» sa Jesus. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Når du uselvisk gir av dine ressurser, din tid og din oppmerksomhet, og særlig i kristen virksomhet, vil du bedre være i stand til å bli en venn og til å få «venner [som er] mer trofaste enn en bror». — Ordspråkene 18: 24.