Hvilket navn bruker du på Gud?

Vet du hvilket navn Bibelen bruker oftere enn noe annet navn? Mener du at det er David? Abraham? Jesus?

Hvis det var noen av disse navnene du tenkte på, vil du sikkert finne denne artikkelserien svært interessant, for det mest betydningsfulle navn i Bibelen blir brukt oftere enn alle disse navnene til sammen.

EN RELIGIØS publikasjon peker på at når en sier til noen at en elsker vedkommende, bruker en vedkommendes navn. En sier ikke: «Jeg elsker deg, mann.» Eller: «Jeg elsker deg, kvinne.» Nei, en sier: «Jeg elsker deg, John.» Eller: «Jeg elsker deg, Margaret.» Så blir det stilt dette spørsmålet: «Hvilket navn kan du gi Gud for å gjøre ham mer personlig og nær?»

Dette spørsmålet blir drøftet på en hel side uten at det navn som Gud har gitt seg selv, blir nevnt en eneste gang. Til slutt sies det: «Det kommer an på deg hvilket navn du skal velge å bruke på Gud i all fortrolighet.» Men ville det ikke være bedre å bruke det navn som Gud selv har valgt, og som brukes tusener av ganger i Bibelen?

Har Gud virkelig et navn?

Ja, det har han. På hebraisk og gresk, som er de språkene Bibelen opprinnelig ble skrevet på, sikter ordet «gud» ikke alltid til den sanne Gud. Som på norsk kan det brukes om falske guder og idoler. Hvordan skulle en da kunne skille den sanne Gud og Skaper ut fra menneskelagde guder? Ved å bruke hans personlige navn. Men det er mange som ikke kjenner Guds navn, og det er bare få som bruker det i dag.

Det er også sannsynlig at du aldri har sett Guds navn i din egen bibel. Hvorfor ikke? Fordi de som oversatte Bibelen til forskjellige språk, har forandret det. De har kanskje ikke vært enig med de bibelskribentene som Gud inspirerte til å bruke dette navnet tusener av ganger i de hebraiske skrifter.

I den norske oversettelsen av 1978 og i oversettelsen av 1930 forekommer ikke Guds navn de nesten 7000 ganger som det forekommer i de hebraiske skrifter, men bare i fotnoten til henholdsvis 2. Mosebok 3: 14 og 2. Mosebok 3: 15, hvor formen «Jahve» benyttes. Oversettelsen av 1904 bruker her formen «Jehova». Det finnes andre oversettelser som ikke bruker Guds navn i det hele tatt. Oversetterne har fjernet Guds navn fra hans egen bok!

Dette NAVNET var tydeligvis mer betydningsfullt enn de ordene oversetterne erstattet det med. Noen oversettelser gjengir derfor Guds navn med «HERREN» trykt med bare store bokstaver der hvor dette navnet forekommer i den hebraiske grunntekst. Dette er tilfellet med den danske oversettelsen av 1931. I den norske oversettelsen av 1978 og i oversettelsen av 1930 er Guds navn gjengitt med «Herren», «Gud» og «Israels Gud» og noen ganger med det personlige pronomenet «han».

Enten du har sett Guds navn, Jehova, i din bibel eller ikke, stod det i den hebraiske grunnteksten. To tyske bibelkommentatorer, Keil og Delitzsch, peker på at uttrykket «Jehova Elohim» (Jehova Gud) forekommer 20 ganger i færre enn 50 vers i 1. Mosebok, kapitlene 2 og 3. De sier at «det blir brukt med spesielt ettertrykk, for å fremheve det faktum at Jehova er virkelig Elohim» eller Gud. — Commentary on the Old Testament av Keil og Delitzsch, 1973, bind I, sidene 72, 73.

Navnet Jesus betyr i virkeligheten «Jahs [Jehovas] frelse». Og når du sier «halleluja», uttaler du i virkeligheten en forkortelse av Jehovas navn i poetisk form. Hvis du slår opp i en ordbok, for eksempel Norsk Riksmålsordbok, på ordet «halleluja», vil du se at dette uttrykket betyr ’lovsyng eller lovpris Jahve eller Jehova’.

Husk at Jehova er Guds eget navn. Det er det navnet HAN ønsker å bli kjent under. Har du lyst til å få vite hvordan bruken av dette navnet kan øke din verdsettelse av Gud og hans hensikter? Det er dette som vil bli drøftet i den neste artikkelen