Misjonærene fra Gilead-skolen — helt annerledes!
JEHOVAS VITNER er annerledes! Det ble understreket gjentatte ganger søndag 11. september 1983 ved avslutningshøytideligheten for den 75. klassen som gikk ut av Selskapet Vakttårnets bibelskole Gilead. De 2023 som var til stede, lyttet oppmerksomt da hver taler oppfordret de uteksaminerte misjonærene til å fortsette i sin spesielle stilling som lojale representanter for Jehova Gud.
Ordstyreren, Karl F. Klein, gjorde det i sine innledende bemerkninger klart at Jehovas vitner virkelig er annerledes. «Svært få religiøse organisasjoner i De forente stater sender ut misjonærer på den måten Jesus sa vi skulle,» sa han. (Matteus 28: 19, 20) Og han sa at de få som sender ut misjonærer, vanligvis får dem til å konsentrere seg om verdslige, økonomiske og sosiale spørsmål, eller at misjonærene blir politiske aktivister eller legemisjonærer. «De få som virkelig forkynner,» sa Klein, «har ikke noe å si om betydningen av Jehovas navn eller om det gode budskap om Riket.» «Men det er ikke tvil om at alle Jehovas vitner blir lært opp til å forkynne om Guds rike,» tilføyde han, «og det lærer en særlig på misjonærskolen Gilead.»
L. A. Swingle, et annet medlem av Jehovas vitners styrende råd, pekte på hvor vakker klassen var — særlig åndelig sett. «I våre øyne og i Jehovas øyne,» sa bror Swingle til elevene, «er dere en vakker gruppe vitner, nå som dere avslutter deres opplæring her og reiser til deres tildelte distrikter på de mest fjerntliggende steder på jorden.»
Lærerne gav også elevene noen ord med på veien. U. V. Glass pekte på at Jesaja, i kapittel 49, vers 2, sammenlignet seg selv med en spiss pil. Han minnet elevene om at de hadde fått en god opplæring og var godt forberedt, og at de kunne være et utmerket våpen i krigerkongen Jesu Kristi hånd. Læreren J. Redford oppfordret elevene til å leve opp til sitt gode navn — Gilead-elever — ved å avlegge et stort vitnesbyrd i de landene de skulle bli sendt til.
C. W. Barber, et medlem av det styrende råd, gav elevene en sterk følelse av hvor viktig det er å ta oppgaven alvorlig. Taleren R. Wheelock pekte på hvilke gode resultater tidligere misjonærer hadde oppnådd ved å følge Jesu Kristi eksempel.
L. K. Greenlees, som også er et medlem av det styrende råd, sammenlignet elevene med fortidens gibeonitter, som var fast besluttet på å tjene Jehova. Han sa: ’Bestem dere for å være lik disse gibeonittene. Sett deres oppgave høyt og ta dere flittig av den.’
Høydepunktet på formiddagens program var den talen som ble holdt av F. W. Franz, Selskapet Vakttårnets president og Gilead-skolens rektor. Han talte over temaet «En tid til å skinne», og han henledet oppmerksomheten på det at elevene allerede hadde skint som pionerer i vitnearbeidet. Han sa: «Fordi de har gått på Gilead-skolen, har de fått en slik opplæring at de er bedre rustet enn noen gang til å gå ut og la sitt lys skinne og til å vise hvilket mektig redskap Gud har i Vakttårnets bibelskole Gilead.» Elevene mottok sine eksamensbevis under stor applaus.
Ettermiddagsprogrammet var det elevene som stod for. Etter å ha besvart spørsmålene på Vakttårn-studiet fremførte de et musikkprogram med temaet «Lovsyng Jehova overalt på jorden». Det viste i store trekk historien til den musikken Jehovas vitner har brukt i løpet av de siste 100 år, og hvordan de virkelig har vært forskjellig fra verden — også når det gjelder de melodiene og tekstene de har brukt.
Elevene spilte så et skuespill basert på Bibelen, og det avsluttet programmet. Fylt av glede over å kunne bli brukt av Jehova på denne spesielle måten og etter å ha bedt en takkebønn og bedt Jehova om hans velsignelse, drog de 38 elevene av gårde — ivrige etter å reise til de 17 landene som de skulle bli sendt til.